Forsiden Alle poster Norsk Henriksen & Maarud – Alt det som ikke har lyd

Henriksen & Maarud – Alt det som ikke har lyd

Det begynner å bli lenge siden fikk jeg tilsendt platen Alt det som ikke har lyd, med Levi Henriksen og Henrik Maarud. Jeg har gjort gjentatte forsøk på å skrive om den, men uansett føler jeg ikke at mine overfladiske ord rettferdiggjør dette vakre øyeblikket med kunst

For dette er et øyeblikk. 16 spor med tale og musikk utgjør dette øyeblikket i livet ditt, og for alle oss som er glad i Henriksens poesi og diktning, enten det er i bokform eller i låtform – så er Alt det som ikke har lyd en unik reise gjennom Henriksens verden – tonesatt av Henrik Maarud på forbilledlig vis.

Alle menn burde reise alene,
for å forstå sine nederlag

Gjentatte ganger har jeg tatt frem denne platen, lyttet og kost meg og smilt, og startet på en omtale. Underveis eller etterpå. Uten å komme noen vei som kunne tilføre dette noen form for merverdi. Til slutt måtte jeg bare finne en form der jeg relativt kortfattet kan anbefale dere dette verket, fordi det treffer noe inni meg som jeg tror jeg deler med mange andre. Og denne har ikke fått en brøkdel av oppmerksomheten den fortjener.

Bare jeg som er tidlig oppe,
fordi jeg ikke har noe annet å gjøre

Det er vanskelig for en enkel musikkomtaler å snakke om Henriksens lyrikk. Jeg har levd med novellene hans, og låtene hans i mange mange år og er utrolig glad i begge deler. Kanskje mest i bøkene og novellene. Jeg er ingen bok- eller lyrikkanmelder, og kan bare forsøksvis sette ord på egne følelser når noe treffer.

Et av elementene som fascinerer meg ved denne platen er Henriksen som går seg selv i sømmene, snakker om eget liv, egen oppvekst, forfattere som har inspirert ham og funderinger rundt eget liv.

Alt jeg beholdt er ei stripete skjorte,
som får meg til å se ut som den yngste broren i Beach Boys

Maarud ligger hele tiden i periferien rundt ordene, tilpasser instrumentbruken sin til ord og setninger. Noen tangenter her. En gitar der. Toner, mer enn melodier. Men hele veien stemningsbærende sammen med Henriksens stemme. 16 spor, med varierende intensitet, men der alle diktene føles som små noveller som sakte åpenbarer nye lag fra Henriksens historie. Ett sted et øyeblikk fra en låt med gitarer, rytmenistrumenter, som intro inni et nytt dikt. Bakgrunnslyder, rytmer, koring. Det lydmaleri som virkelig definerer ordene.

Jeg som pekte ned i kjølvannet,
og spurte om du noen gang
hadde følt deg fristet til å hoppe

Du må bruke litt tid på dette verket for å få utbytte, men det er den verdt.

Kjøpes hos Big Dipper.

Forrige artikkelÅrets Internasjonale Album 2023
Neste artikkelHeltene som forlot oss i 2023
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here