Undertegnede hører av og til på musikk uten pedal-steel. De som har fulgt bloggen en stund har nok fått med seg listen over juleplater som ethvert hjem med et snev av respekt for seg selv bør inneholde. På 5. plass hadde jeg i 2010 Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) sin juleplate Arme jord ha jolefred. Siden den gang har selvsamme plate blitt den mest spilte juleplaten i heimen, både før jul og i julen. Den har også erstattet Sølvguttene som bakgrunnsmusikk under selve julemiddagen. Hadde samme liste blitt laget i dag, så hadde den hatt en soleklar 1. plass. Det må jeg nok gjøre noe med før neste jul…
Uansett. Kormusikk er ikke det som er overrepresentert i min platesamling, men når KSS gir ut en ny samling med sanger fra sitt reportoar, så falt det seg naturlig å sjekke det ut. Ikke bare fordi en gammel venninne synger i koret, men rett og slett fordi forrige plate var så vellykket – og fordi disse jentene rett og slett er noe av det fineste og mest avslappende jeg vet å høre på.
Siden forrige plate har de hanket inn en bunke utmerkelser, seinest i fjorårets NM i kor – der de vant damekorklassen med NMs aller høyeste poengsum, tok 2. plass i finalen, og vant dirigentprisen.
Jeg har ikke de helt store forutsetningene for å anmelde klassisk musikk og enda mindre kormusikk. Det er som det gamle sitatet (og i sin tur Monty Python) sier; “I may not know much about art, but I know what I like.”.
Og jeg liker denne platen. Til tross for at min skoletysk ikke helt klarer å holde følge med tekstene, så er det for en gangs skyld ikke tekstene som er viktig. Jeg minnes en samtale jeg hadde med Jørn Christensen rundt akkurat dette temaet, der mine stadige forsvar for gode tekster fikk Hr. Christensen til å si : “Hva synes du om tekstene til Beethoven?”. Og så startet diskusjonen om musikk, melodier vs. de følelsene de kan sette igang.
Platen Brahms kan aller best beskrives (av meg) som en stemning. Måten dette fantastiske koret knytter stemmene sine sammen til et monumentalt instrument er rett og slett det en engelsktalende ville beskrive som “breathtaking”. De skaper en utrolig og unik stemning, og dette er intet annet enn behagelig å høre på.
Det er nok et par låter jeg fint kan skippe – som gjerne blir litt for “masete” for mine klassisk utrente ører, men som helhet er dette en plate som er behagelig å høre på – og får meg til å slappe helt av. Og egentlig kan man ikke be om mer enn det fra en plate. Så mer enn en anmeldelse, så er dette en anbefaling. En plate som kan vise seg uvurderlig når julestresset snart setter inn. Gjem deg vekk i en god stol med Brahms i øretelefonene, og bare la deg flyte vekk sammen med Kvindelige Studenters Sangforening.
Anbefales på det sterkeste! Kjøpes f.eks hos Platekompaniet – og kommer veldig snart på vinyl (!!)
“O Bone Jesu”:
[media id=882 width=650 height=20]
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=TbethLUddP8[/youtube]
[youtube]http://www.youtube.com/watch?v=tqb-nWYGdJ8[/youtube]
