Vi skriver 27. februar, og det er en drøy måned siden siste singlefredag. Og våre venner artistene har våknet fra vinterdvalen, og gitt ut singler i store stabler. Vi forsøker å sortere gjennom noen av våre favoritter fra den siste måneden.
Embla & The Karidotters – Wanna Ride?
En låt som, i følge poster på sosiale medier, startet som en spøk – har blitt den tøffeste countrylåta som er sluppet på en norsk label noen sinne. Her har Embla & The Karidotters blandet inspirasjoner fra bassist Marie Moes Slomosa med innsmett fra 80-talls hårmetall som Def Leppard og Bon Jovi – komplettert med det beste fra de tøffeste låtene fra 90’s country og laget en countryrocklåt som BÅDE er svinegod rock OG sinnsjukt tøff country på samme tid. Teksten er en reinspikka hyllest til kjærligheten, og spøker lett med mytene rundt skeive jenter. Refrenget er helt usaklig fengende, og den fela? Djises noe så bra.
Dette har enkelt og greit stadionkvaliteter, og med riktig markedsføring så er jeg ikke et sekund i tvil om at dette kunne blitt gigantisk i countryens hjemland.
I januar debuterte konseptet “Embla’s Hoedown”, som var en ellevill countryfest på Marineholmen i Bergen, der hundrevis av unge folk danset linedance i timevis, komplett med konsert med Embla & The Karidotters og mekanisk okse. Gå ikke glipp av det neste gang!
Og i september kommer plata The Fool, og skal vi dømme etter de to låtene som nå er sluppet så kan vi bare glede oss.
John R. Miller – A World Away
Dette er årets låt for min del. Hver gang jeg hører den tenker jeg “dette er tiårets beste enkeltlåt”. Jeg tør ikke helt si det høyt, men det er nå engang det hodet mitt sier. Jeg tror knapt jeg har hørt en enkelt låt som oppsummerer min personlige musikksmak og preferanse i en effektiv og tight pakke. Gitarene, vokalen, teksten. Vår venn John R. Miller har laget det tøffeste jeg har hørt på lange lange tider. Dette altså… dette er i min verden perfeksjon!
Vem? – To pils og en drøm
Vem? fra Bergen har potensiale, de lager skikkelig fengende musikk, og selv om de har litt å gå på tekstmessig så funker dette veldig bra. De er særdeles aktive på sosiale medier, og det har ført musikken opp og frem. Melodisk og vokalt minner de om Jan Eggum fra 90-tallet, platene mellom Underveis og Deilig. Sjekk ut “To pils om en drøm”, så skjønner du hva vi mener…
Cowboyfrokost – order up! (EP)
Det er en ny frokost i byen. Det er Cowboyfrokost. Cowboyfrokost var fast innslag søndag morgen når bakfulle folk våknet til liv i den gamle leiligheten min i Klingesmauet. Sofa og gulv var befolket av overnattingsgjester, og det eneste som fikk liv i dem var cowboyfrokost. Denne gjengen er minst like gjenopplivende. De har sluppet en bunke singler litt under radaren, men nå er de samlet på EPen order up!
Det er singlene “Fools Gold” og “Stay” som er de største perlene her, og dette er skikkelig gøy musikk fra et særdeles lovende band. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Aaron Lee Tasjan – Science Friction
Det er alltid en god dag når vi får ny musikk fra vår venn Aaron Lee Tasjan. Som et slags svar på den sittende presidentens tale som adresserer det første året i det hvite huset, så leverer Aaron sin egen State of the Union-tale, der han kommenterer valget om å ignorere vitenskap til fordel for “jeg har mine egne kilder”.
I’m Kingfisher – Years of Depression
Vår gamle venn Thomas Jonsson, som vi kjenner under navnet I’m Kingfisher er ute med ny single, og slipper ny plate i mai. Det er tre år siden forrige album Glue, og i mellomtiden har vi fått et knippe singler. Teksten er ganske selvforklarende ut fra tittelen, men det jeg synes fungerer så utrolig godt på denne låten er måten instrumentene fargelegger depresjonen. I det ene øyeblikket er det nesten overveldende øredøvende, før du får små lommer av stillhet og klarhet – men hele veien med en dronende lyd av mørke som overstyrer alt. Meget meget bra! Vi gleder oss til Give Up Together 15. mai.
Vilde Bye – Bird up in the Tree
En aldeles nydelig liten ballade om en fugl i et tre. Eller kanskje noe veldig mye mer og helt annet? Tenker du skal lytte til teksten og gjøre deg opp en mening selv… det er veldig bra kognitiv trening, samtidig som du får høre på skikkelig fin musikk.
Det kommer ny plate fra Vilde Bye på Mother Likes it Records den 20 mars! Det er ikke lenge til!
The Milk Carton Kids – Blue Water
Siden vi har vært så usaklig heldige å få booket Kenneth Pattengale til to konserter i Norge i sommer (Bergen og Florø), så passer det bra at The Milk Carton Kids slipper en single vi kan anbefale.
“Blue Water” er umiskjennelig Milk Carton Kids. Harmoniene og gitarspillet er som alltid ypperlig, og vi kan lett anbefale en dukkert i det blå vannet…
Liv Carteledge – Time Sick
Australske Carteledge har sluppet en single som festet seg ganske så kjapt og effektivt. Oppvokst i delstaten Victoria (det er nede på tuppen til høyre), så lager hun det hun kaller Australiana, og synger om hjemlengsel og å lengte etter noe annet enn akkurat nå. Hennes vri på å savne ikke bare et sted, men en tid er ganske snedig og velskrevet. Skikkelig bra låt, og vi kan vel bare håpe på et debutalbum derfra snart?
Michaela Anne & Caroline Spence – Two Pianos
Vi har visstnok Michaela å takke for at Kenneth Pattengale tar turen til Norge i sommer, og når hun temaer opp med vår venninne Caroline Spence så lytter vi. Og sammen har de laget en knusefin ballade de har kalt “Two Pianos”. Herlige harmonier og en fin liten tekst om å huske på å være takknemlig for det man har.
Turner Cody – Recognize a Friend
Turner Cody tilhører “anti-folk” bevegelsen i New York, og har gitt ut en hel drøss med plater, rundt 20 såvidt jeg klarte å telle. Singelen “Recognize a Friend” er ute på det nye albumet Out for Blood, men singelen traff så godt at jeg må gi den litt oppmerksomhet her i Singlefredag. Det er noe med det groovet som satt som en kule. Særdeles velskrevet tekst, og Cody har en sabla behagelig stemme. Sjekk ut!