Sinus. Bodø. Backstage. 4. februar 2012. The Rainmakers har nettopp gått av scenen etter en maktdemonstrasjon av en konsert. Turnéens siste show ble også turnéens beste. Backstage på Sinus er det kuleste backstagerommet i landet. Uten tvil. Innredet som et nedslitt gutterom fra 70-tallet, komplett med platespiller og broderte løpere på veggene. I en sofa sitter Bob Walkenhorst og slapper av. Resten av bandet surrer litt frem og tilbake, og merch & A/V-avdelingen bedriver årets siste nedpakking. Bob klimprer litt på el-gitaren, og så starter han plutselig å synge….
Eddie har ALLTID et kamera klart, og slenger seg rundt for å filme. “Ridiculously Beautiful” er låten som fyller rommet. Låten fra den nydelige No Abandon med Walkenhorst & Porter er det perfekte valget. Siste låt med gjengen. Morgen etter skal alle dra hver til sitt etter en lang, kald, innholdsrik og ufattelig morsom turné. I motsatt ende av rommet lyder plutselig orgeltoner. Jeff Porter har funnet det lille pumpeorgelet som står inntil veggen. Smilet til Bob når han hører orgelet er hele essensen i det som gjør musikk spesielt. Gleden ved å dele øyeblikket. Det er det som gjør musikk unikt.
Undertegnede får omsider start på sitt kamera, og fanger Jeff ved orgelet.
Det er HELT stille i rommet. Walkenhorst & Porter synger “Ridiculously Beautiful”. Festen er over. Det er ikke en smule kake igjen. Det magisk. Og essensen av musikk. Det nærmeste man kan komme et perfekt øyeblikk. Det er, enkelt og greit, Ridiculously Beautiful.
