Hege Brynildsen – When My Man Comes to Town

Garnisonsbyen Halden, strategisk plassert på svenskegrensen, forbindes av mange med «Allsang på grensen», nyrestaurerte amerikanere og rånere i nyoverhalte Volvoer. Heldigvis har Halden langt mer å by på. Byen har musikkstudioer, dyktige musikere og et aktivt musikkmiljø. Det er blitt ganske vanlig at det dukker opp fine ting fra byen ved Iddefjorden.

Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg ikke tente spesielt på platene Hege fra 2012 og Till Harry fra året etter. Hege Brynildsen kan synge, og det var ting jeg likte, men bra nok til å få mye spilletid på anlegget var det ikke. Med When My Man Comes to Town derimot er det det annerledes, for her slår hun ut i full blomst, ihvertfall i mine ører.

Innspillingene er gjort i Haldens velkjente studio, Athletic Sound, der Gøran Grini har gjort en ypperlig jobb som produsent. De ti låtene som i sin helhet er skrevet av Hege Brynildsen har fått flotte lydkulisser. Medlemmer fra Salmon Smokers, nevnte Grini på tangenter og Fats Kaplin på både fele, banjo og steelgitar med flere har musisert Brynildsens låter på en enestående måte. På toppen av det hele er låtene veldig fine. Dama som til daglig jobber som frisørdame synger helt vidunderlig. Til tider minner hun meg om en lysere versjon av Iris DeMent. Stemmen hennes har særpreg og signatur, og det er definitivt et stort pluss.

Platen er kjemisk fri for unødvendigheter og alle ti låtene har noe eget ved seg. Selvsagt er det mye country, men man hører også elementer av gospel og andre stilarter. Tittelsporet er noe for seg selv. Man føler man blir trukket rett inn i sluttscenen av en dyster og spøkelsesaktig westernfilm. Nifst vakker låt om en alfahann? Musikalsk skiller denne låten seg veldig fra resten av platen, uten at de øvrige ni låtene gjør noe dårligere inntrykk. Perler som «Oh Loneliness» med klare gospeldrag, «Baby, I Told You (Not to Drink)», You’re Supposed to Care» og avslutteren «A Song I Never Sung» er solide bevis på at vi har med ei å gjøre som kan sine saker.

Tekstmessig går det mye på hjerte og smerte, et udødelig tema i countrymusikken. Det kan lett bli veldig klisjèfylt, men jeg synes Brynildsen fra sitt kvinneperspektiv sklir unna det verste skvipet. Uansett! Dette er ei plate som er verdt å eie.

Kjøp den fra Rootsy og lytt til den her

Forrige artikkelSingle: Darling West – Vinyl and a Heartache
Neste artikkelFredagsvideo: Laura Jean Anderson – Take Me In
Jeg heter Terje Hanstad og er 45 år bosatt på Ringebu i Gudbrandsdalen. Jeg har vært glad i plater så lenge jeg kan huske. Jeg husker at jeg bladde som besatt i eldre brødres samlinger, og etterhvert ble man en ivrig kjøper selv. Musikalsk har jeg mange bein å stå på. Jeg liker country og soul. Jeg må si jeg er blitt et lite retrohode som heller leter tilbake i tid enn å sjekke nymotens greier. Favorittplater: 1.The Rolling Stones - «Exile on main street» 2. Bob Dylan - «Desire» 3. Van Morrison - «Moondance» 4. The Band – «The Band» 5. The Beatles - «Rubber soul» 6. Gram Parsons - «Grievous angel» 7. Son Volt - «Trace» 8. Solomon Burke - «Don't give up on me» 9. Neil Young - «Rust never sleeps» 10. Gene Clark - «No other» 11. Grateful Dead - American beauty

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here