Du kan si akkurat det du vil om Micah Schnabel, stemmen hans, punker-røttene og Two Cow Garage. Men for meg så står Micah fjellstøtt som en av USAs viktigste samtidspoeter.

For det er det han er. En poet. Han skriver med hjertet utenpå skjorta, han skriver bedre og bedre for hver låt han lager – og av alle låtskriverne som finnes i «vårt» lille segment i musikkverden, så har jeg til gode å finne noen som skriver så dønn ekte om angst som Micah Schnabel gjør. Angst på et helt personlig plan, og angst på et nasjonalt og globalt plan.

For det er jo ikke til å komme fra at All Is Not Well In The United States of America. Landet er delt omtrent på midten – der frontene står steilt mot hverandre på det vi forenklet kan kalle for eller mot Trumpismen.

Og med sin oppvekst, sine tidligere fortellinger om barndommen, tenårene og livet som med angsten og utfordringene med å finne SIN plass i et samfunn som ikke er noe i nærheten av det Micah ønsker å leve i – så skriver han så hjertet blør om livet som strengt tatt voksen og om hva vi har gjort med samfunnet og verden mens han har stått på sidelinjen og notert. Samtidig som han har forsøkt å protestere gjennom sin musikk.

Fra den intense «An Introduction» åpner platen med ordene «A nuclear war is knocking at the door» til melodien dukker opp igjen og tar oss forsiktig ut i «Outtro» så kommenterer Micah samfunnet han står midt oppe i gjennom 10 aldeles fantastiske tekster og låter, som prøver å gi oss et inntrykk av hvor fortvilende det er helt nede på bakkeplan, og hvordan de som vokser opp i USA akkurat nå ser på verden rundt seg.

Frykt for å ikke passe inn. Frykt for at verden skal eksplodere i en gigantisk atomkrig, frykt for å ikke ha råd til helsehjelp. Og hele veien en Micah som synger og skriver fra hjertet, som deler sin angst på vegne av seg selv og en hel generasjon som prøver å finne sin plass.

Det er sterkt. Det er modig. Det er veldig viktig. Det er en plate om å vokse opp, men samtidig stå på utsiden. Samtidig er det meste veldig melodiøst og fengende, og lett å lytte på. Så selv om tekstene er direkte og brutale, så funker dette som frittstående rockelåter som gir deg lyst til å hoppe rundt og vise livsglede. De fleste, i hvertfall…

I «Gentle Always» synger han «The revolution is here, but it’s not violent like they wanted», som retter pekefingeren mot det etablerte og spør hvorfor vi ikke bare kan være venner.

Når han i «How To Ride A Bike» roper ut «being alive is so expensive, but being dead is such a lousy alternative» så tror jeg han oppsummerer han det de aller fleste av oss som ikke tilhører den ene prosenten som sitter på alle pengene i verden, tenker hver eneste dag. For det er Micah Schabel. Han synger det vi tenker.

I’d like to buy a car,
but my current finacial situation
only allows for public transportation.
Maybe I’ll go back to school,
yeah I’ll further my education.
But the classes costs more than the car
Maybe poverty is my final destination.

Lytt til mininovellen «A Celebration». Han oppsummerer det hele så enkelt, og samtidig så sier det alt om resten av teksten. Schnabel er en poet. Og så låter det så fantastisk bra.  «Maybe I don’t want to get rich or die trying, maybe I’m okay with just surviving». 

Observatøren Micah Schnabel forteller om grensekrysninger i New Mexico, der de kjapt blir viftet videre fordi huden deres er lys. I «Emergency Room» sitter han og ser på det som skjer rundt seg på akutten klokken 2 på natten. Fortelleren Micah er virkelig på høyden på denne platen.

I «Remain Silent» trekker han frem USAs egne Riddere Av Livets Harde Skole, og lurer på hvordan han skal klare å snakke normalt med sin onkel som bruker tiden sin til å fylle Facebook med rasisme. Linjen «I’m glad I don’t have children / to try and explain them / being murdered at school / is just part of the game.» sier vel egentlig alt om hvor totalt skakkjørt samfunnet i USA har blitt. Han snakker da også om sin egen rolle, og at han vet at han fint kan være stille – men han klarer ikke holde tett om urettferdighet.

«Death Defying Feats» har en blytung tittel, men herregud for en nydelig liten låt. Teksten er et enkelt lite bilde fra nok en hverdag som handler om å komme seg videre til neste dag. Det er fire linjer her som for meg er noe av det vakreste som er skrevet i hele 2019, som oppsummerer helt og fullt hva denne platen handler om. Tygg litt på disse;

It’s okay to be anxious.
It’s okay to be scared.
This is our first, last and only time on earth,
and we’re all incredibly unprepared.

En av platens fineste spor er Micahs egen biografi. «Memory Currency» forteller en helt rekke småskeive historier fra tiden på veien. Låten svinger ellevilt bra, og teksten er en FRYD å lytte til.

«New Shoes» har vi vært innom tidligere, da den kom ut som en singel i fjor – og er en låt som det er UMULIG å stå stille mens du lytter til.

Platens kanskje viktigste spor er «Nuclear War». Enkelt og greit på grunn av linjene

I don’t wanna die in their nuclear war

Så enkelt kan frykten oppsummeres. Det sitter mennesker og styrer verden som er ute av kontroll, det finnes tydeligvis ingen måter å stoppe disse menneskene på. De dukker stadig opp, i nye former, i nye land, i nye posisjoner. Verden virker å være en evig runddans der vi aldri lærer, halvparten av verdens befolkning er 100% fokusert på seg selv og hvordan de kan øke sin egen rikdom – mens den aldre halvparten bruker livet sitt på å slåss mot urettferdighet og ujevnt fordelt rikdom – på en planet der det finnes nok penger og nok naturressurser til at alle kan ha det helt fint.

Micah har løftet blikket, og ser dette – og han prøver å få flere til å våkne. Hjelper det? Virker det? Jeg leste en omtale av platen, som egentlig var én persons «coming out» historie, om hvordan Micahs tekster var dråpen som fikk ham til å endre sitt liv fullstendig. Så kanskje det er mulig? Kanskje kan vi vekkes ved hjelp av musikk før det er for sent?

Uansett hva du gjør, eller hvor du står – gi Micah en lytt, dette er en fantastisk nydelig plate som fortjener et publikum.

Platen er ute digitalt, og kommer på vinyl i løpet av våren. Du kan forhåndsbestille via Micahs Bandcamp. Hvis det er en artist, en kunstner der ute som fortjener din støtte så er det Micah Schnabel

Følg Micah på Facebook.

(Headerfoto: Joey Gentry)

Forrige artikkelDod Sessions: Jeremy Pinnell
Neste artikkelDoD Sessions: Caleb Caudle (2019)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here