I 2011 forlot Willie Watson Old Crow Medicine Show – det neo-tradisjonelle string-bandet med punk-sensibilitet, som er ansvarlig for megahitten “Wagon Wheel”, og som også har banet vei for andre yngre musikere og grupper (ofte med banjo) som Mumford & Sons og The Avett Brothers. Old Crow Medicine Show ga ut albumet Carry Me Back i 2012 – og Watson ble med David Rawlings og Gillian Welch ut på veien, som gitarist for Dave Rawlings Machine – David Rawlings, som produserte Old Crow Medicine Show sin debutplate i 2004, er tilbake i produserstolen, og plata blir selvfølgelig gitt på Acony Records – Welch og Rawling sitt eget plateselskap.
Watson sitt debutalbum som soloartist har fått titlene “Folk Singer vol. 1”, og er et sårt etterlengtet album for de av oss som savna Watson sin særegne stemme, og lett gjenkjennelige old-timey gitarstil på Carry Me Back. Tittelen, “Folk Singer”, holder det den lover: Plata inneholder tradisjonelle amerikanske sanger, eller obskure klassikere. Det de alle har til felles er at de virker nye og vitale, og her er det nettop sangene som får all fokus – Watson står nemelig helt aleine bak mikrofonen, med gitar, munnspill og banjo. Dette er med andre ord ikke blitt en ny Dave Rawlings Machine-plate, med Watson som vokalist, dette er et reinspikka soloalbum!
I intervjuer har Watson uttalt at han prøvde seg som låtskriver, og under noen av sine første konserter som soloartist fremførte han egenkomponerte låter, sammen med gamle folklåter. “Det gjorde meg gladere å synge de gamle sangene, og de var i tillegg bedre enn mine”, har Watson uttalt. Åpningsporet, “Midnight Special”, er på ingen måte obskurt – dette er en av de mest kjente amerikanske sangene. En av de mest kjente versjonenen er nok å finne på Willy and the Poor Boys, Creedence Clearwater Revival sitt fjerde studio album, som kom ut i 1969.
I 1932 ble sangen fremført i Angola av Huddie William “Lead Belly” Ledbetter for Allan og John Lomax – Lead Belly ble kreditert som låtskriver, men “Midnight Special” har for lengst vist seg å være eldre. Sangen har i tillegg til Willie Watson og CCR vært fremført av Harry Belafonte, Van Morrison, Odetta, Spider John Koerner og Big Bill Broonzy, bare for å nevne noen, og nå er den her igjen! Watson lar stemmen stå i fokus. Det er nakent, og utrolig effektivt – teksten stikker seg frem, og når tempoet øker i refrenget er det umulig å ikke bli revet med.
Etter at toget har passert, plukker Watson opp banjoen og gir oss både “Long John Dean” og “Stewball”, før han tar turen til Memphis, og gjør Memphis Slims fantastiske “Mother Earth” – et stort høydepunkt, på ei plate fullt av høydepunkter. Watson viser oss at han behersker blues, like godt som clawhammer banjo, og old timey gitar. “Mexican Cowboy”, og en fingerplukket versjon av Rabit Browns klassiker “James Alley Blues” følger, og leder oss opp til en nesten utholdelig vakker versjon av Utah Phillips sin “Rock Salt and Nails”. Som Utah sjøl har kalt “a hard, angry love song”.
“Bring it with you when you come” (Gus Cannon) og “Keep it Clean” (Charley Jordan) avslutter plata på en fengende måte. Det er interessant hvor ektefølt og lite humoristisk Watson velger å fremføre låter som “James Alley Blues” og “Keep it Clean”. Begge låtene er humoristiske, men Watson fremfører aldri noen av låtene med spesielt mye humor, eller ironisk distanse – de virker til å være en del av ham, og de blir tatt på alvor.
Folk Singer vol. 1 fremstår heller aldri som et “museumsprosjekt” – et forsøk på å holde en tradisjon i live. Disse sangene lever i beste velgående, både i og utenfor Watson sitt plateprosjekt. Men Watson er en mester på fortolkning, og han gjøre sangene til sine, alle og enhver. Jeg gleder meg allerede til Folk Singer vol. 2!
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=ohhmJGDVrxA[/youtube]
[youtube]https://www.youtube.com/watch?v=TvLp6ovMZOM[/youtube]