Ute er det oktober, høstløvet ligger klistra til asfalten. Jeg er på vei gjennom kvelden med bil. Jeg kjører alene, jeg skal kjøre langt, og jeg skal dele milene med Levi Henriksen & Babylon Badlands og deres rykende ferske plate – Verden av i går. Tittelen er lånt fra forfatter Stefan Zweig og hans selvbiografi.
Tro nå for all del ikke at Levi bringer en nostalgitripp til bordet her. Ei heller setter han tider opp mot hverandre, snarere heller hvordan tider henger sammen. Hvordan kanskje tiders øyeblikk har blitt til minner som på sett og vis har skapt den han er.
Levi synger at han er en mann som pusher femti. En mann som ser høsten i livet komme. Jeg hører Verden av i går som ei plate om en høst, bygd på en god vår.
Dette er ei plate bygd på tekster hvor forfatteren Levi Henriksen viser muskler. Ei plate bygd på den melodiøse rockens grunnmur. Bygd av et band som aldri slutter å overraske meg. Babylon Badlands løfter rett og slett Levi opp til nye høyder på denne plata. De har en dynamikk og lekenhet som gjør lytteopplevelsen til noe stort.
Finn Lilleseth (trommer), Anders Bøhnsdalen (gitarer), og Morten Andreassen (bass) skaper det som blir det perfekte bakteppet og kulisser for Levi og tekstene hans.
Snaxvilles Henrik Maarud har produsert plata, og som vanlig briljerer han bak spakene. Henrik Maarud bidrar også på mange av låtene med musikalske krumspring på diverse instrumenter. Silje Katralen bidrar med kor, og legendariske Lasse Hafreager krydrer store deler av plata med piano og diverse orgler. Munnspillvirtuos Arne Fjeld Rasmussen løfter et par av låtene med sine genuine harmonikklyder.
Coverbildet på plata er så spot on som det kan få blitt. Både hva tittelen og tråden gjennom plata angår. Det stemningsfulle og fantastiske bildet, er skapt av anerkjente fotograf Mona Nordøy. Mona som for øvrig også er Levis niese, har tidligere også skapt coverkunst for blant andre amerikanske Beth Hart.
Plata starter med låta som var første singel – «Pilegrim måne». Jeg kjører gjennom det som ser ut til å bli en måneløs kveld, mens Levi synger om en måne over et møne. Han synger om ei som dro, men som ikke er glemt. Det slår meg ganske fort at han har vokst som vokalist. Dette bekrefter han videre ut i neste låt, tittelsporet – «Verden av i går» En typisk Henriksen-låt, med namedropping av så vel rockeband og fotballhistoriens beste nummer 7 – Keegan, kombinert med både mamma og pappas visdomsord.
Jeg kjører videre inn i kvelden, langs Levi & Badlands musikalske landskap. Ute forsvinner dagslyset sakte bakom åskammene foran meg, og Levi beveger seg gjennom en slags skandinavisk heartlandrock og videre inn i ei av det som raskt blir en av mine favoritter på plata – «Marianne i moll» Ei låt som jeg tror muligens kan sitt utspring fra Levi sitt kjente fall etter sitt femtiårslag, med et påfølgende sykehusopphold. Jeg aner at det kan være Marianne Faithfull som sammen med morfinen hjelper han gjennom natta her.
Gatelysene forsvinner langs veien min, og så hører jeg hvordan låta sakte beveger seg inn mot Nick Cave’s teatralske lydbilde. Herregud så fint dette er! Jeg har aldri hørt Levi synge så bra som han gjør her, ikke heller har jeg hørt Finn, Anders og Morten låte så fantastisk som her. Det slår meg at Levi bruker langt færre ord enn før, det er mere luft enn tidligere, dette er vakkert!
Jeg krysser ei fylkesgrense langs veien mot nordvest, og når plata kommer til «33 1/3» er jeg glad jeg er alene langs veien. For dette er den perfekte billåta i kveld. Dette er på en måte Levi’s «Highway 61 Revisited». Levi skrev denne låta langs Highway 61 samme dag Dylan ble tildelt Nobels litteraturpris. «33 1/3» låter omtrent som det ville gjort om Robert Johnson hadde spilt i punkeband. Det er tøft, røft og sparker skikkelig. Levi har solgt sin sjel til rockeplatene, og selvsagt nevner han dem i fleng – både Dylan, The Killer, Gud og Abraham.
Langs veien, vokser denne plata seg større og større. Jeg legger mil på mil bak meg, tankene hilser på folk som Ulf Lundell og Lars Winnerbäck underveis, uten at det går ut over Levi’s eget særpreg. Videre koser jeg meg glugg i hjel med poesien i «Jeg gir meg».
«Legge meg ned og vente», er platas siste låt. Dette er så inderlig sterkt og vakkert. En sang om døden som roper kjærlighet. Jeg befinner meg langt inne i en tunnel langs veien når denne låta treffer meg. Når jeg kommer ut av tunnelen har mørket tatt over. Levi synger om døden, han filosoferer over levd liv og evig kjærlighet. Han har forflyttet seg over til en verden som venter – som venter på to fra verden av i går. Dette er sterk kost for en mann langs veien. Jeg er sjanseløs, må stoppe på neste busslomme, der blir jeg sittende og høre den siste låta tre strake ganger. Jeg kjenner den i beinmargen, øya blir våte, og jeg tror jeg ser skyggen av selveste Odd Børretzen der ute. Låta ebber ut i et inferno av kaotiske lyder. Litt som kaoset av tanker som oppstår når de som står oss nær, reiser i forveien til dit vi alle en gang skal. Så blir det brått helt stille. Det er slutt, plata er ved veis ende.
Jeg vil benytte anledningen til å komme med en aldri så liten funfact helt på tampen her. De første linjene i tittellåta «Verden av i går» ble skrevet under en Dust of Daylight konsert hjemme i hagen til undertegnede, sommeren 2016. Hannah Aldridge var artisten som sto på scenen, og det var nok blant annet låta Black & White som fikk Levi til å feste noen notater til blokka.
Takk, Levi Henriksen & Babylon Badlands. Dere har henta tilbake litt vår, inn i min høst.
Levi Henriksen & Babylon Badlands har ikke bare gjort det igjen. De gir oss nye sider og nye takter, og Levi Henriksen synger bedre enn noen gang. Albumet er i salg og fås både på cd og vinyl. Begge to har en fantastisk flott booklet med samtlige tekster og masse bilder.
Verden av i går er Levi Henriksens til nå beste plate!
Plata finnes ikke på Spotify – men Big Dipper har den på vinyl!
