Mercury Motors er kanskje Norges mest undervurderte band. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var det DumDumBoys, September When, Tre Små Kinesere, Jokke & Valentinerne og de gutta der som fikk overskriftene. Samtidig holdt Mercury Motors på med sitt uten å få de helt store salgstallene. Hvorfor kan ikke jeg helt fatte…
Bestående av Jørn Christensen (DePress, Thinkerbell, Young Neils og «nye» CC Cowboys), Per Vestaby (CanCan, Young Neils, «nye» CC Cowboys samt en par glitrende soloplater) og Øyvind Hansen, er de velkjente musikere i det norske musikkmiljøet.
Jørn Christensen er i tillegg en MYE brukt produsent, med utallige storselgere bak seg.
På sin andre plate «Smash The Moon» finnes tittellåta nemlig «Smash The Moon», som er en av norsk rocks beste låter noensinne. Denne burde gitt Motors det samme kommersielle gjennombruddet som deLillos fikk med «‘Neste Sommer».
Jørn Christensen er ironisk nok produsent for en rekke av deLillos’ plater, blant annet «Neste Sommer», der han også er kreditert på tittelsporet. Men i motsetning til «Neste Sommer», solgte Smash The Moon ”sånn passe”, og det var liksom det.
Platen som helhet er en smule ujevn, men har noen innertiere som man sjelden finner maken til på norske plater.
Åpningslåta ”My Religion” er en rocker som viser det trøkket som bor i Mercury Motors.
”Birmingham” er en nydelig ballade, med piano og trombone. Man kan ane konturene av det som senere skulle bli bandet Thinkerbell, med Jørn Christensen og Vibeke Saugestad.
Så har vi låta ”Cat&Dog”, der Jørn synger duett med Karin Wistrand (ex. Lolita Pop), også en glitrende låt som burde sikret denne platen klassikerstatus allerede ved utgivelse. «Gypsy Tales» er en tøff liten sak over samme lest som ”My Religion”, og låta ”Walk Up The Way” er en rolig gitarlåt der Jørn får vist seg frem både på gitar og vokal.
Stemmen hans minner om Neil Young, noe som også gjør låtene han synger i ”Young Neils” til bandets beste.
Jørn Christensen er tross alt en sabla god gitarist, og har en unik stemme som matcher det han gjør til fulle.
En rekke andre gode låter til tross – låten ”Smash the moon” er alene verdt turen til en del bruktsjapper. Som er eneste stedet man kan finne gamle Motorsplater. Av en eller annen grunn finnes kun plata «Humbleberry Wine» på noen av de norske MP3-utsalgene (musikkonline, platekompaniet osv).
«we smashed the moon to stay aliiiiiive»
(Ålesundsbandet Tennis ser ellers ut til å ha et par Motorsplater i sine samlinger. Sounden på deres debutalbum er så prikk likt Motors at det er direkte skummelt.)
(Artikkelen er tidligere brukt på nrk.no/herreavdelingen i en litt annen form)
[…] «Smash The Moon» (1990) er for klassikere å regne i norsk rockhistorie. Sistnevnte ble omtalt på bloggen i 2010, og jeg er fortsatt av den mening at tittelsporet «Smash The Moon» er en av de […]
[…] si sidestilt frontmann med bassist par excellence Per Vestaby) i Norges mest undervurderte band Mercury Motors, og i verdens beste Neil Young hyllestband, Young […]
TUSEN TAKK!
Takk for at noen har husken med seg og husker dette kanonbandet fra tidlig 90-tallet!
Har hørt mye på denne og hatt noen uforglemmelige konsertopplevelser med Per Vestaby i tyllskjørt! 😀
Har ikke funnet denne skiva noen steder så det var bare helt fantastisk å få høre Smash the moon igjen!
Takk for det!
Smash The Moon solgte ikke verdens mest, så den er ikke den enkleste å finne, men legg ut et autosøk på QXL, den er jevnlig innom der.
Byens bruktsjapper er også et godt sted å lete…