Musikk betyr noe. For mange av oss er det fullstendig innlysende. Musikk betyr forskjellige ting for alle. Noen bruker musikk som bakgrunnsmusikk. Noen for å drukne stemmene i hodet. Noen bruker musikk for glede. Noen bruker musikk for å bearbeide det triste.
Noen lytter til musikk litt i det fjerne via en radio som står litt lavt på. Andre synger i kor eller spiller i band. Noen skriver låter for å bearbeide det som de har opplevd. Og vi som lytter får på hver vår måte oppleve følelsen de prøver å formidle, gjennom vår egen tolkning av ord og melodi.
I dag tidlig satt jeg på bussen og scrollet på Facebook mens jeg hørte på Lokalt Fortalt, forøvrig en strålende god Podcast for de som liker historier fra Bergen. I feedet mitt poppet det opp en post som Tove Bøygard hadde delt, og hun bruker å dele fine ting – så jeg leste. Det jeg leste gjorde at jeg klikket på den vedlagte videoen. Historien er hjerteskjærende brutal. Samtidig er det noe utrolig vakkert i at en gjeng fantastiske folk har kommet sammen for å fullføre et slik prosjekt.
Jeg snakker om det som er ukens Fredagsvideo. Glenn Bråten, som jeg forstår er en velkjent lydmann som har jobbet med mange av våre favoritter, mistet i 1983 sin bror Tommy i selvmord. Denne uken markeres Verdensdagen for selvmordsforebygging. Og bakgrunnen for låten, som har blitt meget god, gjør at denne er et perfekt valg akkurat denne uken.
Vi lar Glenn Bråten fortelle om låten, hentet fra hans Facebookside:
Natt til 12. november 1983 valgte vår lillebror Tommy å avslutte livet, bare 16 år gammel. Noen dager senere fikk jeg øye på en kassett som lå på stuebordet hjemme hos min mor og far. Den var helt klart lagt der med hensikt.
På kassetten var det en sang han hadde skrevet både tekst og melodi til om hvorfor det endte som det gjorde: Kjærlighetssorg.
Årene gikk, og på 90-tallet tenkte jeg at det kunne vært både fint og spennende om en musiker kunne spilt den inn på nytt. Hans egen hjemmelagde gitar og vokal var nemlig dynget ned med en «flanger-effekt». Det ble det dessverre aldri noe av den gangen.
I februar i år hadde jeg en samtale med min venn Roar Vangen, hvor jeg nevnte denne gamle idéen. Svaret hans var: Hvorfor ikke bare hente ut vokalen til broren din, og tenke litt sånn som Beatles gjorde med «Free as a Bird»? (Uten sammenligning forøvrig).
Roar tok villig på seg jobben som tekniker og produsent, og ballen begynte å rulle. Siden jeg har vært lydtekniker for mange artister gjennom årene, ble min jobb å kontakte musikere. Det gikk over all forventning, og alle jeg kontaktet var villige til å bidra. Roar og de øvrige musikerne har gjort en formidabel jobb med å bygge et musikalsk landskap rundt Tommys stemme, som selvsagt bærer preg av nevnte flanger-effekt og datidens lydkvalitet på hjemmestudio à la 1983. Noen grammatiske feil får vi også tåle fra en 16 åring. Tusen takk til alle sammen!
De som har bidratt er:
• Roar Vangen: Weissenborn og 12-strengs gitar, produsent Solo #1
• Dagfin Hjorth Hovind: Akustisk 6 og 12 strengs gitar, tamburin, slide-solo #3
• Henrik Maarud: Trommer
• Kyrre Sætran: Bass
• Amund Maarud: Gitarsolo #4
• Jørun Bøgeberg: Fender VI-solo #2 og kor
• Caroline Bonett: Kor
• Anders Hunstad: Keys og piano
• Marcus Løvdal: Gitar / slide-gitar (add libs)
• Glenn Bråten: Kor
• Jan Arild Bråthen: Video
I dag, 10. september, velger jeg å legge ut låta på alle digitale musikkplattformer, siden det er Verdensdagen for selvmordsforebygging.
Vær litt obs på de rundt deg, spesielt den yngre garde som nylig har startet på livets skole – den kan være ganske tøff for mange!
Nå deler altså Glenn låten Tommy la igjen, 43 år senere.
Snakk med noen hvis du sliter. Husk at verden er bedre med deg i den. Ta gjerne turen innom Michael McDermotts siste plate når du har lyttet til denne noen ganger, den tar opp det samme temaet. Det finnes hjelp, og det finnes alltid håp.
