Sommerferien har så smått begynt å banke på døren for de aller fleste av oss. Her i Dust of Daylight-redaksjonen tar begge redaktørene sommerferie fra og med i dag og det vil si at i de tre neste ukene kun blir oppdateringer fra vårt rikholdige arkiv på Facebook-siden og på Twitter-kontoen vår. Men hverken redaktørene eller de andre skribentene er villig til å dra avgårde til fjern og nær uten å ha kommet med noen skikkelige albumanbefalinger fra det første halvåret av 2014.
Så derfor, i helt vilkårlig rekkefølge, men med linker til anmeldelser, kjøp og streaming, Dust of Daylight-redaksjonen sine 18 mest anbefalte album så langt i 2014.
Drive-By Truckers – English Oceans
Sjefredaktøren skrev følgende om årets utgivelse fra DBT:
“English Oceans er Hoods nye favoritt etter Decoration Day. Cooley mener det er det beste de har laget. De sier selv at man må være litt forsiktig med å hevde det om nye plater, siden det kan komme tilbake og bite dem i ræva når man får det litt på avstand. Men jeg tror jeg vil hevde at dette er Truckernes jevneste plate både musikalsk og låtskrivermessig. Jeg er så dypt og inderlig forankret i Southern Rock Opera og The Dirty South at jeg ikke kan rikke på de platene, men velger vel heller å utrope dette til en soleklar kandidat til årets album.”
Les vår anmeldelse og les vår konsertanmeldelse fra London – Kjøp fysisk format – Streaming
The Delines – Colfax
Willy Vlautins bandprosjekt av året heter The Delines og det strålende albumet Colfax som kom ut i slutten av april, har dessverre ingen av oss i redaksjonen rukket å anmelde ennå. Men vi er ikke snauere enn at vi anbefaler albumet på det sterkeste og hvis du vil lese litt om plata kan du sjekke ut musikkbloggen til Ole Morten Wilhelmsen – han skriver bl.a. følgende om Colfax:
“…uttrykket er så stemningsfullt og ektefølt dystert, vakkert, skummelt og samtidig helvetes deilig, at jeg bare sitter her å drømmer meg inn i rollene Amy Boone`s stemme tryller frem gjennom tekstene og sangene ført i pennen av en utrolig inspirert Willy.”
Ikke anmeldt på DoD – Kjøp fysisk format – Streaming
Rosanne Cash – The River and The Thread
Årets første ordentlige albumutgivelse i januar var en ordentlig innertier. Rosanne Cash gjør sitt beste album noensinne og det manglet ikke på superlativene da Rune fikk skrive noen ord om denne rett etter nyttår.
“Som helhet så står den som en bauta av gjennomført kvalitet vi sjelden hører maken til. Dette er et ekte mesterverk, og Rosanne selv har sagt at om hun aldri igjen vil nå dette nivået, så er det greit – for hun har blottet seg selv og sin sjel på en måte hun aldri før har gjort, og laget den beste platen hun hadde i seg.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Susan Cattaneo – Haunted Heart
Susan Cattaneo har nok vært et ukjent navn for mange av oss, men Pål Hilmar har hatt et godt øye til damen i flere år. Når Cattaneo nå har tatt steget bort fra drømmen om Nashville og heller laget den musikken hun selv vil lage, så har resultatet blitt et album som er umulig å ikke elske. Pål Hilmar skrev følgende tilbake i februar:
“At Susan Cattaneo endelig har valgt å stole på egen smak og kastet vekk planene om å bli countrystjerne i Nashville, gjør henne som artist uendelig godt. For meg er dette årets beste plate så langt. En plate som har alt. Stemmen, uttrykket, fengende låter, sterke tekster, en stjerneproduksjon, og jaggu er også platecoveret elegant! Susan Cattaneo, jeg er herved en stor fan!”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Caleb Caudle – Paint Another Layer On My Heart
Dette ferske albumet har allerede rukket å bli en stor favoritt hos mange av de utenlandske musikkmagasinene og bloggene vi vanligvis leser og lærer fra. Albumet har det til de grader blitt en minst like stor favoritt hos undertegnede også og jeg anmeldte albumet da det kom ut tidligere denne uken.
“Caudle har jobbet knallhardt langs veien de siste to årene, han har delt disse låtene med publikum over hele USA og funnet ut hva som fungerer. Resultatet er et album helt blottet for noe annet enn pur førsteklasses amerikansk musikk anno 2014.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Hurray For The Riff Raff – Small Town Heroes
New Orleans bandet kom i vår med oppfølgeren til gjennombruddsalbumet Look Out Mama fra 2012. Terje skrev en liten anmeldelse om Small Town Heroes og hadde blant annet følgende å si om årets verk fra Alynda Lee Segarra og gjengen.
“Av og til er det noe med musikk som treffer en stakkar midt i hjerterota. For meg er New Orleans-bandet Hurray for the Riff Raff et godt eksempel. Å sette på en Hurray for the Riff Raff plate er som å sette seg inn i en tidsmaskin med destinasjon langt tilbake i tid. Kall det gjerne amerikansk folkemusikk med spor av blues, country og New Orleans. Det er tradisjonsmusikk i møte med 2014 det er snakk om her.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Rainmakers – Monster Movie
Eddie sørget for at The Rainmakers fikk en solid anmeldelse her på bloggen med deres siste album, Monster Movie. Bandet fra Kansas City, Missouri, som vi har elsket her i fjellandet Norge siden første gangen de på 80-tallet slapp løs regnbygene sine over oss, er tilbake på rockekjøret i år.
“Vokalist og låtskriver Bob Walkenhorst varslet på forhånd en stor, stygg og bråkete skive – etter å ha lyttet til skiva blir oppsummeringen at det er en sannhet med modifikasjoner. Men selv om det ikke er en 100% balls to the walls rockeskive er dette en solid regnbyge i Rainmakers katalogen med alle kvalitetene vi er vant med .”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Rod Picott – Hang Your Hopes On A Crooked Nail
Vår gode venn Rod Picott kom i vinter med en etterlengtet oppfølger til albumet Welding Burns fra 2011. Hang Your Hopes On A Crooked Nail er bare nok et bevis på at Picott er en av vår tids aller sterkeste låtskrivere når det kommer til å fortelle historiene til de hardtarbeidende håndverkernes hverdag.
“Platens senter er «Where No One Knows My Name», som på mange måter fungerer som en nav for resten av låtene, og oppsummerer hva alt dette handler om. En mastodont av en låt, som jeg har spilt igjen og igjen og igjen de siste ukene.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
John Fullbright – Songs
John Fullbright overbeviser stort på det vanskelige andrealbumet. Et jevnere album og mer solid håndverk enn det Fullbright leverer denne gangen må vi se langt i mange retninger etter. Han overbeviste også stort på årets Bergenfest der han stod for kanskje den aller beste konserten i løpet av hele festivalhelgen.
“Fullbright sine tekster er et meget solid håndverk og selv er han overbevist om at den dagen han oppdaget Townes van Zandt og hans tekster og musikk, var den dagen han bestemte seg for å ta låtskriving veldig seriøst.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Barzin – To Live Alone In That Long Summer
Pål Hilmar uttrykte sin begeistring for dette følelseladde og vakre albumet fra kanadiske Barzin som dukket opp mot slutten av vinteren, akkurat i tide til å ta oss gjennom våren og forsommeren så lett som på en svales vinger.
“«To Live Alone In That Long Summer» er en lett, sorgtung, mørk og lys affære som vekker ett og annet i meg. Noe som river og sliter på en forsiktig måte. Det er lenge siden jeg har hørt et så svevende lydteppe, en så lys melankoli, som allikevel er full av sorg. Lys og varme, mørke og kulde, se, der er jeg i gang igjen.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Doug Paisley – Strong Feelings
Nok en kanadisk låtskriver på listen, Doug Paisley gav ut det strålende albumet Strong Feelings og viste verden at han hadde så mye mer å fortelle oss enn det han fikk sagt forrige gang han var plateaktuell, tilbake i 2010.
“Strong Feelings er en fortsettelse av den renessansen Paisley har gitt 70-tallets amerikanske folkrock på sine to forrige album, samtidig er han i konstant bevegelse og tråkker opp sine egne stier. Resultatet er et album som kompromissløst dæljer løs på følelser og sinnsstemning på en måte som bare folkrock og country kan.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Ikke på streaming
Humming People – City Of Lost Men
Norske Humming People har fått svært lite presseoppmerksomhet for sitt album av året City of Lost Men. Det er i grunnen ganske så snålt med tanke på at de har en aldri så liten radiohit med låten “Silver Spoon”. Vi er de første til å beklage at vi ikke har fått gjort noe anmeldelse av dette geniale norske albumet så langt i år, men kanskje holder det å si at selveste Emmylou Harris synger på låten “Lost Men”?
“– Dette er stas for oss unge gutter. Vi er fans av henne, og å få med ei som har sunget med så mange andre, at hun er med på vår plate, er stort. Hun har litt mer livserfaring, og gir dybde. Det var noe som stemte, sier sangeren Joakim Hansen Solbakken.” – Dagsavisen
Ikke anmeldelt på DoD – Kjøp fysisk format – Streaming
The Far West – Any Day Now
Dette bandet er en skjult liten perle av et orkester i den store alt.country og americana verdenen. Vi forsøker å gjøre det beste vi kan for å fram slike band i rampelyset og her i vinter gjorde Rune et forsøk på å løfte The Far West sitt siste album til nye høyder med sin anmeldelse.
“Hele platen føles som en reise gjennom et litt støvete USA, der man møter mennesker på sin vei som har både lykkelige og ulykkelige historier å fortelle. The Far West trekker veksler på en rik musikkhistorie, og selv med et lydbilde så solid forankret i genuin alt.country, så er dette akkurat så americana som sjangernavnet skulle tilsi.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Sturgill Simpson – Metamodern Sounds In Country Music
Countryens redningsmann har han blitt kalt. Hvem trenger å reddes når artister lager slike album som Simpson har gjort denne gangen? Et psykedelisk dagsritt på en god hest, med spisse boots og en drøm av en countryplate.
“Det blir ikke gitt ut mange countryplater i løpet av ett år som bærer med seg arven etter legendene og som samtidig er med på å blåse nytt liv i den rotekte delen av sjangeren. Metamodern Sounds In Country Music gjør det. I tillegg skaper Sturgill Simpson noe nytt og eget, og det må man jo om man vil skape seg en karriere innen kunst og musikk.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Pete Molinari – Theosophy
Jeg tror ikke så mange der ute er klar over hvilken fantastisk sommerplate Pete Molinari har laget med Theosophy. Fundamentert på sekstitalls-sound som vanlig, men denne gangen med så mye lyst og glede og friskhet at det går nesten rundt for en stakkars musikkelsker.
“På Theosophy har han fått hjelp av et stjernelag med musikere, teknikere og produsenter – og har på alle måter rendyrket sitt eget sound og laget en plate som er så retro at den musikalsk ikke hadde gjort seg bort om han spilte den inn i Sun Studios tidlig på 60-tallet, og samtidig er den så moderne og frisk i lydbildet at den helt naturlig passer inn i 2014”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Willie Watson – Folk Singer Vol. 1
Willie Watsons første soloalbum heter Folk Singer Vol. 1 og det med god grunn. Jan Kristoffer var særdeles godt fornøyd med å ha tilbake Watson i god gammel form etter at han forlot Old Crow Medicine Show for snart tre år siden.
“Watson sitt debutalbum som soloartist har fått titlene «Folk Singer vol. 1″, og er et sårt etterlengtet album for de av oss som savna Watson sin særegne stemme, og lett gjenkjennelige old-timey gitarstil på Carry Me Back. Tittelen, «Folk Singer», holder det den lover: Plata inneholder tradisjonelle amerikanske sanger, eller obskure klassikere.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
Lee Bains III & The Glory Fires – Dereconstructed
Lee Bains og resten av gjengen har fulgt opp sensasjonsalbumet fra 2012 med et monster av en rockeplate. Vår mann Johnny W. hadde følgende å si om Reconstructed.
“Med andre ord så har Lee Bains III & the Glory Fires levert et oppfølgeralbum som har en like feit, skitten og deilig lyd som debuten, de har definitivt melodier her som holder det samme skyhøye nivået, og riffene er så stilige at det bare er å krysse av på sjekklista asap. Gutta har overgått seg selv, og det er faenmeg litt av en prestasjon. Jeg bøyer meg i støvet.”
Les vår anmeldelse – Kjøp fysisk format – Streaming
American Suitcase – Lighthours
Sommerens store norske sommerplate kom allerede i vinter og vi lot vår mann i Furulia, Pål Hilmar Sollie, få lov til å gjøre en anmeldelse så han kunne få tine opp forfrosne tær og fingre og glede seg til ferietid og sol.
“Jeg sitter på brygga og fisker krabber med hyssingsnøre, mens jeg ser de andre sakte komme gjespende ut av sommerhuset. Sola steker, om en halvtime skal jeg opp til verandaen og spise ristet loff med egg og majones. Så skal jeg legge meg i hengekøya, ta med meg den bærbare musikkspilleren, og sette på American Suitcase. …årets store sommerskive har allerede ankommet, og den er på toppen av det hele norsk.”
