Norske skolebarn har allerede tatt ferie og for mange er årets høydepunkt, sommerferien, rett rundt hjørnet. Vi i Dust of Daylight redaksjonen har alle sammen begynt å vri oss litt ekstra i kontorstolene og stirre litt lengre ut av vinduet for hver gang vi ser ut på finværet. Det som farer gjennom hodene våre da, er selvsagt hva skal vi ta med av musikk på ferie denne sommeren? Hva anbefaler vi våre lesere å låne ørene til denne sommeren? Hva er våre favorittalbum fra første halvår? Her er en samlet redaksjon sin anbefalinger.
Grant-Lee Phillips – The Narrows
Kanskje årets grundigste og aller beste albumanmeldelse på Dust of Daylight. Knut André anbefaler dette albumet og oppsummerer så elegant;
Dette er virkelig et mesterstykke av et album. Et dypt personlig stykke arbeid som eksisterer ene og alene fordi Grant-Lee Philips har møtt livets harde realiteter og gleder med et åpent sinn. Dette er ikke tretten låter han har slengt sammen for å ha noe nytt å spille når han opptrer live. Nei, The Narrows føles som en nødvendighet. Når Grant forlater oss med «Find My Way» får jeg virkelig følelsen av at han har funnet veien hjem. Hans søken er ikke over, men kanskje blir det en spirituel reise herfra? Og forhåpentligvis kan han leve lenge i lyset av forandingene han har opplevd, før det blir mørkt igjen.
Buddy Miller – The Cayamo Sessions at Sea
Buddy Miller, han er liksom limet i et hav av musikere som spretter fram fra de underligste steder og med de mest spektakulære bakgrunner. Tenk bare Doug Seegers til Robert Plant. Kris Kristofferson til Kacey Musgraves. Hva var vel mer naturlig at Miller tok med seg en bukett av sine venner, dro til sjøs, på cruise, og laget et aldeles stjerneblinkende vakkert album sammen med disse. Et av årets desidert beste countryalbum, der vi kan høre Lucinda Williams synge “Hickory Wind”, Kacey Musgraves tar for seg “Love’s Gonna Live Here” og Brandi Carlile og The Lone Bellow fikser “Angel From Montgomery”, blant mange andre gullkorn. Et must av en countryplate i sommervarmen. Albumet er anbefalt av Rune Torsteinsen.
Jim Bryson – Somewhere We Will Find Our Place
Roald anbefaler Jim Bryson og hans album av året, Somewhere We Will Find Our Place. Av helsemessige årsaker er ikke Roald så aktiv på skrivefronten som vi skulle ønske oss her i redaksjonen, men heldigvis er det ikke ørene det er noe i veien med. De aller beste musikktipsene når vi styrer unna det tradisjonelle country- og americanasporet kommer nettopp fra Florø og Roald. Jim Bryson er kanadier og vi kjenner han fra tidligere som musiker i Kathleen Edwards’ band og ikke minst fra samarbeidet med svanesangen til The Weakerthans, The Falcon Lake Incident. Bryson kan karakteriseres som Sufjan Stevens uten banjoene og kanskje en smule mindre eksperimentell. På sitt soloalbum av året har Bryson laget ti ungdommelig vakre låter som vil gi sommerdagene mening. Sjekk ut låter som “Ontario” og “Changing Scenery”, så oppdager man nok linken til sommerliv.
Sugarfoot – Different Stars
Jan E. anbefaler en norsk plate, men en med en følelse av ørken og kaktus og Stillehav og the Golden State. Norske og trønderske Sugarfoot har levert karrierebeste og jeg drømmer om sommerkvelder, i en sommerhage, med en flaske sommervin og med lyden av denne plata strømmende ut av høytalerne, som for anledningen har blitt bært ut på terrassen slik at alle naboen også skal få høre “Waiting For the Mountains To Fall” og de andre låtene på Different Stars. Fra anmeldelsen;
Det er i hvert fall ingen tvil i mitt hode, og at bandet er i stand til å låte så variert, kunne skrive så variert og uttrykke seg variert, det er velsignelse for oss som nyter musikken. Det finnes ikke et kjedelig millisekund på dette albumet.
Michael McDermott – Willow Springs
Vår sjefredaktør Rune L. har nærmest et usunt forhold til artisten Michael McDermott, og det ble ikke mindre intenst etter at McDermott besøkte Bergen, Odda og Oslo på vår lille Dust of Daylight Live turne. Willow Springs er et helt ferskt album og passer derfor utmerket å ta med seg inn i feriedagene som kommer. Fra anmeldelsen;
Med Willow Springs så har Michael McDermott begått karrierebeste. Den overgår selv debutplaten 620W. Surf, som er en av de platene som har betydd mest for meg gjennom hele mitt liv. Michael har samlet alt han har av livserfaring, og kombinert det med et stjernelag av musikere og bidragsytere – og sluttresultatet er så hjerteskjærende vakkert og overveldende at jeg får pusteproblemer bare ved tanken på å skulle beskrive den.
Hege Brynildsen – When My Man Comes To Town
Terje har funnet en av sine favoritter fra første halvår i denne utgivelsen fra Haldens kvinnelige countrystjerne, Hege Brynildsen. When My Man Comes To Town er selvsagt spilt inn i Athletic Studio, med kremen av musikere fra Halden. Terje mener at Hege sin stemme til tider kan minne om Iris DeMent og bare det burde vel være nok til å overtale de fleste til å pakke denne platen med i sommerkofferten. Fra anmeldelsen;
Platen er kjemisk fri for unødvendigheter og alle ti låtene har noe eget ved seg. Selvsagt er det mye country, men man hører også elementer av gospel og andre stilarter. Tittelsporet er noe for seg selv. Man føler man blir trukket rett inn i sluttscenen av en dyster og spøkelsesaktig westernfilm.
Levi Henriksen & The Babylon Badlands – Det Beste Bandet I Himmelen
Rune Torsteinsen sin andre anbefaling er norsk og en av de aller sterkeste utgivelsene dette året. Forfatter og musiker Levi Henriksen har denne gangen klart å lage en plate som vekket stor oppmerksomhet da den kom utpå senvinteren. Til tross for det tror vi det er mange som fortsatt ikke har oppdaget albumet og vi anbefaler å pakke det med seg i sommerens musikalske reiseveske. Fra anmeldelsen;
Denne plata er godt forankra i rocken. Den rocken som hadde sin tid rett etter punken, på den tida som nyveiven kom seilende inn. Her kan det trekkes opp paralleller til svenske Eldkvarn, Ulf Lundell og kanskje litt Thåstrøm. Det er spor av Heartlandrock og New Wave, litt Tom Petty, Ry Cooder og Pretenders. Men best av alt, dette låter akkurat slik Levi Henriksen & Babylon Badlands skal låte. Rock på norsk på sitt beste. Tekstene er så litterære som bare Henriksen kan skrive. Ingen skriver rockelåter om bygda bedre enn han.
Richmond Fontaine – You Can’t Go Back if There’s Nothing To Go Back To
Jan Kristoffer tok for seg Richmond Fontaine sitt siste album da det kom ut tidligere i år. Og denne plata er bokstavelig talt bandets siste album. Det er dessverre slutt og over for det beste litterære bandet som har stått på en scene noensinne. Willy Vlautin og gjengen var innom Norge på sin siste ferd rundt i verden som Richmond Fontaine og vi som befinner oss i Bergen av redaksjonen, var så heldige å få tilbringe deler av både lørdag og søndag en helg i april sammen med Willy og gutta. Unødvendig å si at vi storkoste oss og unødvendig å si at bandet runder av med stil, You Can’t Go Back if There’s Nothing To Go Back To er blant deres aller beste album i karrieren. Fra anmeldelsen;
You Can’t Go Back If There’s Nothing To Go Back To er en verdig avslutning på en karriere som strekker seg over 22 år og 10 studioplater. Fans vil ikke bli skuffet, og på mange måter føles det som om det er akkurat fansen denne plata er laga for. Ikke for å trekke nye lyttere, ikke for å imponere kritikere, men for å gi de av oss som elsker den litterære og romantiske tilnærmingen bandet har til musikken sin, akkurat det vi vil ha. Jeg kan bare si takk.
The I Don’t Cares – Wild Stab
Knut Andre sin andre anbefaling fra første halvår er The I Don’t Cares album Wild Stab. Paul Westerberg og Julianna Hatfield har laget et helt enestående album som fanger essensen av rock og engasjement og som visper opp en del gamle låter til en helt ny krem, samtidig som det dukker opp nye låter fra mannen som av mange regnes som den fremste rockemusikeren i hele musikkhistorien. Fra anmeldelsen;
Wild Stab er albumet jeg ikke hadde våget å håpe på. Jeg har lyktes med å dempe mine egne forventninger til denne skiva såpass at jeg ville være fornøyd med et ok resultat. Men, her snakker vi om et album som er noe av det beste Paul Westerberg har vært involvert i noensinne, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive hvor imponert jeg er av den fyren.
Benny Borg – Den Største Reisen
Redaktør Rune L. sin andre anbefaling måtte nesten bli Benny Borgs oppsiktsvekkende album Den Største Reisen. Spilt inn i samarbeid med produsent Rune Berg og med et komplett Number Seven Deli som backingband, i tillegg til kjente gjesteartister som Øystein Sunde og Sigmund Groven. Det er nesten ikke mulig å samle en mer erfaren gjeng på en norsk plate. Fra anmeldelsen;
Benny Borg har laget sin foreløpig sterkeste plate. Vi har fått vår egen «Man in Black». Så full av kraft, full av varme og full av håp. Og samtidig så personlig og intim at vi nesten føler at vi trenger oss på. Men bare nesten. For Benny har valgt å dele dette med oss, og vi tar imot med åpne armer. Du skal ha et hjerte av stein for ikke å bli berørt av disse sangene. Lytt, nyt og ta imot en reviltalisert og sterk Benny Borg.
Robbie Fulks – Upland Stories
Jan E. anbefaler også Robbie Fulks fra første halvår 2016. Vår gode venn og alltid smørblide Robbie kom med albumet Upland Stories på selveste narredagen 1.april. Et gnistrende album som nok vil overraske de fleste over Fulks’ evne til å stadig fornye seg på låtskriverfronten, selv innenfor de tradisjonelle rammene til country og bluegrass. Fra anmeldelsen;
Det eneste som er sikkert her i livet er at vi blir født og vi dør. Robbie Fulks reflekterer over det som skjer i mellom disse ytterpunktene og spesielt fattigdom er en liten rød tråd på plata. En mer sosialt opptatt og glødende låtskriver enn Robbie Fulks finnes det ikke mange av her på jorden. At mannen i tillegg har laget et av sine aller beste album noensinne er definitivt betryggende.
Pinegrove – Cardinal
Roald sørger for å lære oss andre i redaksjonen om alternativ musikk og til sin andre anbefaling har han plukket fram årets skive fra bandet Pinegrove. Pinegrove er et band fra New Jersey som har holdt det gående i omtrent fire år. Årets album, Cardinal, er deres første på nytt selskap og et steg inn i en ordentlig musikkarriere. Deres første år kan sjekkes ut på samleren, Everything So Far. Evan Stephens Hall har en fantastisk knekk i stemmen sin og musikalsk befinner Pinegrove seg i et vitalt og ungdommelig og oppsiktsvekkende vindskjeivt og skranglete indierock/alt.country landskap. Føler du at har hørt alt før, så kan du gjerne forsøke Pinegrove. Cardinal kan by på åtte originale og kruttsterke låter som tonefølge til hasardiøse sommerkvelder.
Darrell Scott – Coucheville Sessions
Terjes andre anbefaling til sommerens ultimate platebunke er Darrell Scott og hans Coucheville Sessions. Spilt inn for noen år siden og hentet fram igjen nå. Fem coverlåter og åtte egne utgjør innholdet på dette fantastiske albumet. Fra anmeldelsen kan vi lese;
Det er ikke akkurat småtasser av noen coverlåter vi får høre på denne platen. Johnny Cash sin «Big River» i en rimelig rocka versjon. Townes Van Zandt sin «Loretta» i fin tolkning og ikke minst en småjazza fremførelse av Hank Williams-låten «Ramblin Man». Sistnevnte er en av tidenes låter i min bok, og jeg kan love dere at måten denne gjengen gjør denne sangskatten på er fantastisk og gir låten en ny og spennende dimensjon. Det er en nytelse å høre bassen til Danny Thompson. Vakkert.
Malcolm Holcombe – Another Black Hole
Jan Kristoffer har som plate nummer to plukket fram Malcolm Holcombe som akkurat har vært på en legendarisk liten norgesturne. Årets album inneholder sterkere låter enn noensinne tidligere og det er ikke grunn at Holcombe ofte blir sammenlignet med Guy Clark eller Townes van Zandt som låtskriver.
Steve Earle og Emmylou Harris er begge uttalte store fans av låtskriveren og artisten Holcombe og de bidro begge på hans album, Down The River, fra 2012. På Another Black Hole, som i likhet med Down The River også er produsert av Ray Kennedy, Earles faste partner i Twangtrust, bidrar også kjente folk som for eksempel Tony Joe White og trommeslager Ken Coomer, også kjent fra Uncle Tupelo og Wilco.
Austin Lucas – Between The Moon & The Midwest
Redaktørene fikk hver sitt ekstravalg og Rune var ikke sen om å plukke fram Austin Lucas nye mesterverk, Between The Moon & The Midwest. Lucas har klart å skape et album som ikke står det minste tilbake for alle andre moderne klassikerne innen americana- og countrysjangeren vi har fått ta del i det siste året. Fra anmeldelsen;
Between The Moon And The Midwest er Austins hittil beste plate, og han gjenskaper på en måte seg selv som en av de unge, sultne musikerne som blåser nytt liv i en skakkjørt og vanskjøttet countrysjanger – ved å presentere oss for vintage, genuin countrymusikk med moderne vri på temaer som aldri blir for gamle.
Hayes Carll – Lovers and Leavers
Siste album ut i denne sommeranbefalingsrunden kommer fra Jan E. og det er Hayes Carll sitt brilliante Lovers and Leavers. Et stillferdig og tankefullt album som bare gir og gir jo mer oppmerksomhet man vier det. Sommeren og musikkåret 2016 er ikke komplett uten dette albumet i reisesekken. Fra anmeldelsen;
Lovers and Leavers heter Hayes Carll sitt nye album og det er svært etterlengtet for fansen nå. Livet til Carll har endret seg på mange vis de siste årene og tittelen sier veldig mye om akkurat det. Det er mye nytt å elske i livet hans, samtidig er det et stort farvel både til gammel kjærlighet og plagsom avhengighet. Det handler ikke lengre så mye om å være beruset, i hvert fall ikke på annet enn av livet selv.
Fortsatt god musikksommer!
