GISKE – Ten Visits, Ten Songs

Så kom julegaven tidlig i år. Vi har fått noen små glimt gjennom singler det siste året, og innimellom har Rune sendt meg et par småbiter fra studio – men stort sett har han holdt denne platen under hatten siden den ble lansert som “kommer snart”. Mitt vanlige svar når slike ting skjer, er å proklamere at jeg holder pusten til plata er ute – og på den måten sikre at lovnaden om ny plate overholdes. Ingen artister vil jo ha drap på CVen. Og plutselig en ettermiddag så kom en mail fra Rune Berg med tittelen “Oooooooog DER kom plutselig plata”, og jeg blir informert om at jeg endelig kan puste igjen.

Det var en lettelse, det skal jeg innrømme. Og siden har denne snurret og gått. Og jeg blir så glad og lykkelig og varm inni meg når disse tre gutta atter velger å dele kunsten sin med oss. De fleste som har fulgt denne bloggen noen år kjenner til min hodestupse forelskelse i The Margarets, og forkjærlighet for det lydbildet bandet og spesielt Rune Berg klarer å gi musikk.

Og nå har han tatt ti togturer hjem til øya Giske, utenfor kysten av Ålesund. Der har han gått inn døren i Gulehuset der Alex bor. De har gått opp i andre etasje, og der har de satt seg ned og skrevet en sang hvert besøk. Akkurat slik de gjorde for 35 år siden da de skrev sine første låter sammen, etter å ha bestemt seg for at de måtte starte band. GISKE er altså fettrene Rune Berg og Alex Rinde, og Ronnie MAG Larsen som var naboen deres i oppveksten på GISKE. Alle har på hver sine måter gjort seg bemerket i kulturlivet. Alex som trommeslager, vokalist og låtskriver i The Margarets, og gjennom uvurderlige timer bak disken i platebutikker i Oslo og Ålesund. Ronnie som perkusjonist i The Margarets, forfatter, lærer, politiker, gründer, og flere år som innehaver av en bokhandel som var minst like mye konsertscene og kulturarena. Rune som produsent, musiker, låtskriver, forfatter og sammen med Åge Reite – mesterhjernen bak Benny Borgs store comeback.

Det er nå 11 år siden den folkakustiske debuten Carousel Magic Spell kom ut. Og 25 år siden The Margarets ga ut singelen som har blitt omtalt som Norgeshistoriens beste single. Og jeg vet det er farlig å være veldig bombastisk, bare spør Yan “jeg hører ingen verdenshit” Friis, men to, tre av disse låtene er minst like gode som alt The Margarets ga ut. Og åpningslåten “Light Upon The Water” er så vidunderlig vakker at jeg ikke har ord.

Mange av musikerne som ofte dukker opp på plater fra Lydbroderiet er innom på Ten Vists, Ten Songs. Vi møter Simen Mæhlum på trommer, Per Amund Solberg på bass, Åge Reite og Asbjørn Ribe på tangenter, Johnny Hide på kor, Ada Voldheim Hide på kor, Marius Stegegjerde-Kristiansen på kor, Dag-Magnus Samuelsen på kor, Maria Due på kor, Marie Tveiten på gitar og kor, Jørund Fluge Samuelsen på munnspill, Kristian Kvalvaag på akustisk gitar og Lise Sørensen på stryk. Alex på vokal, Ronnie på perkusjon, og Rune på en drøss gitarer, litt bass, piano og perkusjon. Og så produksjonen da.. altså. Det er så respektfullt gjort overfor ordene og teksten. Hver melodilinje har en hensikt, og alle instrumentene er der AKKURAT nok. Plutselig får du en liten fiolin. Så et munnspill, et bittelite gitarriff, og alle rytmeinstrumentene som bare krydrer rommene. Og så koringen da. Det er så vakkert at jeg får gåsehud bare av å skrive om det.

Som dere skjønner er Ten Visits, Ten Songs mer produsert enn forløperen Carousel Magic Spell. Den er elektrisk, og den ligger mye tettere opp til den britiske tradisjonen Alex tidlig var inspirert av. Men samtidig så henter den elementer fra både amerikansk popmusikk og americana.

Åpningslåten “Light Upon The Water” er allerede nevnt, og er en av de vakreste låter jeg har hørt. Sørensens nydelige fele, De to Hidenes nydelige koring – der særlig Ada Voldheim Hide løfter dette til nye høyder. Og så er det gitarene til Rune Berg. Det er så vakkert og så perfekt at det blir litt urettferdig overfor alle andre.

Hele veien er tekstene til Alex i sentrum. Og som Ronnie har fortalt i et tidligere intervju – så handler jo alle tekster om kjærlighet. Så også på denne platen. En annen ting han så treffende har påpekt er at tekstene til Alex endrer betydning etter årstiden. Og der tror jeg vi har hovedstyrken både hos Rinde som tekstforfatter, men også GISKE som konsept. Det er så tidløst, og tilpasser seg årstiden og stemningen. Så kan du tolke tekstene dit du ønsker eller behøver.

Jeg vil trekke frem et par andre låter som jeg har blitt veldig glad i. Okei da, det er resten av låtene. Det visste vi jo. Den fengende “August Came”, som er så lettbeint og lystig – men samtidig alvorlig hvis du hører litt etter. Teksten til “She Takes Pictures” er en stilstudie i seg selv, og er en av låtene som ligger tettest på Alex’ britiske grunnfjell. “The Sound of Birdsong” er en sånn låt som kan spilles i Nitimen hver dag, og ingen vil noen gang bli lei av den.

Strykerne på “Circles Around The Isle” er overjordisk vakre, og gir oss en nydelig tekst dedikert til kjærlighet, vennskap og en dyp forankring til hjemstedet. En nydelig duett med Maria Due, som virkelig løfter både stemning og budskap.

Hvis det hadde dukket opp en vinylsingle med en dobbel A-side som innehold “Light Upon The Water” og “Primrose”, så snakker vi vel Norgeshistoriens nest beste single? Eller er den steget foran? På “Primrose” har i hvertfall Rune Berg hentet alt han har lært fra både George Martin og Brian Wilson, og laget noe av det fineste og mest fengende som er utgitt på plateriller.

Det blir ingen GISKE-plate uten litt Fairground Attraction. Her med en dash Jethro Tull og store klyper britisk folkemusikk i “Song for Sushi”.

Fetteren til The Margarets “She Caught The Last Bus Home” kom som single allerede i 2019, og var første forsmak på denne platen. Vi snakket mye og lenge om “Fairground Song” da den kom ut – og du kan lese både Rune Bergs panegyriske nerding om detaljer på denne platen (selv om han fortsatt ikke har fått tak på den pedal steel-gitaren vi ble enige om), og Ronnie MAG Larsens intervju om Giske, The Margarets og “Fairground Song”. Fantastisk låt. Og apropos fantastisk låt, “A Small Country Cottage” er en drøm om en liten steinhytte i sjøkanten, fylt med plater og minner.

Så må vi vel snakke om “Farewell Song”, som avslutter platen. Jeg må innrømme tittelen var det skumleste jeg har sett siden “Rädda Joppe, Död eller levande!” på BarneTV i sin tid. Hvem avslutter en plate med en låt som heter “Farewell Song”, når vi har ventet 11 år på nettopp den platen? Det er to svar – enten onde onde mennesker, eller et band som tenker at det får holde.

Men så tok jeg mot til meg og lyttet, og det dreier seg ikke om bandets avskjed – men “Farewell Song” er en hjerteskjærende vakker tekst om livets slutt, som kan tolkes dit du trenger. Hvis du er uberørt etter å ha hørt denne, så tenker jeg det er på sin plass å kontakte lege. Teksten og vokalen til Alex, gitaren til Rune og orgelet til Reite? Overjordisk. Tårene rant i strie strømmer før vi var halvveis. Denne vil nok finne plass i gravferder over det ganske land i årene som kommer, for noe så vakkert som en siste hilsen skal du virkelig lete lenge etter.

You have been struggling for such a long time
A true companion of mine
Lie down and sleep for as long as you like
Angels will be there when you arise
You were the brightest light in my life
And my very best friend

Ten Visits, Ten Songs er et testamente til gammelt vennskap som aldri dør, kjærlighet til hjemplassen, venner og verden, og en påminnelse om hvor sterke bånd musikk kan knytte mellom mennesker. Alex Rindes sterkeste tekster til dato, mesterlig spilt og produsert av Rune Berg. Og med et knippe ypperlige bidragsytere som virkelig løfter dette for de Rune, Ronnie og Alex i GISKE.

Ten Visits, Ten Songs er ute digitalt og på CD, og i god tid før siste juleinnkjøp så kommer vinylplaten! Og det fineste du kan finne under juletreet er som alltid bøker og vinylplater. Og sokker. Tenk, sokker med GISKE på? Da er vi der!

Siste artikler

Lest dette?