En gang på slutten av 90-tallet var Whiskeytown det beste bandet i verden. I perioden før Strangers Almanac ble gitt ut låt de aldeles vidunderlig. Akkurat så passe skranglete som man kan ønske, og akkurat så ryddig at låtene tydelig viser hvilket talent som bor i Ryan Adams – et sted langt der inne under bitterhet og 80-talls lydfascinasjon.
Denne videoen har vært tilgjengelig for bootlegsamlere i noen år, men jeg har ikke sett den på YouTube før nå. Hentet fra en konsert i St. Louis, Missouri – 5. april 1997, siste kveld på No Depression Tour, sponset av magasinet.
Jeg vet det er flere enn meg der ute som ikke kan utstå Prisoner, la dette være et eksempel på hvor deilig Whiskeytown var, og hvordan Ryan kunne være på en scene. Både blid og inkluderende (men fortsatt med rasshølet godt plantet midt i trynet – der han i starten kjefter på en anmelder for å ha sammenlignet dem med Uncle Tupelo).
Samspillet med Caitlin Cary er også et høydepunkt her, som den eneste i Whiskeytown han fortsatt kan tåle trynet på så hadde de to en spesiell connection. Få også med deg danseopptredenen til legenden Beatle Bob, en av verdens få publikummere som har sin egen Wikipediaside – for å være publikummer…
Låtlisten ser slik ut, og høydepunktene er “16 Days”, “Excuse Me While I Break My Own Heart Tonight” og den improviserte “Smoke Smoke Crack”. Tre av låtene har så langt David Menconi – forfatter av Losering, boken om Whiskeytown – har klart å finne ut, aldri dukket opp på plate.
1. Drank Like A River
2. Kiss An Make Up
3. Smoke Smoke Crack
4. What You Wanted
5. Sixteen Days
6. Excuse Me While I Break My Own Heart Tonight
7. Midway Park
8. Yesterday’s News
9. Now I Wanna Be Your Dog
Bandet på dette tidspunktet bestod av den klassiske besetningen Ryan Adams, Caitlin Cary, Phil Wandscher, Steve Terry og Jeff Rice.
