Noen ganger hører man en låt som bare treffer rett i mellomgulvet og ikke slipper tak. «My Name Is Henry» er en slik låt.

Hello, my name is Henry.
I am 28 years old and I am a spectator in my own life.

Vi kjenner alle Micah Schnabel som vokalist og gitarist i Two Cow Garage. De siste årene har TCG ligget litt i skuffen, mens medlemmene har jobbet med sine respektive soloprosjekter. Micah laget i 2012 den utsøkte I’m Dead, Serious…, som i fjor ble reutgitt på Last Chance Records med bonustracks – og i fjor kom også EPen Not The Boy You Used To Know.

Vi hooket opp med Micah i fjor høst etter en konsert i Nashville, og han kunne fortelle at det siste året hadde gått med til å jobbe med en ny plate med Two Cow Garage, foruten å skrive låter og turnere solo. Han var særdeles klar for å besøke Norge for første gang, så det må vi vel få gjort noe med.

Tekstene til Micah er typisk fulle av angst, ettertanke og generell fundering. Tenåringsangst har vært et stort element, også i form av tilbakeblikk mot tenåringstiden og vurderinger rundt hvordan forventninger har slått til. Eller ikke…

«My Name Is Henry» har blitt en låt som gjør opp status. Status over et liv som kanskje ikke ble helt som man hadde håpet. Et liv som på alle måter bare har løpt i sin egen retning, mens man har halset etter i håp om å få skvist inn noen verdige opplevelser på veien mot alderdommen…

Do you ever feel like your life is just happening to you?
Like no matter what you say or do never really matters.
I’ve never really mattered.

Micah streamer den gratis på Bandcampsiden sin (og i bunnen av denne artikkelen), og du kan kjøpe den som digital fil for 1$ (eller mer).

Vi lar Micah fortelle litt om «My Name Is Henry»:

I wrote this song and it doesn’t fit in anywhere. But I really like it and wanted it to have some kind of home. It’s about feeling left out of the world happening around you. Being disconnected. Spending your entire life just existing. There are a lot of us out there. Maybe it’s a reminder to reach out to people in our everyday interactions. Just the smallest things can make a big difference to someone. A smile, a handshake, even just a text to let someone know you’re thinking of them. Just letting someone know that they are alive. And you are alive. And we can be alive together.

Anyway, it’s called «My Name Is Henry» and you can stream it for free over at my bandcamp site right now. The amazingly talented Julien Baker was kind enough to lend her voice on it too. I hope you’re having a great day. Your friend, Micah.

Forrige artikkelThe Boss til Ullevaal Stadion i juni
Neste artikkelSpilleliste – Februar 2016
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here