Thinkerbell – Thinkerbell 2

Så er dagen endelig her, og etter 12 lange år er Thinkerbell atter tilbake i platehyllene. I 12 år har Vibeke og Jørn skrevet låter som er lagt til side i en egen Thinkerbell-skuff i skrivebordet. Og omsider får vi ta turen tilbake inn i Thinkerbells univers.

Som vi husker fra den første platen, så forlot de oss med en plate som hyllet høsten og sørget for å lose oss alle trygt gjennom den våte, mørke og kalde årstiden.

Hva er da mer naturlig enn å ta oss med ut fra mørketiden, og inn i vår og sommer på en slik måte at man skulle tro at vi aldri hadde vært forlatt på egenhånd i 12 år.

Det er tøft gjort å gjenåpne en dør som har vært stengt såpass lenge, særlig når det som har vært trygt forvart bak døren er en av de beste platene i norsk musikkhistorie.

Men heldigvis har Vibeke og Jørn tatt sjansen, og vi har endt opp med Thinkerbell 2 som rett og slett har blitt  Thinkerbell 1 sin lystige sommerflørt.

Som faste lesere allerede har fått med seg, så har jeg i årevis vært fan av Vibeke Saugestad, helt siden jeg så henne fronte Weld i en mørk kjeller på Lillehammer – foran et slunket men riktig så entusiastisk publikum.

Jeg har i alle år også vært nesegrus beundrer av Jørn Christensen, helt fra Can Can og etterhvert både som frontmann (eller kanskje man skal si sidestilt frontmann med bassist par excellence Per Vestaby) i Norges mest undervurderte band Mercury Motors, og i verdens beste Neil Young hyllestband, Young Neils.

Vi må heller ikke glemme Vibekes innsats i band som Dylan Dogs, The Yum Yums og The Twistaroos.

De slo seg sammen som Thinkerbell etter en nyttårsfest i 1997, og ga altså ut platen Thinkerbell i 1998 – til stor glede for et samlet kritikerkorps og et lydhørt publikum som trykket platen til sitt hjerte.

Når de nå har frisket opp lydbildet og laget en litt lysere stemning – så er det heldigvis nettopp stemningen som fortsatt er det  bærende i lydbildet og på platen.

Jeg har vært så heldig at jeg har fått høre en god del av låtene i perioden før plateslippet, og har hatt god tid til å falle pladask for disse låtene. Og gjorde et lite intervju med Vibeke for en tid tilbake

Vibeke har modnet som låtskriver siden den første platen – noe som ikke er så rart siden hun da var 23 år, og leverer en rekke aldeles glitrende tekster. Jørn har også skrevet noen av tekstene denne gangen, og de har delt på melodiansvaret. Og totalt sett så har de levert en plate som flyter forbi som en rolig liten fjellbekk en sen sommerkveld. Plutselig vaker det en fisk, eller en øyenstikker surrer dovent forbi på leting etter en partner.

Dette er avslappende, det er behagelig – og mest av alt er det rett ut sagt nydelig. Produksjonen og lydbildet er så klokkeklar og elegant at jeg til tider får hakeslepp. Når det hele kompletteres av bandet som fulgte dem på livespillinger etter forrige plate, og med coverkunst av Charlotte Bergesen som også laget coveret på første plate – så er det en helhet og et øye for detaljer som gjør det hele perfekt.

Platen sniker seg avgårde med det jeg muligens har som favoritt, i «Our Song». Som ganske så nybakt far så tolker jeg teksten på min egen måte – og kommer nok til å spille denne for min sønn som godnattmusikk i tiden fremover.

«I got to share your first second on this earth
Got to bring you safe where you belong
I’ve known you from your very moment of birth
This is our story, it’s our song»

Stort nydeligere enn dette blir det ikke her på denne kloden, og jeg utroper denne herved til dette årets «Jackson, Don’t You Worry«.

For å understreke sommerlyden, så heter neste låt «Summer Days», og lager en herlig sommerstemning som får oss til å stirre lengselsfullt ut vinduet på søken etter sommeren som snart… SNART er her…

«Oh, summer day
Take me away with you
Or let me stay
I wanna stay with you»

Trommer og bass kommer smygende inn i lydbildet, levert av Anders Engen og Jørun Bøgeberg. Vi får også høre Paulin Skoglund Voss traktere en cello som passer perfekt i Thinkerbell-lyden.

Vi får en påminnelse om at sommeren ikke er bare sol og dovne dager i hengekøyen, og i «Rainy Days In Bed» får vi kanskje den mest stemningsfulle låten på platen, mye på grunn av gitarlyden som gir en lyst til å bare lukke øynene og flyte bort i påvente av sol og sommer – mens en venter på at regnet skal slutte å tromme på ruten.

Dette er også låten som ligner mest på Thinkerbell 1, og fungerer som en bro mellom de to platene, uten at de gjentar seg selv på noe vis.

Singelen «Lost & Found» er atter et høydepunkt, og sammen med «Our Song» den låten jeg har kjørt flest ganger på repeat. Teksten er herlig, og lyden er så lufting som bare Thinkerbell kan få til idag. Og så koringen da… selv ikke norges mest kresne koringskritinger,  min gode venn AtleEngelstad vil ha noe å utsette på dette… man kan få tårer i øynene av mindre enn dette.

«It’s the tip toe way that you walk through life
And your funny face that’s the reason why»

«Untie Me Now» gir oss en pen liten låt om å sakte skilles fra noen man har brukt mye tid og krefter på å holde sammen med.

«Find You Anymore» fungerer nesten som en fortsettelse, da den går på søken etter noe nytt, eller kanskje noe gammelt…

En følelse vi alle har hatt fra tid til annen blir det satt ord på i «Hide».

«Sometimes I feel it in my fingertips
I get a feeling that I won’t be missed
I pull the plug out of the telephone
Close the curtains so I’m all alone»

Det er enda en låt som fungerer som en del av trilogien som bygges av «Untie Me Now» og «Find You Anymore», og det er «I Don’t Know About Us» – der tittelen egentlig sier alt – og det er usikkerhet og tvil som er de drivende følelsene. Kassegitar, cello og stemmen til Vibeke er det bærende – og så sniker det seg inn et utrolig stemningsfullt piano helt i bakgrunnen.

Den eneste låten som skiller seg litt ut fra resten av lydbildet er «Be With You», som er litt mer bestemt i lyden. Elgitaren er ganske markant og trommene ligger litt mer fremme – uten at jeg vet hvem som har skrevet hva her, så aner jeg en del Jørn Christensen her – dette minner om en del elementer fra Mercury Motors… Men jeg kan jo selvsagt ta feil. Når mandolinen sniker seg rundt hjørnet og inn i sentrum av låten, så er det i hvertfall klart at åten er en av de sterkeste på platen, og gis en ekstra dimensjon av stemmen til Vibeke.

Når plata så takker for seg med et herlig piano i «Across The Blue» så håper vi inderlig at det ikke er 12 år til neste gang vi hører noe fra Thinkerbell…

«As all the darkness fades to grey
To make room for another day
I send these thoughts of love across to you»

For de som befinner seg i Oslo 30/3, så spiller de på John Dee. Selvsagt akkurat når jeg har billetter til The Rainmakers i Trondheim… verden er av og til flengende urettferdig, og kloning burde forlengst vært innført. Billetter finner du hvertfall her.

Ryktene sier også at de vil spille flere steder i slutten av mars, så hold øye med konsertoversiktene…

Plata kjøper du på CD på Platekompaniet, eller kanskje på MP3 – for de som foretrekker det. Fordelen med cden er selvsagt coveret og de flotte maleriene. Bare coverarten på denne platen er god nok grunn til en limited edition på LP… og vi har allerede en meget MEGET sterk kandidat til årets beste norske plate.

Hør «Lost & Found»:

Get the Flash Player to see the wordTube Media Player.

SHARE
Forrige artikkelVideo: Those Darlin’s – «The Whole Damn Thing»
Neste artikkelFredagsvideo: The Jayhawks – She Walks In So Many Ways
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here