John Fullbright er tilbake med sitt andre studioalbum og om kun fjorten dager står han på scenen på Bergenfest. Man kan trygt si at den Grammy-nominerte Oklahoma-gutten har gått fra en tilværelse som kun verdenskjent i hjemstaten sin til nå å være verdenskjent i nettopp resten av verden.
Albumet Songs er et dokument som reflekterer litt av den suksessen og rivende utviklingen som Fullbright har fått oppleve siden debutalbumet From The Ground Up. Han mener selv at han er en bedre låtskriver og artist i dag enn for to år siden og han var meget bestemt på at han ville lage et album som beviser det til det fulle. Det er et mye mer nedstrippet album vi har i hendene her med Songs, og Fullbright klarer utmerket å vise oss storheten i melodiene hans ved hjelp av en enkel gitar eller et piano og en meget enkel rytmeseksjon.
“Going Home” er et eksempel en låt der Fullbright har skrevet teksten på bakgrunn av suksessen og det hektiske livet på veien de siste to årene. Han gir tydelig uttrykk for at det å komme hjem til Oklahoma og sin egen seng etter uker på veien er en av de beste følelsene i livet. Samtidig sier Fullbright at det sosiale aspektet ved å ha et apparat rundt seg har gjort han til en mer kunnskapsrik person om musikk. Der han i tidlige ungdomsår satt alene og filosoferte med platene sine, sitter han nå og diskuterer med venner og kollegaer.
“When I started out, I was all by myself in a little town in Oklahoma where whatever you wanted,
you just made it yourself. I didn’t grow up around musicians or likeminded songwriters, but I grew up around records.
One of the most fulfilling things about the last two years is that now I’m surrounded by likeminded
people in a community of peers. You don’t feel so alone anymore.”
Fullbright sine tekster er et meget solid håndverk og selv er han overbevist om at den dagen han oppdaget Townes van Zandt og hans tekster og musikk, var den dagen han bestemte seg for å ta låtskriving veldig seriøst. Dette merkes godt på låtene på Songs, dette er låter som er blitt til fordi Fullbright har hatt de rette verktøyene og funnet en helhet i historien.
Albumet starter med låten “Happy”, og med ordene “What’s so bad about happy?”, sender Fullbright et solid stikk i siden på alle som tror at låtskriving handler om å grave seg ned i depresjoner og melankoli.
“A normal person, if they find themselves in a position of turmoil or grief, they’ll say, ‘I need to get out of this as fast as I can,’
“A writer will say, ‘How long can I stay in this until I get something good?’ And that’s a bullshit way to look at life.”
Fullbright sin stemme er kanskje hans aller sterkeste side. Selveste James McMurtry mente fra utsiden av Continental Gallery, der han første gang hørte stemmen til Fullbright, at “Man, that sounds like money to me.” Kvalitetene i stemmen hans kommer tydelig fram på låter som pianoballaden “When You’re Here” og den sakrale “All That You Know”, to høydepunkter i den forbindelse. Sistnevnte er noe helt for seg selv med bare Fullbright sin stemme og Wurlitzer, stemningen i låten blir nesten litt julepreget med alle sine lengtende følelser.
Songs er et velskrevet album på alle måter, men jeg merker tydelig at disse melodiene ikke er så umiddelbare som et par av de mest kjente låtene fra forrige albumet, From The Ground Up. Allikevel anbefaler jeg at du tar deg en tur gjennom plata sammen med Fullbright, melodiene kommer til å sette seg etter noen runder og tekstene og historiene er flotte greier. Mine favorittlåter på albumet; “High Road”, “Happy”, “Never Cry Again” og “The One That Lives Too Far”.
Kjøp albumet som CD eller vinyl direkte fra John Fullbright og husk å møte opp og se mannen gjøre sin eneste konsert i Norge på Bergenfest onsdag 11.juni kl.17.00 i Magic Mirrors.
