Tredje plate i House Of Rock Records tredoble debutrelease er The Twistaroos debutplate «Twisted!»
Dette er i teorien fortsatt The Yum Yums, men i praksis et helt annet band.
Vibeke Saugestad er trukket fram i spotlyset som hovedvokalist, og Morten Henriksen inntar plassen som gitarhelt.
Powerpopen er byttet ut med rufsete 60-talls rock’n’roll med et islett av dirty soul og twist.
Og hvem er mer perfekt som frontfigur i et slik band enn norges rockedronning og beste kvinnelige vokalist Vibeke Saugestad?
Helt siden hun frontet et overhypet Weld som «dessverre» leverte himmelhøyt bedre live enn på plate, til tross for en av norsk musikkhistories beste singler i «Crown Imperial Song», så har hun levert plate på plate med rock’n’roll på et nivå som alle andre norske vokalister og soloartister bare kan drømme om. Og dette konseptet er i så måte helt optimalt…
Dette er Elvis’ SUN-periode, 60-talls surfmusikk, gammal R&B og soul komprimert inn i ett band men med et litt mer oppdatert lydbilde – og gjort med all mulig respekt for den gamle og ekte måten å lage musikk på.
Dette er partymusikk uten like. Du kan høre spillegleden formelig stråler ut fra cdplaten, og som tidligere nevnt – blir man ikke glad av dette så er det forlengst på tide å ta en lang og alvorlig titt på seg selv. For bedre og morsommere enn dette blir det bare ikke.
Låtmaterialet er stort sett skrevet av Morten Henriksen og Vibeke Saugestad, enten sammen eller hver for seg – ispedd obskure men riktig så passende låter fra perioden bandet henter inspirasjonen sin ifra, som «Tough Love» og «Chills And Fever». Høydepunktene står i kø, vi kan nevne i fleng: «The Chase», «I Like It Like That», «Everybody Say Hey», «Dog Fight», «Animal Instinct», «I’m Ready» – med «Everybody’s Gonna Get Some» og «I May Never Get To Heaven» som de absolutte høydepunktene.
KJØP platen hos House Of Rock Records. Og kjøp et par ekstra kopier til venner du synes fortjener det samtidig.
Se livevideo fra Palace Grill: «I May Never Get To Heaven»
«Baby Baby Baby»:
