Vi må rett og slett finne frem igjen singlebunken, etter lang tids fravær. Det har kommet så mange fine enkeltlåter i det siste, at vi må dele det med dere.
Siden dette er like mye en personlig huskeliste som en rekke anbefalinger, så starter jeg nærmest mitt eget hjerte.
GISKE – Light Upon The Water
Den gang The Margarets tok en langvarig pause, så hadde Rune Berg, Alex Rinde og Ronnie MAG Larsen fortsatt musikk innabords som de måtte få ut. Den magiske Carousel Magic Spell kom i 2015, så det passer jo egentlig bra at ti-års jubileet feires med ny musikk. I 2016 kom live-albumet The Wind That Shakes The Barn, som også var en perle. Og nå fristes vi altså av ny musikk, der den første smakebiten er “Light Upon The Water”. Og jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har spilt denne. For dette er prakteksempelet på å treffe planken perfekt. Låten har en nydelig tekst, naturligvis fra Rindes hånd. De har fått med seg Mark Knopfler på gitar. Neida, men det føles jaggu som om noen ba Mark Knopfler spille på en Paul Simon-skive. For soundet til Rune Berg på denne er noe helt unikt.
Grunnkompet ble gjort i Ocean Sound på Giske med Simen Mæhlum på trommer, Per Amund Solberg på bass, Marie Tveiten på akustisk gitar, Åge Reite på tangenter, Alex Rinde på vokal og Rune Berg på gitarer. I Lydbroderiet fylte Rune lyden ut med Lise Sørensen på fele, Ronnie på prekusjon samt Johnny Hide og datteren Ada på kor.
Jeg låner teksten Rune Berg delte på sin Facebookside. Han er tross alt publisert og kritikerrost forfatter, og har dermed bevis på at han har ordet i sin makt. Og så beskriver han denne låten så mye mye bedre enn jeg kan klare. Enkelt og greit.
Låten skrev vi på loftet i Gulehuset, hjemme hos Alex. Det var en mild høstdag, såpass at vi kunne sitte ute på verandaen, i alle fall en halvtimes tid, frem til vi begynte å fryse. (Det var trekken.) Mens vi satt der, så vi lyset funkle og gnistre ute på sjøen, mellom Holmen og Alnes, og det ble utgangspunktet for låten.
Alex kokte opp en kanne med fennikel-te da vi kom inn igjen, såpass at vi skulle få varmen i oss, og satt frem noen utrolig gode parallellogramformede kjeks med hint av anis, og en bitteliten dåse med mandarinmarmelade.
Det tok ikke lang tid før vi hadde førsteutkastet ferdig, selv om den te- og kjekspausen varte en stund. Jeg tror vi begge var ganske fornøyde med måten vi hadde klart å omdanne synsinntrykkene fra verandaen til ord og toner på, uten å bryte med den opprinnelige stemmingen. Det ble liksom så svalt og åpent, så diskret. En mild bris. Eller den mikro-sprengladningen som går av når man såvidt kommer borti noen man er forelsket i på ungdomsskolen.
Teksten ble ført inn i den samme boken som Alex har brukt helt siden vi begynte å skrive musikk sammen i 1991, med et kjempekoselig bilde av Morrissey og Johnny Marr på omslaget.
Jeg fikk høre de første, nye låtene fra GISKE i fjor sommer, da mente Rune at den første singelen skulle komme ut i fjor høst. Men så har prosjektene stablet seg opp, og så går det som det må. Og jeg har ingen godkjenning på å fortelle akkurat det, men gjør det likevel fordi jeg blir så gira – de har nemlig spilt inn hele ti låter – der planen er å slippe ting litt hist og her fremover. Hvor mange og når vet jeg ikke, men fyttiskinnogbein som jeg gleder meg. Ekstra mye fordi jeg fikk presentert tre låter som var oppe til vurdering for single – og denne var i midt hode rangert som en knepen #2 av de 3. Så da kan dere selv tenke dere nivået på dette prosjektet. Og hva dere har å glede dere til.
Greit – det holder. Lytte mer nå!
Marie Tveiten – Heilt tilfeldig
Jeg vet ikke hvor lenge det er siden jeg ble sittende og snakke med Marie etter en konsert i Bergen, og hun fortalte at NÅ, skulle hun begynne å jobbe med soloplaten sin. Men så ble det stille. Skikkelig lenge. Og så plutselig var den der. Nesten uten forvarsel.
Hvem er Marie Tveiten? Du har sikkert sett henne på konsert eller på tv, hun skikkelig blide, lyse som korer, spiller kassegitar og fele på konserter med en lang lang rekke norske artister. Medlem i The Northern Belle, og ofte fast scenepartner med mange av våre favoritter. Du kan høre henne på så forskjellige prosjekter som korist for Benny Borg og felespiller for The Dogs. Marie er dessuten forfatter med boken “Bonus” i ryggsekken. Moren, Anna Maria Kristin Tveiten er også forfatter og sammen har de to jobbet med tekstene til de som skal bli Maries etterlengtede debutplate.
Låten leveres på klingende Seljordialekt, og teksten tar opp et tema de fleste av oss har brukt tid på. Den perioden der en forelskelse oppstår, og man tar seg selv iå gjøre alt for å “tilfeldigvis” treffe på den man er forelsket i. Vi gleder oss til fortsettelsen!
Otis Gibbs – Eastside
Endelig er Otis tilbake med ny musikk.
Han booket seg like godt inn i legendariske Columbia Studio A. Ja, der Dylan lagde Blonde on Blonde og Nashville Skyline. George Jones spilte inn “He Stopped Loving Her Today”. Lynn Anderson lagde “Rose Garden” der osv osv osv. Vi snakker altså musikkhistorisk grunn. Otis har fått med seg Thomm Jutz på gitar, Dave Jacques på bass og Lynn Williams på trommer. Sammen spinner de opp historien om å finne seg til rette på østsiden i Nashville, som ny innflytter med gitaren i ende hånda, og nye låter på et ark i den andre. Måten East Nashville fungerte på den gang Otis kom til byen er altså tema i “Eastside”. Og det kommer snart mer! Du skal ikke se bort fra at noen pønsker på et nytt norgesbesøk også…
Caroline Spence – Where the Time Goes / Effortless
Vår gamle venninne Caroline Spence har hatt et anstrengt forhold til platekontrakten hun inngikk med Rounder Records i forkant av perlen Mint Condition. Der 50.000.000 strømminger har avstedkommet i kroner null. Hun forteller selv på sin Facebookside: “Before I signed my label deal, I was making a decent salary’s worth of money on streaming alone but you trade in things to get other things when you sign a record deal. The fact that 50 million streams wasn’t enough for them to treat my art and career with any sort of respect or care towards the end of our relationship is why I don’t think I’ll ever partner with a traditional label again.”
Men nå er Caroline tilbake med kontroll over ny musikk, og har sluppet singlene “Where the Time Goes” og “Effortless”. Førstnevnte er i følge Caroline årsaken til at den kommende platen, Heart Go Wild. Hun skrev låten sammen med Peter Groenwald over Zoom, og demoen han produserte låt så bra og spennende at tankene tydeligvis kjapt gikk i retningen “Hva om vi lager en hel plate som låter sånn?”. Personlig har jeg fått veldig fot for “Effortless”, som er en skikkelig fell-good perle, selv om temaet kanskje er litt mer seriøst. Teksten handler om å ikke ta det første og beste som ramler i fanget, og stole på sin egen magefølelse. Men stemningen er sommer og sol og happytime – så den funker for både de som dykker ned i tekster og de som konsumerer musikk for stemningen.
Heart Go Wild er på gaten 29. august.
Malin Pettersen – Number and a Street / Free
Malin Pettersen er like godt aktuell med ny plate med countrybandet Lucky Lips OG singler fra sin kommende plate Wildflower. Soundet på disse singlene er en ny retning for Malin, etter et par plater i et mer pop-rettet landskap. Her går vi mer i retning av heartland-rock, med et snev av psykedelia på “Free”. “Number and a Street” er en skikkelig bænger, og som alltid skriver Malin knakende gode tekster. Denne er virkelig god, i all sin tilsynelatende enkelhet, men det er en tekst som absolutt alle kan relatere seg til – på veldig mange nivåer. Måten man lagrer minner på, i dette tilfellet en forhold som startet på en gateadresse, som en gang betød mye mer enn en adresse. Men nå bare er akkurat det, en adresse. Aldeles glitrende billedbruk, for oss tekstnerder som setter pris på sånt. At det på “overflaten” er en fengende låt gjør den til en herlig liten sommerlåt i tillegg. Wildflower slippes 19. september.
Silver Lining – One Little Song
Når vi allikevel er i Die With Your Boots On land, så dukker stjernelaget Silver Lining opp med en liten perle som på repeat skal få oss trygt gjennom sommeren. Bandet som startet for å gjøre en tribute til Gillian Welch har endelig covret en av de fineste – “One Little Song”. Nå er jeg ikke spesielt tilhenger av coverlåter, da det sjelden tilfører originalen nok til at det er noen vits utover å få oppmerksomhet.
Da er det ekstra skummelt å hente noen fra det mest kongelige av musikkpar i hele sjangeren, Gillian & Dave. “One Little Song” er en av Gillians overjordisk vakre sanger fra Soul Journey. Helt enkel, Gillian, en akustisk gitar og en nydelig tekst. Silver Lining gjør den rett og slett til sin egen med all den respekt både låten og Gillian fortjener.
Vidunderlige harmonier og særdeles (men ikke uventet) velspilt fra Stine Andreassen, Halvor Falck Johansen, Live Miranda Solberg og Bjørnar Ekse Brandseth. Aldeles nydelig!
There’s gotta be a song left to sing
Cause everybody can’t have thought of everything
One little note that ain’t been used
One little word ain’t been abused a thousand times
In a thousand rhymes
Norma – Rabbit Feet
Mer fra Die With Your Boots On! De har heldigvis signet Norma, og noe av det vi gleder oss mest til er ny musikk derfra, etter den strålende EPen Norma fra 2023. Her får du stjerneeksempelet på at det fortsatt er noe spesielt i vannet i Halden, som en gang var Norges fremste rockeby. Her får vi americana med godt med rock i svingene. Det er saftig sørstatsrock i bånn, og det riffet som kjører denne låten er absolutt alt vi trenger i sommer. Og så er vi jævlig svakte for tostemte gitarsoloer.
Vi elsker det! Mer Norma! NÅ!
Kathleen Edwards – Save Your Soul / Say Goodbye, Tell No One
Kathleen Edwards har hatt en strabasiøs tid, men er i ferd med å finne fotfestet igjen. Og noe av det skjedde da hun covret “Traveling Alone” og sendte den til Jason Isbell. Isbell likte den så godt at de spilte den inn sammen, og like godt fant ut at Jason skulle produsere den kommende platne Billionaire som kommer ut i midten av august, med The 400 Unit som backingband, forsterket av noen av Kathleens favoritter. Selv om Isbell selv har gått på kreativ tomgang hva gjelder egen musikk de siste 10 årene, så har han et øre for hva som funker, og har alltid vært en strålende produsent. Og skal man dømme etter “Save Your Soul” og “Say Goodbye” så er det nok en kvalitetsleveranse. Og så er det liksom umulig å trå feil når du har The 400 Unit i ryggen, et mer solid band skal du lete lenge etter. Dette gleder vi oss til!
Fangst – Billie Jean
Fangst ruller på, og lager, produserer og spiller inn i et tempo som overgår det meste. De er ute med to nye singler i typisk Fangst-land. “Ta meg til refrenget” er en garantert livekiller, og herlige “Billie Jean” er ikke en Michael Jackson cover, men en skikkelig hopp-rundt-og-sleng-deg-i-veggen låt med et uimotståelig riff.
August Selnes – Smileys siste smil / En enkel and (i Lille Lungegårdsvann)
August Selnes er en ung visesanger fra Bergen som har kommet med en hel bunke med herlige singler de siste par årene, med store doser humor og et eget blikk på situasjoner. “Smileys siste smil” er nok min favoritt. En nydelig hyllest til Bergens kanskje siste “byoriginal”. Tore Syvert Moen ble kalt “Smiley”, for han smilte like bredt som han luktet. Jeg gikk forbi Smiley omtrent hver eneste dag den gang jeg bodde i sentrum, og ga ham ofte en tier som svaret på “har du en krone?”. Selnes har satt ord på historien om byens smilende og bustete mann – selv om han ikke var uteligger slik det muligens antydes i teksten.
På den helt andre siden av spekteret er den andre av mine favoritter fra Selnes’ hånd, “En enkel and (i Lille Lungegårdsvann)”. Noe mer Bergensk enn disse to låtene skal man lete lenge etter, og Selnes sniker effektivt inn litt samfunnskommentar i den snedige lille visen.
David Mead / Kathleen Edwards – Maybe You’ve Had Enough
Jeg fikk en så heftig Paul Simon feeling av denne, at jeg måtte ta den med som avslutning på dagens allerede alt for lange singlefredag. Med Kathleen Edwards som gjesteartist, så er dette en skikkelig godbit. “Amelia” gir meg den sammen Simon-feelingen, så dette funker for min del!
