I fjor hadde jeg gleden av å reise rundt som turnémanager for hedersmannen Austin Lucas i Norge. Austin var ute på sin House by House Tour, og konseptet var å spille inn nok penger øremerket innspillingen av den nye platen Immortal Americans, til å realisere prosjektet han ønsket å dele med oss.

Han hadde med et stort knippe av de nye låtene ut på tur, og vi var så heldige å få høre mange av de kommende låtene i akustisk tapning.

Prosessen med den nye platen ble litt forsinket på grunn av bytte av produsent og studio, men Austin fant endelig stjernelaget som nå står bak hans hittil beste platen Immortal Americans.

Sammen med Will Johnson så har Austin produsert platen, som er innspilt og mikset hos Steve Albini i Chicago.

Forrige plate – Between The Moon and the Midwest – tok seg av Austin personlige utfordringer med overvekt, depresjon og alkoholforbruk. På Immortal Americans finner han frem en rekke større temaer, samtidig som han glitrer som historieforteller og ikke minst – ikke minst – vokalist. Stemmen til Austin blir bare bedre og bedre, den har en varme og et spekter som gir selv de mest bortskjemte av oss hakeslepp – og kombinert med modige valg musikalsk så er den så uttrykksfull at stemmen alene kunne båret denne platen.

Et tilbakevendende tema på platen er oppvekst, det å finne seg selv og sin plass både i forhold til seg selv og samfunnet. Austin ved bedre enn mange hva det vil si å slite med samfunnets forventninger og dra med seg ballast fra ungdommen. Han har i perioder en selvtillit som er dønn elendig, depresjon og angst har vært brutale følgesvenner gjennom mange år – og en usunn livsstil med substansmisbruk (i hovedsak alkohol og nikotin) og kraftig overvekt har ikke gjort noen av disse tingene bedre. Mye av dette fikk et oppgjør på forrige plate, og Austin har gått ned over 50 kg, kuttet substansene – og funnet seg et mye bedre sted i livet.

Tekstmessig så har Austin en sylskarp penn, som observerer og formidler med teft, intelligens og hjerte. Austin er en av de hyggeligste mennesker jeg kjenner, og hele gutten bare oser av godhet. Dette flommer over hele platen, og selv om han tar opp tunge temaer, der det amerikanske samfunnets utfordringer er Det Store Gjennomgangstemaet – og mellommenneskelige relasjoner er et annet stort og viktig tema – så er det en trygghet i stemmen til Austin som gir oss følelsen av at dette ordner seg.

Austins far, Bob Lucas, har spilt banjo med Alisson Krauss i mange år, og har fått en stor og viktig plass på denne platen. Ikke bare fikk Austin gleden av å lage musikk med sin far, men Hr. Lucas’ innsats får låtene til å gnistre.

En av historiens beste låter har heldigvis funnet sin plass på Immortal Americans. Austin spilte «Monroe County Nights» for en gruppe fans via Facebook live i forkant av Norgesturnéen, og jeg falt pladask for melodien og refrenget. Jeg maste på ham hver kveld på turen for å få høre låten, og den ble bare bedre og bedre for hver gjennomlytting.

Han funderer over det å flytte tilbake til hjembyen Bloomington, hvordan byen, folkene og lokalsamfunnet har endret seg siden han dro – og ikke minst hvordan han selv har forandret seg.

By and by, we all are shackled
caged by county lines
Wired, blood-drunk and born into the fight
By and by, we are no easy prey
Creatures prone to flight
By and by, on a Monroe County night

Men det er naturligvis tittelsporet «Immortal Americans» som setter dagsorden for platen, der han stiller seg på ungdommens side i en søken etter et sted å passe inn i et samfunn som er i forandring og forfall. Det er direkte, det er intenst og det er veldig veldig viktig å bruke stemmen sin. Vi gjorde et fantastisk opptak av denne låten på Smelteverkstomta i Odda, med Austin stående foran en gjensatt tivolivogn med illsprutende drager. Det er noe monumentalt og definitivt ved låten, der Austin drives frem av en saftig pedal steel som bare smelter oss som smør i solen.

Children turn the radio on
fists hit the air, praising rock ‘n roll gods
from the soil they are formed
born to grow corn and cut stone

Hele Immortal Americans er full av gnistrende låter, der de fire første låtene har et ganske lyst og lystig lydbilde. Midt på platen så snur det hele, og blir personlig, intenst og enormt kraftfullt. Austin gir noen av sine aller beste vokalprestasjoner.

«My Mother and The Devil», som vi spilte inn en versjon av foran Fantoft Stavkirke i Bergen for 3 år siden, har blitt en av de tøffeste låtene i hele hans katalog.

My mother says the devil
is the only one who ever gained a thing
by telling folks the truth.
And my father says the devil
and my mother are the only one’s who’ll be there
always and forever, no matter what I do

Will Johnson har gitt det hele et dystert, skittent lydbilde som kler teksten og stemmen til Austin fullstendig perfekt. Og denne egen-utfordingen på lydfronten fortsetter på resten av platen. Det er noe litt gotisk over stemningen som gjengen i studio har laget, men uten at det overdøver hverken tekst eller budskap. Bare hør på den aldeles utsøkte «The Shadow and Marie». Stemmen til Austin er hovedinstrumentet som bærer låten, stemmen og kompet minner meg veldig om Jason Molina og Magnolia Electric Co. Molina tilbrakte mye tid i Bloomington, der Austin er oppvokst – plateselskapet Secretly Canadian holdt til der, og Molina bodde der. Austin er veldig glad i Molina, og jeg hadde gitt mye for å høre ham fronte Magnolia Electric Co… det nærmeste vi kommer akkurat nå, er utsøkte «The Shadow and Marie».

Far Bob får fritt spillerom på den herlige «Goat and Goose», der banjoen driver låten fremover, der Austin forteller eventyret om vennskapet og forholdet mellom geiten og gåsen. Dette er et av platens sterkeste spor.

Når Austin avslutter turen vår med «Shallow Inland Sea», som gjorde stor suksess på norgesturnéen, så får han virkelig demonstrert stemmen sin. Gitaristen Austin Lucas skal heller ikke undervurderes – han har en teknikk med den akustiske gitaren som er ganske unik – og den setter sitt preg på denne låten. Det er overjordisk vakkert, og et verdig punktum for Austin Lucas Immortal Americans og hans beste plate til dato. Platen er ganske enkelt et moderne mesterverk.

Kjøpes på vinyl hos Austin Lucas.

(Min venn, den nesten irriterende dyktige Chad Cochran har tatt bildene i denne artikkelen. Om et par uker skal vi nok en gang (intern)konkurrere om å ta Americanafests beste bilde. I fjor vant han knepent….)

Forrige artikkelVi minnes Kongen
Neste artikkelSons of Bill – Oh God, Ma’am!
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here