Med “Alive in the Hot Zone” har ikke bare Austin Lucas tatt et langt steg inn i et nytt lydlandskap, men han har også laget sin beste plate så langt i karrieren.
For å forstå årsakene til disse endringene og dette resultatet så må vi dykke litt ned i livet til Austin Lucas. Men først utgangspunktet for “Alive in the Hot Zone”.
Som vi vet så kommer Austin fra en relativt tung rockebakgrunn, der hans tid i band som Guided Cradle, Twenty Third Chapter og Rune (!) byr på temmelig tung metall. Hans far Bob Lucas er en merittert countryprodusent, og det er naturligvis musikk Austin fikk inn med babygrøten. Når Austin så i mars befant seg i Europa, og grensene stengte både ut fra Tyskland og inn til USA så ble han “fanget” i det som på det tidspunktet var “The hot zone” for pandemien. Dette var før det raknet helt i USA med opptøyer og demonstrasjoner, samtidig som det sørlige Europa var en slagmark av Covid-tilfeller og øde gater.
Austin samlet like godt en gruppe lokale musikere, og spilte inn et knippe låter som til sammen utgjør de ti låtene på Alive in the Hot Zone. Og det har blitt hans beste plate til dags dato.
Hvorfor har Alive in the Hot Zone blitt et såpass markert stilbrudd sammenlignet med de to siste platene? Jeg tror årsaken er avstand, omgivelser og omstendigheter. De fleste som følger Austin på sosiale medier vet at han er veldig åpen om sine demoner, og tidligere i livet har han hatt store utfordringer med sitt eget selvbilde og selvtillit. I perioden rundt de to countryplatene Between The Moon & The Midwest og Immortal Americans, så gikk han gjennom et samlivsbrudd, samtidig som han begynte å trene og etterhvert fremstod som en meget veltrent og sterkere utgave av seg selv og den artisten vi kjente.
Sammen med bandet The Bold Party dro han ut og spilte låtene fra de siste platene på veien, og backet av et fast band fant han nok noe han hadde savnet etter mange år alene på veien og med varierte backingband for enkeltgiger. Når tilfeldighetene da plasserte ham hos kjæresten i Tyskland når pandemien traff så var veien til kunsten kort. Og Austin kastet seg ut i det med all kreativ kraft. Avstanden til hendelsene i USA, til venner og familie – kombinert med isolasjonen han ble kastet inn i i Europa har helt klart påvirket valgene som er tatt i studio. Avmakten han følte ved å stå på utsiden av omveltningene i USA, samtidig som han i alle år har vært en veldig tydelig stemme mot antifascisme, og det å plutselig bli stående på utsiden av endringene gjorde nok også sitt til kraften og sinnet i låtene og lydbildet.
På Alive in the Hot Zone kombinerer han den vidunderlige stemmen sin, komplett med lite snev av countryknekk, med gitar-øs og et tøffere uttrykk enn på noen av soloplatene. Det personlige og sårbare i tekstene understrekes av de kraftfulle men enkle gitarene – det låter rått, det låter ærlig og det låter som om noe rakner for så å starte å legge grunnlaget for helbredelse.
If I could be anyone
I would be myself
“If I could be anyone, I would be myself” synger han i “Anyone”, og der tror jeg mye av årsaken til at platen har blitt som den har blitt ligger. Austin er på et mye bedre sted i livet sitt enn noen gang, han har funnet seg selv, han har funnet kjærlighet, han har ikke minst funnet kjærlighet til seg selv og kanskje til en viss grad akseptert at det alltid vil finnes de som hater for å hate, men at det er viktigere å lytte til de positive stemmene.
Lytt til fantasiske “Middle Years”, der mye av dette plasseres i sammenheng til en melodi.
Alive in the Hot Zone er naturligvis også et politisk statement. Skrevet og utgitt før hele USA impoderte i opptøyer, gale presidenter og et samfunn i full oppløsning på begge sider av den umulig høye høyre/venstre-muren. “Already Dead” er enkelt sagt en kampsang for anti fascisme, og burde spilles på repeat hjemme hos såvel Trump som alle i gale militantgrupper over hele USA.
“American Pyre” er således viktig – og tegner et dystopisk bilde over et gotisk musikalsk tema som er like mørkt som teksten. Det er ikke mye til håp i sikte, og Austin er ikke redd for å stå på barrikadene og gi beskjed om at nå er det forlengst på tide å ta seg sammen.
Andre favoritter er naturligvis “Drive”, som er en skikkelig saftig kjørelåt om å kjøre. Men som samtidig dykker så mye dypere ned i både sinnet og samfunnet.
What do you think about
what goes in and out your mind
watching white lines go by
“Cry Over” er en av platens aller tøffeste låter, der han virkelig viser hvor tøft det låter når en gammel punker blander punken med countryrøttene sine og klæsjer på litt Springsteen og bare øser på det han eier av rockegener. Lykke til med å stå stille når denne skrus opp på fullt.
Nevnes må også “Shaking”, som er Austin på sitt mest sårbare og samtidig vokalt mest sterke.
Du kan forhåndsbestille vinylen, som er forsinket pga. Covid men ventet når som helst!
Det gjør du på nettsidene til Austin Lucas (merk: veldig lav frakt siden Austin fortsatt er i Europa) Du kan kjøpe platen digitalt på Bandcamp.
Og ellers følge Austin på Facebook.
