Benny Borg – Den Største Reisen

“Jeg kommer ikke tomhendt, jeg kommer med mitt hjerte” synger Benny Borg i låten “Jeg kommer ikke tomhendt” som vi finner på hans nye plate Den Største Reisen. Hans første album med egne låter på 24 år.

Sjelden har vel sannere ord vært sunget på plate. For Benny Borg kommer til oss med hjertet i hånden, og deler sine tanker, sin sorg, sine betraktninger og aller viktigst – sin livsglede med oss.

Vi fikk høre om bakgrunnen for denne platen i gårsdagens intervju med Benny Borg og produsent Rune Berg. Berg og medprodusent Åge Reite tok kontakt med Benny Borg for å lage en plate. Det de endte opp med var et mesterverk og Benny Borgs sterkeste album i karrieren.

Den Største Reisen har på alle måter blitt Benny Borgs plate. Han er fokuset, og han er stemmen. Men han nyter godt av Berg og Reites respektfulle og rett ut vakre produksjon. De har samlet et knippe musikere som kler låtene, og gir tekstene rom til å puste.

Number Seven Deli i sin originalfortapning stiller som backingband – Rune Berg på gitar, munnspill, kor, og klokkespill, Per Amund Solberg på bass og kor, Johnny Hide på kor, Simen Mæhlum på trommer og perkusjon og Asbjørn Ribe på tangenter.

Dessuten får Benny Borg besøk av gamle venner som Steinar Ofsdal på blikkfløyte, Øystein Sunde på gitar og en helt overveldende perfekt Sigmund Groven på munnspill. Åge Reite har tatt for seg alt fra piano og trompet til trekkspill og flügelhorn. Mens Rudi Myntevik også dukker opp i koret.

Mange tenker jo umiddelbart “Balladen om Morgan Kane” når de hører navnet Benny Borg. Atter andre tenker på “I Love Norwegian Country” som han skrev for Bjøro Haaland. Men vi har jo alle hørt “En spennende dag for Josefine” eller “Den store dagen” – der Benny viser dybden i sin tekstkunst, og forteller en sterk historie med enkle ord.

For de som har fulgt Benny Borg gjennom karrieren så har han alltid hatt dybde i tekstene sine. De gamle platene fra 70-tallet er selvsagt preget av tiden låtene ble skrevet og ikke minst produsert – men tekstene står fortsatt fjellstøtt.

Det er nok å lytte til låter som “Reidar Olsens Siste Dag” og “Balladen om en far” fra Mine låter på min måte, eller “Artisten” som vi finner på Idag fra 1992 – for å høre at Benny Borg har noe viktig å by på utover å tolke Elvis.

For det er jo som Elvis i Dizzie Tunes mange kjenner Benny Borg. Og de siste årene har han brukt på å tolke Elvis, Johnny Cash og Cornelis Vreeswijk. Og jeg tar vel ikke munnen for full når jeg trekker frem Johnny Cash som et element som preger denne platen. Måten låtene og Benny Borg er presentert på minner sterkt om det Rick Rubin gjorde for The Man In Black.

Benny Borg har så mye av den samme formidlingsevnen og evnen til å “fylle” et rom med rein tilstedeværelse som kommer til uttrykk i mange av låtene på denne platen. Det skyldes naturligvis tekstene hans, og jeg er nesegrus beundrer av resultatet.

Tittelsporet som åpner Den Største Reisen er en fundering rundt livets viderverdigheter, hvordan man skaffer seg erfaring gjennom å leve – og tanker rundt hva livet faktisk er.

Det er som om jeg går på en ulendt sti
med så mange ting å snuble i.

Kjærlighetsvisen “Jeg kommer ikke tomhendt” er et perfekt rom for Sigmund Grovens munnspill – som sammen med Bennys gitar er rammen som gir maleriet liv. Det er så fullt av kjærlighet og åpenhet – han kommer med åpne armer mot oss og sitt livs kjærlighet.

Herman Wildenvey har skrevet “Stjernen vår jord”, og produksjonen gir låten liv og bygger låten mot høyder som truer med å nå stjernene. En kraftig tekst som er like viktig (om ikke viktigere) i dag, som den gang Wildenvey skrev den.

“Jeg trodde ikke det kunne skje” er på alle måter platens viktigste spor. Denne låten er navet som resten av låtene spinner rundt – og demonstrer ikke bare styrken i Bennys skrivekunst – men også hvor perfekt matchen er mellom Benny Borg og duoen Rune Berg & Åge Reite.

Låten er så full av sorg og mørke – og samtidig så full av lys og livslyst. Han formidler sorgen ved tapet av sin kone så sterkt at vi kan kjenne hvordan mørket og sorgen truer med å overmanne oss fullstendig. Og så snur det. Lyset i tunnelen kommer stadig nærmere, Benny deler sin sorg og sin livsglede – hvordan sorgen har fått ham til å se på livet på en helt ny måte. Det er umulig å stå igjen uberørt etter å ha få ta del i en slik reise – og det viser litt av styrken i musikk, og hvilken fantastisk låtskriver Benny Borg er.

“Stjernenatt” er en fundering rundt livet, der Benny Borg beskriver følelsen så mange av oss har hatt når vi har stått og kikket opp på stjernene. “Er det noen andre der ute som står og kikker opp på stjernene akkurat nå…”

Benny hyller også noen av sine helter på denne platen. Den første er Anita Lindblom, der han har tatt melodien til hennes glansnummer “Sånt är livet” og gjør en fin liten hilsen til en av Sveriges mest folkekjære artister og skuespillersker.

Før neste hyllest får vi en av platens vakreste låter. Den korte, enkle og akk så viktige “Tre enkle ord”.

Benny oppsummrer enkelt og greit det aller viktigste i en verden der motsetninger og fremmedfrykt og hat er på skremmende fremmarsj. Så mye kan gjøres bedre ved å fortelle de rundt deg at du faktisk setter pris på dem… Steinar Ofsdals blikkfløyte, kombinert med koret i bakgrunnen gir denne låten monumentale dimensjoner – og det føles som om den skal blåse taket av huset når den får skikkelig trøkk på slutten. På alle måter ett av platens viktigste spor – som understreker det Benny virker å ha brukt som styrke gjennom sorgen; kjærligheten – til livet, til andre mennesker, til verden – er sterkere enn alt…

Når var det sist som du sa noe pent til din venn,
noe som gjorde at du fikk et godt smil igjen?
Av og til trenger det ikke å være så mangt.
Med disse tre enkle ordene kommer du langt:
Jeg elsker deg

Artisthyllest nummer to kommer i “Edith Gassion” – en kjærlighetserklæring til “Spurven” Edith Piaf.

Benny har satt melodi til et av forfatter og dikter Margaret Skjelbreds dikt i låten “Bønn”. En tekst om å finne styrke i hverandre, og å hente krefter fra et samhold og felleskap.

Og nettopp felleskap og styrke er elementer som er viktige i platens siste spor. Bennys hilsen til sin kjære kone, via en tenkt samtale etter hennes død.

“God morgen, min kjære” er en hjerteskjærende hyllest til ekte kjærlighet – og er så velskrevet og intens at tårer er er umulig å unngå. Enhver person der ute som har vært glad i et annet menneske vil umiddelbart føle seg hjemme i Bennys ord og vi føler oss rett og slett beæret for å bli invitert inn i et så privat øyeblikk. Man får jo rett og slett bare lyst til å gi ham en klem og si “takk”. Måten låten bygges opp på er et veldig godt eksempel på denne produksjonen, strykerne som ligger og sniker seg forbi like bak stemmen hans og når munnspillet kommer inn så er det perfeksjon i praksis. Jeg hørte en råmiks av denne låten før alt var lagt på plass – og ikke minst før strykere og munnspill… det er enkelt og greit definisjonen på vakker musikk.

Rune Berg og Åge Reite har gitt Benny en tumleplass få artister er forunt, og laget et lydbilde der hver enkelt låt får utnyttet sitt potensiale, samtidig som alle tekstene får pusterom – og danner en helhet som tidligere har manglet på platene hans. Musikerne de har samlet yter låtene og tekstene all mulig respekt, og setter også sine personlige preg i de små rommene de finner sine plasser.

Per Amund Solbergs strykerarrangementer er som lette vindpust en varm sommerkveld, og jeg må nok en gang fremheve Sigmund Grovens munnspill… mer perfekt akkompagnement til Bennys gitar og stemme skal man lete lenge etter.

Benny Borg har laget sin foreløpig sterkeste plate. Vi har fått vår egen “Man in Black”. Så full av kraft, full av varme og full av håp. Og samtidig så personlig og intim at vi nesten føler at vi trenger oss på. Men bare nesten. For Benny har valgt å dele dette med oss, og vi tar imot med åpne armer.