Lucky Lips – Coming Home

Lucky Lips – Coming Home (Vestkyst Records)

Dette året blir bare bedre og bedre med tanke på hva som skjer på den norske musikkfronten. Det spretter fram en eller to fullengdere nesten hver uke som har kvaliteter innen country og americana som vi strengt tatt ikke er bortskjemt med å få servert så ofte. Denne uken er det Lucky Lips som står for tur, deres tredje album heter Coming Home og er et stort sprang i mange retninger musikalsk, men fortsatt med akustiske instrumenter og bluegrasstoner som en base for alt det de gjør.

Lucky Lips består av vokalist Malin Pettersen, Even Krogh, Stian Sveen, Erlend Støylen Hølland og Pål Emil Berg. Albumet er produsert av Marcus Forsgren som vi kjenner fra langt mer eksperimentelle og alternative kreasjoner som Jaga Jazzist, Bror Forsgren og The Lionheart Brothers. Coming Home heter plata og gis ut på Vestkyst Records. I motsetning til tidligere utgivelser har har bandet denne gangen gitt slipp på den totale kontrollen over produktet og latt seg inspirere fra både produsent og andre gode mennesker i musikeromgangskretser.

Coming Home er definitivt et mer elektrisk album enn de tidligere utgivelsene til bandet, men Forsgren har ikke eksperimentert bort mer enn at plata havner i country/americana sjangeren. Det kan virke som kombinasjonen av å få lov til å briljere både med mandolin og banjo over andre tema og melodilinjer enn typisk bluegrass passer dette bandet helt utmerket. Spilleglede er et stikkord. Jeg tror oppriktig at Lucky Lips elsker det de holder på med.

Rock’n roll med banjo! Slik åpner Lucky Lips sin nye verden i «Wrong Side of a Lie». Konstaterer enkelt at klassisk rock’n roll står fortsatt stødig i 2016. «Loose Blues» har en intro og et riff som er helt umiskjennelig, du vil alltid huske hvor du hørte dette først. Låten handler om to venner som er den rake motsetningen av hverandre, ganske snedig skrevet og forklart om hvordan den ene bare gir og den ene bare tar, og alt dette skjer hele tiden mens de to bestevennene sakte men sikkert vokser fra hverandre.

Bandet treffer kanskje aller best når de fungerer som et rendyrket countryband, de lager klassiske countrylåter som ingen andre i Norge gjør bedre enn de. «200 Years» for eksempel, helt i en egen klasse av norske countrylåter i 2016. «Zoe» og «Through To You» er også tradisjonelle countrylåter forankret i det beste fra «over there» på 70- og 80-tallet. På disse låtene kommer Malins stemme virkelig til sin rett og treffer helt der nede der hvor hjerterota starter.

“The pictures of our memories,
are broken like these front door keys”

Vokalprestasjonene er veldig solide greier, Malin Pettersen leverer, og da spesielt på countrylåtene. Malin har en klassisk countrystemme som det er umulig å mislike. I tillegg klarer hun å fylle de aller fleste låtene med sitt særpreg, uansett hvilken musikalsk retning låtene går i. Det er vel kun på “Egg and Bacon” at det blir en liten mismatch, en tøff låt som kunne trengt ørlite mer muskler i vokalen enn det Malin har å by på.

Generelt sett kan det virke som bandet har ønsket å prøve ut alt som de ikke har gjort tidligere når de nå fikk muligheten. Så kan man diskutere om det var en klok beslutning. Jeg mener definitivt ja, bandet viser en enorm bredde og får fram mange nye sider av seg selv, men samtidig blottlegger de seg fullstendig. Det er nok også litt av poenget, det å trø utenfor den vante komfortsonen.

De to singlene som er sluppet i forkant av albumet har begge blitt listet på NRK P1 og bandet har gjestet direktesendinger både i Kveldsåpent og Nitimen denne uken. Her snakker vi landsdekkende promotering over eteren, verdien av å nå ut til folket via de store lokomotivene til NRK Radio er av ganske uvurderlig art. Vel fortjent, tittelsporet «Coming Home», andresingelen som ble sluppet for knappe to uker siden, er kanskje årets aller fineste norske låt uansett sjanger. Ærligheten og kjærligheten til både musikerlivet og hjemmelivet er helt essensielt i låten. Tekster som baserer seg på egne erfaringer er alltid best, og realitetene, følelsene og opplevelsene som Malin har satt på papiret her er så enkelt og så vakkert. Og så melodien da! En perle av en låt!

Første singelen som ble sluppet, “Through Everything”, avslutter albumet og den havner i den kategorien av låter på plata som er mest eksperimentell sammenlignet med tidligere utgivelser. Totalt sett er Coming Home et langt steg bort fra tradisjonell bluegrass, men samtidig er alle strengene allikevel godt stramma over banjoskinnet. Kanskje derfor føles albumet jordnært, følelsesladet og troverdig? Kombinasjonen av å bevege seg utenfor komfortsonen sammen med en modig produsent, samtidig som de har over gjennomsnittet peiling på instrumentene de spiller og et solid låtmateriale å jobbe med. Den kombinasjonen har fungert utmerket for Lucky Lips.

Lucky Lips – Kjøp Vinyl