Six On The Out er andre plate fra The Westies, og oppfølgeren til West Side Stories fra 2013/2015. The Westies er som kjent Michael McDermotts bandprosjekt, og legger seg betraktelig nærmere Americana enn hans soloplater.

Mitt kjærlighetsforhold til McDermotts musikk er veldokumentert på denne bloggen. Jeg har fulgt ham siden debuten, og vi røper vel ikke for mye når vi forteller at vi jobber intenst med en norgesturné i mai…

McDermott har samlet det beste av det beste fra Nashvilles sessionmusikere i vår sjanger, og består av McDermott selv på vokal/gitar, Heather Horton på vokal/fele, og Lex Price på bass (K.D. Lang, Kelly Willis, Rod Picott, Taylor Switft, Caitlin Rose), Ian Fitchuk på trommer (Buddy Miller, Andrew Combs, Lindi Ortega, Kacey Musgraves, Caitlin Rose), John Deaderick på tangenter (Patty Griffin, Steve Forbert, Todd Snider, Don Henley) og ikke minst bloggfavoritt Will Kimbrough på gitar.

McDermott brukte flere av disse på Hey La Hey, og også som sessionmusikere på forrige plate. Og spesielt Kimbrough er et perfekt valg som gitarist i bandet. Han gnistrer, og setter virkelig sitt preg på disse låtene, og utforder hele veien stemmen til McDermott – og pusher ham til å yte det lille ekstra.

En mørk, mystisk intro åpner platen – der instrumentene flyter i hverandre, før McDermott sniker seg inn og begynner å forteller historie. Det låter mørkt, skittent og vi kan se for oss historiens hovedperson som nettopp har kommet ut fra fengsel, og forteller sin historie – sittende på et lurvete og skittent motellrom et sted i ørkenen i på USAs uendelige sletter. “If I Had A Gun” er et utmerket eksempel på McDermotts evne som historieforteller. Han ER hovedpersonen, og vokalen gjør at vi kan føle fortvilelsen i låten… som sakte bygger seg opp i intensitet etterhvert som hovedpersonen blir mer frustrert og forbannet…

There’s a bar across the street

It doesn’t have a sign

You wouldn’t set foot in there

Unless you’re willing to do the time

There isn’t that much talkin’

Everyone keeps to themselves

If I had a gun

I’d blow them all to hell

McDermotts eget plateselskap heter “Pauper Sky”. Låt nr. to på platen heter “Pauper’s Sky”, og er ikke den samme som sololåten “Pauper’s Sky” som han av og til spiller live. Dette er en Springsteensk-intens låt om tomhet, fortvilelse, fattigdom… og håp.

McDermott har selv vært i overkant nærme noen års fengselsstraff, i sin mørkere periode i livet, så når han igjen besøker fengselstemaet i “Parolee” så viser han seg nok en gang som en outstanding historieforteller. Jeg-personen kommer tilbake til hjembyen etter en runde i fengsel, og hjemkomsten blir vel ikke helt som han hadde håpet…

Nydelig melodi, perfekt produksjon og et gnistrende band som virkelig gir liv til McDermotts tekster.

Don’t you wish you could start all over again
It seems to me that most times
The devil always wins
Tonight I feel like I’m sinking like a stone
I can’t believe I came back home

“The Gang’s All Here” er en låt som trekker veksler på McDermotts irske utgangspunkt, der vi får en gnistrende irsk-folk-rock låt komplett med tinnfløyte og et Dublinersk, svigende groove OG en tekst som forteller om hvordan det har gått med gjengen fra “den gang”.

Heather Horton påfører meg gåsehud med “Like You Used To”, der hun tar seg av hovedvokalen. Hun har en enormt god stemme, akkurat som ektemannen McDermott, og gir meg en skikkelig 50’s feeling med måten hun frasérer på. En intenst vakker kjærlighetssang.

Singelen “Everything Is All I Want” kjenner vi jo fra tidligere, men den finner virkelig sin plass på denne platen – og fyrer tempoet på maks etter Hortons kjærlighetsballade.

Kimbrough leverer igjen gnistrende gitarspill, og temaet er som på forrige låt kjærlighet.

Og McDermott er genuint lykkelig for at livet snudde og tok en annen retning…

An out of tune piano plays
Been living in these pirate days
I got more than I bargained for
Far less than I wanted, sure
Everything is all I want for you

Alle McDermotts plater har minst ÉN monumental låt som kombinerer melodi, stemning, intensitet og tekst på en måte som gjør at den fester seg klink fast i hodet – og aldri slipper helt taket.

Getsehmane hadde “Idler, Prophet and the girl called Rain”. Michael McDermott hadde “Say hey, Charlie boy”. Hey La Hey hadde “The Year It All Went Wrong” og “The Great American Novel”.

Westies - SIx On The outOg Six On The Out har “Henry McCarty”. Som vi kjenner bedre som Billy The Kid. En herlig gjenfortelling av historien om den smilende banditten som vi kjenner så godt fra westernhistorien. Seks minutter og førtito sekunder med magi.

Jeg har en mistanke om at det kan være en bunke sannheter gjemt i “Santa Fe”. McDermott har en tendens til å skrive ærlig og ekte fra tidligere opplevelser, og besøket i Santa Fe frister altså ikke til gjentagelse.

Jeg elsker måten McDermott bygger opp mange av låtene sine på, uten refreng – bare som små noveller der historien og karakterene utvikler seg – der enkle tekstlinjer som blir gjentatt et par ganger i løpet av teksten er det eneste som kan minne om refengbiter.

En suggerende melodi gjør det hele perfekt.

The Westies følger det opp i “Once Upon A Time”, som kanskje handler litt om mobsterne som navnet The Westies er hentet fra ?

“This I Know” åpner som en akustisk ballade, og er en låt om føle seg seg bortkommet og glemt. Håpet om at kjærligheten kan redde stumpene er alltid tilstede, og gir ham noe å fokusere på når verden skeivstiller seg.

Siste låt ut, “Sirens”, er nok en av disse monumentale historiene som gir meg hakeslepp.

Historiefortelleren forteller om livet sitt, fra minnet om den natten han var fem og hans mor ble drept. Faren ble arrestert, og livet til jeg-personen spant effektivt av skinnene.
Rytmen i låten føles som en togtur, og vi henger med på hvert eneste ord etterhvert som McDermott bygger opp karakteren i historien sin.

Det er hjerteskjærende og grusomt, og det går lukt til helvete…

I hear sirens
Like I heard on that day
I hear sirens
They never seem to go away

Jeg vet ikke om det kan merkes, men jeg elsker denne platen. En av de aller aller beste McDermott har utgitt, og han utmerker seg atter en gang som en av de mest ektefølte vokalistene jeg vet om – foruten å være en historieforteller av rang.

I mai kommer hans 10. soloplate, der mye av innspillingen har foregått parallelt med Six On The Out, så vi vil trolig høre mange av de samme artistene spille.

Besøk The Westies, og kjøp platen (cd eller digital – digitalversjonen leveres med tekster og coverbilde). Sjekk den på Spotify – Tidal.

Hør 5 av låtene:

[soundcloud url=”https://api.soundcloud.com/playlists/190716573″ params=”color=ff5500&auto_play=false&hide_related=false&show_comments=true&show_user=true&show_reposts=false” width=”100%” height=”450″ iframe=”true” /]

Promovideoen til platen, med klipp fra alle låtene. Og (nevnte han med dårlig skjult stolthet) et sitat fra en av undertegnedes anmeldelser av en tidligere McDermott-plate.

Forrige artikkelVideo: John Moreland på The Late Show
Neste artikkelFredagsvideo: The Bottle Rockets – The Way It Used To Be
Rune Letrud
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

3 COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here