Levi Henriksen & Babylon Badlands – Det Beste Bandet i Himmelen

Levi Henriksen er tilbake med et helt nytt band i ryggen. Bandet er oppkalt etter Henriksens andre roman, «Babylon Badlands», etter en ide av Amund Maarud. Levi og Babylon Badlands går hardt ut og klinker til fra start med ei rockeskive du neppe har hørt maken til. Det Beste Bandet i Himmelen er spilt inn i studioet til Henrik og Amund Maarud, Snaxville Recordings og er produsert av Amund.

Som forfatter kan Henriksen måle seg med de beste vi har, men mannen puster uten tvil også musikk. Som rockepoet og musiker mener jeg han er underkjent blant folk, men har tro på at dette vil endre seg en god del etter at denne plata kommer ut fredag 22. april.

Etter tre plater og en lydbok sammen med sin makker Thomas Mårud, har Levi nå stokket litt om på kortene. Resultatet er et nytt band hvor flere ting enn bare byttet av gitarist, er nytt. I tillegg til at Anders Bøhnsdalen har steppet inn på plassen til Mårud, har Levi hengt av seg bassen og overlatt den delen til bassmann Morten Andreassen. Den aller største nyheten er nok at Levi har begynt å synge, borte vekk er snakkesangen han var kjent for. Tøft gjort. Tøft gjort, fordi han debuterer som vokalist i en alder av 52 år og fordi han ikke er den fødte sangfugl. So what! Rock har aldri handlet om å være noe pent og pyntelig. Det han gjør er å formidle tekst som bare han kan. Han synger selv i en av låtene;

Har min egen måte å snakke på, har min egen måte å be på, mamma sier jeg gjør alt med min egen aksent.

Og slik er det også med sangen, han synger med eget nebb. Spør du meg, så gir dette nebbet plata et enda bedre og mer usminka uttrykk.

Jeg kommer ikke utenom å si noen ord om bandet han har i ryggen. Som nevnt, er Anders Bøhnsdalen kommet inn for Thomas Mårud. Det blir litt som å bytte ut Keith Richards og sette inn Mike Campbell. Anders er en særdeles dyktig gitarist, som også spilte sammen med Levi i Heart of Mary, Kongsvingerbandet som i 1988 vant Ungdommens radioavis’ Rockemønstring, arrangert av NRK. Året etter ga de ut lp’en Greetings from Stuckville. Senere spilte Anders i flere lokale band, og har i senere tid spilt i indiebandet Ethnobabes. På denne plata er han ‘all over the place’. Morten Andreassen er tilbake i sitt rette element, som den feinschmeckeren av en bassist han er. Morten spilte i Bra Landsens Folk og har også spilt på flere av platene til Roy Lønhøiden. Helt bakerst på podiet sitter Finn Lilleseth. Finn er for en legende å regne på det indre østlandet. Han har spilt med ‘alle’ og alle vil spille med Finn. Ikke bare slår han trommer for Levi Henriksen, det er også Finn man ser bakerst i Bjølsen Valsemølle og han holder også fortsatt liv i folkrock-bandet LOFT, som han – hold deg fast – var med å starte i 1976. På slutten av åttitallet herja han landet med sørstatsrockbandet sitt First’n Last. Han har spilt med folk som Trond Granlund, Jan Dahlen og Stephen Ackles, og med Levi i flere år.

levi cover artDenne plata er godt forankra i rocken. Den rocken som hadde sin tid rett etter punken, på den tida som nyveiven kom seilende inn. Her kan det trekkes opp paralleller til svenske Eldkvarn, Ulf Lundell og kanskje litt Thåstrøm. Det er spor av Heartlandrock og New Wave, litt Tom Petty, Ry Cooder og Pretenders. Men best av alt, dette låter akkurat slik Levi Henriksen & Babylon Badlands skal låte. Rock på norsk på sitt beste. Tekstene er så litterære som bare Henriksen kan skrive. Ingen skriver rockelåter om bygda bedre enn han. Her handler det mye om å dra, fra en som valgte å bli. Levi er også kongen av namedropping, og denne plata er ett eldorado for folk som liker slikt. Og til de som lurer på hvor Levi henter sin inspirasjon i fra, vil jeg bare si en ting, hør på tekstene, følg sporene til navna han drysser utover, plata er i så måte ett eneste stort skattekart.

Det første som treffer deg når plata starter er kirkeklokker som slår tre slag. Tre slag for, troen, håpet og kjærligheten til rocken. Levi ringer inn til en rocka høymesse. Han inviterer deg til andakt, han ber om din oppmerksomhet. Levi er ingen trendrytter, han kjører sin egen bil akkurat dit han vil. Denne gangen kjører han hele veien fra Skogli til Forest Hills og tilbake igjen, med Anders Bøhnsdalen ved sin side, og med Morten og Finn sitt stødige komp i baksetet. Jeg vil på sterkeste anbefale at du blir med han på turen. Den første han plukker opp langs veien og synger om, er den fantastiske låtskriveren og musikeren Jackie Leven.

Jackie Leven sier det snart vil snø
Jeg føler meg like levende, som om jeg skulle dø
I hvert nederlag finnes skyggen av ett smil
Jackie Leven sier man alltid skal ta en ekstra mil
Jackie Leven

Med disse linjene starter plata, og du forstår da at dette dreier som om musikk man ikke kan være likegyldig til. Låta fortsetter med noen strofer som vil få bergenserne til å glise bredere enn noensinne.

Jackie Leven synger vakkert om Bergen by
Gjør meg sterk nok til å møte et nytt morragry
For sterkest er alle menn som gjør seg små
Men retter ryggen rank for det de tror på
Jackie Leven

Jackie Leven, var en venn av Bergen, og han sang en gang om Bergen by, i låta «Rainy Day Bergen Women».

Den neste låta på plata er «Hjertet Er En Muskel». Dette er den første singelen som ble sluppet fra plata, og som har fått sin egen omtale tidligere.

Så kommer et av høydepunktene for min del, «Thomas Earls Salme #209».

«Med hodet fullt av nobligan, og hjertet full av blå blå vind
Jeg er brakkesjuk og jævlig, men jeg søker Jesus i mitt sinn»

«Jeg husker fortsatt det siste du sa
At jeg aldri ble stor nok til å dra
Men se meg nå med tanken full og radioen skrudd opp på ti
Jeg kjører veien fram med Thomas Earl sin salme nummer 209»

Her har jeg fått meg en helt ny bilsang, for det er det denne er for meg, en sang som er som skapt for å spilles høyt i bil. Jeg har en sterk mistanke om at Levi har hatt Tom Petty’s «Runnin’ Down A Dream» i tankene når han skrev denne. Jeg kan se Kong Feelgood, Tom Petty, glise i bakspeilet når jeg kjører langs Glomma inn mot bakevjebyen Kongsvinger, med armen hengende ut av bilvinduet. Jeg kjører veien fram med Levis sang om Thomas Earl sin salme nummer 209, med bilradioen skrudd opp mot noe i nærheten av 10. Jeg klarer ikke la være å gaule med av full hals, og jeg er sikker på at Chrissie Hynde vil dukke opp rundt neste sving.

Levi Henriksen1

Låta «Jeg skal stå på perrongen» er en typisk Henriksen-låt. Ingen Levi Henriksen plate uten ei låt om perronger, tog og skinneganger. Dette er låten for alle som elsker dette med namedropping. Litt nerdete kanskje, men lell, som Levi pleier å si. Her kommer de alle, fra Marlon Brando til Lars Sverdrup. Fra Diego Armando til Keith Richards, her kommer Ronnie fra Skynyrd, til Kari Bremnes fra nord. Han tenker på Hans Børli, der han tar et skritt tilbake for å få nok frem.

På tittelsporet «Det beste bandet i himmelen» byr Babylon Badlands på ei dose med deilig øs. Det er ingen hemmelighet at det er Ramones som er bandet det siktes til her. Men denne låta handler om så uendelig mye mer. Den er for meg en hyllest til oppveksten, en hyllest til den tida man blir voksen bak ei lukket dør på gutterommet. Da du sto der foran speilet og drømte om å bli rockestjerne mens din første kjærlighetssorg reiv deg i filler. Eller jenterommet for den sakens skyld, for rock er langt ifra noen guttegreie. Levi har bevart denne gutten i seg og synger…

«Femti nå og godt bereist
Jeg har Jolly Roger fortsatt heist
Sangene er skarpe som gamle stills
Hele veien fra Skogli til Forest Hills»

Veien går videre gjennom bakevjebyen han er født i, gjennom minner og anger. For hvem har ikke lovet seg sjøl å bli en bedre mann, «Mandag morra klokka sju». Levi kjører på, gjennom et «Hus med mange rom». Før han vender tilbake til ungdomstida i låta «Gå aldri from av fred». Ei låt om det som ble starten på et liv som rockestjerne. I den nest siste låta, «Dette gamle hjertet» svinger bandet elegant innom et Ry Cooder lignende landskap.

Plata avsluttes på like sterkt vis som den startet. Jackie Leven fikk æren av å åpne ballet, og det er ingen ringere enn Wilko Johnson som får æren av lukke skiva. Wilko Johnson vet han snart må dra, er en låt som befinner seg trygt innenfor New Wavens grenser. Den er en feiende flott hyllest til mannen som er en bauta i rockens historie, og som i sin tid spilte i både Dr. Feelgood og Ian Dury sitt Blockheads.

En liten fun-fact helt på tampen må vi ha med. For det er en artig link mellom Wilko Johnson og trommeslager Finn Lilleseth. For da åpningen av Sardines i Oslo fant sted den 30.05 1986, var det Wilko Johnson som var kveldens hovedartist. Men hvem var kveldens oppvarmingsband? Jo nettopp – det var Finn Lilleseth og hans band First’n Last.

annonse_levi

Jeg blir ikke overrasket om denne plata får en spellemannsnominering. Hør tekstene, hør hvordan de lever, hør hvordan Levi formidler, her er han god. Dette er musikk som kommer hjemmefra. Jeg vil avslutte med å sitere en forfatterkollega av Levi, Atle Hansen, som en gang sa:

«Alle fine songar kjem frå same staden. Dei kjem alle heimanfrå»

Det er lett å forstå at det beste bandet i himmelen over Kongsvinger er The Ramones, men for meg, i dag, er det beste bandet på rockens himmel Levi Henriksen & Babylon Badlands. Keep ‘Em Coming, Levi Ramone Henriksen.

Kjøp Det Beste Bandet i Himmelen på vinyl fra Big Dipper. (forhåndsbestilling). Og på CD der hvor CDer selges.

I kveld starter en intens konsertturne over ti hektiske dager i Hedmark og Oppland. Du kan se Levi Henriksen & Babylon Badlands på følgende steder i april måned.

Torsdag 21. Kl. 21:00 Rådhusteateret, Kongsvinger
Fredag 22. Kl. 21:00 Rådhuskinoen, Flisa
Lørdag 23. Kl. 21:00 Åmot Kulturhus, Rena
Søndag 24. Kl. 21:00 Gjøvik Kino & Scene, Gjøvik
Mandag 25. Kl. 21:00 Lesja Kulturhus, Lesja
Tirsdag 26. Kl. 21:00 Kulturhuset Banken, Lillehammer
Onsdag 27. Kl. 21:00 Bøndsen, Løten
Torsdag 28. Kl. 21:00 Hamar Kulturhus, Hamar
Fredag 29. Kl. 21:00 Tynset Kulturhus, Tynset
Lørdag 30. Kl. 21:00 Åkrestua, Rendalen

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here