Two Cow Garage. Et band som ikke er spesielt godt kjent utenfor Sambandsstatene, men som virkelig fortjener et globalt publikum. Og de har alle muligheter til å få det med sin etterlengtede femte plate “Sweet Saint Me”. Dette er alt.country-americana-punk-rock av aller aller beste merke.

Her finner vi tekster som jeg uten å blunke kan plassere på nivå med de andre “nye” artistene som er på vei frem; Justin Townes Earle, Ryan Bingham, Jakob Dylan osv. Låtene er nydelig snekret, og spillegleden ligger tjukt utenpå platerillene. Og så har hovedvokalist Micah Schnabel, foruten et av verdens kuleste navn, en stemme som du aldri vil hverken glemme eller høre maken til. Vi snakker unik.

Og det er stemmen til Micah som først og fremst gjør Two Cow Garage til et band som skiller seg ut fra den store massen. Måten han synger på fremhever innholdet i tekstene, og gjør at tekstene fremstår som ekte. Det neste elementet er tekstene og låtene, og i siste rekke har vi det at de rett og slett er et steikandes godt BAND.

two cow garage sweet saint meBandet har reist USA på kryss og tvers siden tidlig på 2000-tallet, og har fire tidligere album bak seg, der det forrige “Speaking In Cursive” er det helt klart beste. Schnabel har også en soloplate på markedet; “When The Stage Lights Go Dim” som virkelig kan anbefales om man får fot for Two Cow Garage.

Godbitene står i kø her, fra plata fyrer igang med den fengende “Sally I’ve Been Shot” (You’re bitchy // But you’re pretty) så griper Two Cow Garage tak og gir beskjed om at de har noe å dele med oss, og de har lært hvordan det skal gjøres. (Rich little boys // make sad old men)

Singelen “Lydia” er en kruttønne av en låt, (I wanna feel like the second verse of Let’s Get It On), om intense følelser og litt for unge jenter. (It could be sweet // if it wasn’t so tragic).

Og for en som nettopp har fått sin førstefødte, så er  låten “Jackson, Don’t You Worry” en av de beste låtene som noen gang er skrevet. Micah har skrevet låten til bandkompis og bassist Shane Sweeneys sønn Jackson. Det er også denlåten som skiller seg mest ut, siden det er kun akustisk gitar og Micahs stemme – istedenfor rockeøset fra resten av plata. Likevel så passer den perfekt inn på platen. Her er det låten og tekten som er det viktige. Og unge Jackson har for alltid en av verdens beste låter å vise til når noen lurer på hva pappa gjør. “Han spiller bass i Two Cow Garage. Bare hør her!”.

Låten tar opp dilemmaet rundt det å være en tungt turnerende småbarnsfar; “Birthdays and graduations through a telefon // another son of a son of a rolling stone“.

Han prøver også å forberede Jackson på at verden ikke  er det enkleste stedet å vokse opp; “There’s gonna come a time when your little world’s coming apart // there’s a million little girls just dying to break your heart.

For meg er dette den sterkeste låten på platen, og her viser virkelig Micah hvilken fantastisk låtskriver han er og hvor intens og sterk stemmen hans er, mye på grunn av at alt får komme så intenst og sårt til sin rett bare akkompagnert av en kassegitar.

“Jackson, don’t you worry, you’re a good man, son
But damn you should have seen us when we were young
the thoughest set of kids the mohawk had ever seen.
Jackson don’t you worry, you’re a good man, son
see, your daddy and me we were born to run
nothing gonna change buddy,
but nothing’s gonna stay the same”

Platen veksler mellom heftige og tighte rockere som “Wanted To Be” og “What Dying Is For” – som tar et oppgjør med amerikanernes ønske om å være verdenspoliti, til rolige låter som likevel har en veldig intensitet, som pianolåten “Closer To Me”, og den nydelige “Angeline” – som gir meg en gammal Stones møter Tom Petty-feel.

“My Great Gatsby” tar for seg musikkbransjen og tilhørende momenter. Radio er blitt poengløst, Woody Guthrie har forlatt oss, Dylan spiller elektrisk, og DJs lager plater…

“Soundtrack To My Summer” er ikke helt like lystig som tittelen skulle tilsi. Dette er ikke en ny “Summer Of ’69”, for å si det sånn. Sommeren Micah synger om var tung og bratt, og det er tydeligvis ikke spesielt stas å ende opp med å bo i bilen sin… samtidig er det så hjerteskjærende presentert i måten Micah synger på – at vi vet at dette er nok et kapittel i den mørke siden av The American Dream.

En slags prequel til “Soundtrack…” får vi i punk-rockeren “Lucy & The Butcher Knife”, før platen roer litt ned for å lande trygt via “Insolent Youth” og “Brothers In Arms”.

Høydepunktene står i kø på denne plata, og den fortjener virkelig å bli hørt. Det bitte lille plateselskapet Suburban Home trenger den businessen de kan få, og du kan forhåndsbestille platen fra idag. Kjøper du LP eller CD så får du også umiddelbart tilgang til å laste ned MP3er – slik at du slipper å vente på at plata kommer i posten på lanseringsdato den 30. oktober.

Du kan forhåndsbestille enten LP i en av tre forskjellige farger (eller alle tre selvsagt), CD, eller som Deluxe pakke med både LP, CD, flaske, glass, buttons og alskens snacks – og du får også laste ned platen umiddelbart etter at du har bestilt.

Så skal du gjøre EN fornuftig god gjerning i år, så gjør deg SELV den tjenesten det er å kjøpe Two Cow Garage. Hvis du angrer så har du seriøst et problem…

BESTILL PLATEN HER!!

Et par lydsnutter for å overbevise ørene dine – og jeg legger ikke ut “Jackson Don’t You Worry”, for den låten aleine er grunn god nok til å kjøpe plata – og fortjener en bedre skjebne enn å gis bort gratis:

Hør “Sally, I’ve Been Shot”:

[media id=96 width=650 height=20]

Se videoen til singelen Lydia :

Forrige artikkelSpennende konsept fra Kasey Anderson
Neste artikkelØnskeliste – Bergenfest 2011
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

4 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here