Det er en stund siden vi hørte fra våre gamle venner i Two Cow Garage. Forrige plate, The Death of the Self Preservation Society kom ut i 2013, men den fikk jeg aldri helt taket på. Sweet Saint Me kom i 2010, og er fortsatt en plate jeg spiller jevnlig.
I perioden mellom 2013 og 2016 så har bandet ligget litt på hylla, mens Micah Schabel, Shane Sweeney og Todd Farrell Jr. har gjort sine egne soloting.
Men så begynte det å rykke litt i bandfoten igjen, så bandet samlet seg for å spille inn Brand New Flag. Og takk og pris for det. For med Brand New Flag har Two Cow Garage laget ett av sine aller beste album.
Jeg tror det er en hel serie årsaker til at de har truffet blink denne gangen, først og viktigst er nok at Todd Farrell Jr. nå er fast medlem på gitar og vokal. Han bringer med seg ferskt blod og ny energi til bandet, og leverer virkelig varene på låtene han synger. Samtidig har han produsert platen, og kombinasjonen av spillesugne originalmedlemmer og nytt, energisk blod i bandet har gitt dem en helt spesiell innsats i studio. Hvis man så legger til at Joey Kneiser (Glossary) har mikset albumet, og etter mine ører rettet opp det som var feil på forrige plate – så har det hele utgjort en uslåelig kombinasjon.
Platen kom ut i USA i fjor, og hadde offisiell Europa-release på At The Helm Records fredag i forrige uke. Digitalt er den på vei ut på alle plattformer i Europa i løpet av uken.
Brand New Flag har enkelt og greit blitt Two Cow Garages “State Of The Nation” kommentar. Bitende sosiale og politiske kommentarer er satt sammen til tekster og tillagt musikk som både er innsmigrende der det trengs, og rasende sint der det trengs.
Platen ble sluppet midt i presidentvalgkampen i USA, og byr på minst like politiske kommentarer som det Drive-By Truckers gjør på American Band. Men fra et litt annet ståsted og en annen bakgrunn. Amerikanske artister engasjerer seg enormt i denne valgkampen, kanskje fordi mange av dem har tilbrakt mye tid utenlands, snakket med mennesker og sett hvordan samfunn KAN fungere hvis forholdene legges til rette fra høyeste hold. Det er mye feil i de Europeiske samfunn også, men sammenlignet med all galskapen vi hver dag ser i USA så er vel stort sett hele Europa en rosenrød drøm.
Mange av disse igjen har forlengst innsett at samfunnet de lar sine barn vokse opp i mest av alt trenger et trykk på reset-knappen. Nye ideer og nye ideologier. Og det er det denne platen handler om. At det ER mulig å forandre et samfunn som kan virke å ha låst seg fast i en dødsspiral, at menneskene som lever i samfunnet har muligheten til å gjøre disse endringene hvis de står sammen og er villige til å sette felles behov foran personlig rikdom.
Et fåfengt håp, kanskje – slik verden har utviklet seg de siste årene – men Two Cow Garage gjør i hvert fall sitt for å forsøke å endre noen holdninger.
Allerede i første låt, “Movie” aner vi hvor det bærer. De tre vokalistene deler på vokalansvaret, og den akustiske og etterhvert trestemte låten sier blant annet:
They should put me in the White House
Make sure we’re all treated the same.
Tearing all those walls apart,
Filling all the world with thought.
They should put me in the White House.
Mye på grunn av Todd Farrell Jrs inntreden i bandet så er lydbildet dreid litt mer i retning genuin rock. Men her er selvsagt store doser punk, og tilsvarende doser med folk og singer/songwriter påvirkninger som gjør sitt for at dette er veldig tydelig Two Cow Garage, men kanskje ett litt mer voksent Two Cow Garage – uten at røttene er forlatt i veggrøften.
“This Little Light” er en av låtene som må trekkes frem. En låt Micah skrev etter å ha blitt ranet “at gunpoint”, som det heter, på en bensinstasjon en sein natt.
Han ble kommandert ned på kne, fikk en pistol rettet mot hodet og ble hundset på det groveste av de to ranerne. Han forteller ærlig og åpent om hvor pisse redd han ble, og at han har brukt tid på å bearbeide opplevelsen. Og ikke minst at han nå ikke er redd lenger.
I’m not scared anymore,
I’d rather die in that parking lot
than to ever feel that helpless again.
En viktig tekst om å bearbeide traumer og å ta livet sitt tilbake, som forhåpentligvis kan hjelpe andre i samme situasjon.
En tilsvarende tekst som må trekkes frem er “Let The Boys Be Girls”. Skrevet for to år siden, men plutselig mer aktuell enn noen sinne. USAs mange staters klappjakt på transpersoner er minst like skremmende som alle religiøse overgrep som foregår i ISIS-stater i Midt-Østen. Mest fordi dette liksom skal være et av verdens mest moderne og moralske land. Og så viser de for allverden at de rett og slett bare er verdens mest dobbeltmoralske land, uten evne til å se mennesker eller ta hensyn til følelser på noen plan.
Det er en utrolig sterkt tekst, som samtidig er en av Two Cow Garages mest fengende låter og beste prestasjoner.
We can write our own novels
and history books.
We can call this a new beginning,
we can write our own soundtrack.
This time around, it’s gonna sound right.
En av de mest tankevekkende låtene står Shane Sweeney bak, og han leverer en av sine absolutt beste låter og heftigste vokalprestasjoner i karrieren når “History Now!” blåser oss til veggs. En utrolig intens og tight låt som regelrett roper “Hva i helsike skal vi gjøre for å fikse dette”. Shane er oppgitt og på grensen til fortvilet.
What if it is up to us
to figure how the future all turns out
Micah kikker litt mer på The State Of The Nation i “A Lullaby Of Sorts”, der han lurer på hvem som kom på at konseptet med “bare gi alle våpen, så er vi trygge” er veien å gå.
Det er vel trolig det underligste feilskjæret i det amerikanske samfunnet. Tanken om at mer våpen avler trygghet, istedenfor det motsatte.
I det store og hele så er denne platen spekket av kraftfulle skildringer av dagens USA, sett fra unge menneskers ståsted. Unge mennesker som fortsatt øyner et håp om at verden kan snu og begynne å trekke lasset sammen istedenfor hver for seg med personlig rikdom som mål og overgrep mot andre som middel.
For selv om dette er en sint plate, og på noen måter en oppgitt plate – så er den så full av håp og tro på fremtiden. Den er egentlig en skikkelig gladplate, selv om den kanskje er maskert som litt sint. For det er håpet her som driver dem videre til neste dag, og troen på at mennesker faktisk kan være i stand til å ta ansvar og snu det som har gått galt.
Micah oppsummerer egentlig det hele i “I Promise”:
No matter what they say,
I will always find a way.
I promise I’ll never give up!
I promise I’ll never give up!
Yeah, I PROMISE I’LL NEVER GIVE UP!!
Denne platen fortjener ganske enkelt din fulle og hele oppmerksomhet. Du kjøper den på vinyl fra vår venn Travis og hans uvurderlige Last Chance Records (og den låter fantastisk på vinyl), eller på CD fra våre britiske venner i At The Helm Records. Sett deg ned, ta på hodetelefonene og lytt. For dette er utrolig fint. Og så utrolig viktig!
Følg Two Cow Garage på Facebook.
(Digitale versjoner kommer på Spotify og Tidal om kort tid, Spotifylink er foreløpig ikke aktiv)
