Av de mange artistene vi har fått lov til å være vert for via Dust of Daylight live konseptet vårt, er det ikke vanskelig å trekke fram Eliot Bronson som et av de aller mest sympatiske, hyggelige og talentfulle menneskene både Rune og jeg har møtt. Lite visste verken vi eller Eliot hvor mye Norge skulle få av betydning da vi filmet en Dust of Daylight session med ham på terrassen i Nashville høsten 2018.
Det ble norgesturne våren etter, The Sunnfjord Tour, og det ble en ny videosession i Nashville samme høst. Så ble det covid og 165 påfølgende uker med livestrømming av hjemmekonsert på Facebook hver onsdag. En utholdenhet og en konstant som gjorde Eliot til et fast ukentlig høydepunkt hos både gamle fans og blant den raskt voksende skaren av nye. Under første året med covid kom albumet Empty Spaces, et album som var preget av ettervirkningene av et samlivsbrudd og hvordan han slet med å bearbeide det.
Våren 2023 fikk Eliot endelig muligheten til å komme tilbake til Norge for å spille 14 nye konserter på utvalgte mindre scener over hele landet. Den gang i 2023, var det sammen med sin nye samboer og kjæreste og vi møtte en mann som var klar for å gå videre i livet med nytt mot. Eliot sitt nye album, Talking To Myself, handler nettopp om å gjøre seg ferdig med det som en gang var slitsomt å bære med seg og igjen se på hverdagen som en gave livet har gitt deg.
Eliot oppdaget på et tidlig tidspunkt hvordan melodi og lyrikk kunne kommunisere med andre mennesker. Han oppdaget hvordan hans egne ord og musikk kunne lindre og trøste. Selv når han har følt at bunnen har vært nådd i karrieren og bransjen har motarbeidet hans lidenskap for sangene, så er det nettopp disse sangene som har vært den alltid tilstedeværende vennen som har hjulpet han tilbake på rett spor igjen.

Talking to Myself er et album som har tatt Eliot med på den aller mest nedstrippede og intime musikalske reisen i hans karriere. Der han på forrige album var tom og forlatt, ensom og med kjærlighetssorg, og måtte bli kjent med seg selv på nytt, så er dette en videreutvikling der han fortsetter å utforske seg selv, men har blitt mer moden, reflektert og positiv.
En av låtene, “From Rebun Gap”, er skrevet under et opphold han ble tilbudt ved Rebun Gap i North Georgia av The Hambidge Center, en institusjon som bistår artister og kunstnere med å finne sin kreative kilde i perfekte omgivelser. Stilheten og ensomheten ved den landlige og tilbaketrukne hytten i Rebun Gap, gav Eliot muligheten til å skrive denne låten som et brev til gammel kjærlighet. Spørsmålene er mange og de er av den typen man gjerne ønsker å spørre om, men som man aldri får mulighet til. I Eliot sitt tilfelle stiller han spørsmål fordi han lukker en av livets mange dører for godt.
Tittelsporet “Talking to Myself” er et klassisk Eliot Bronson verk. En av de låtene som man umiddelbart liker, men som bare flyr forbi. Neste gang man hører den, så vokser den litt og neste gang litt til. Det er noe med måten Eliot bygger sammen låtene sine på. De blir aldri gamle og oppbrukte, de kan resirkuleres og brukes på ny hver eneste dag. Låtene lever sitt eget nærmest udødelige liv, slik låtskriverkunst skal og bør gjøre.
På “Shelby Avenue Serenade” får vi enda mer av den særegne stilen til Eliot. Vi får i tillegg litt mer instrumenter med både strykere og pedal steel. Produsent Damon Moon har utfordret Eliot til å tenke utenfor den tradisjonelle boksen når det kommer til hvordan en visesanger eller americana artist skal låte. Moon som til vanlig jobber med litt røffere musikk enn Eliots, har funnet en bunnsolid måte å presentere det beste av talentet og låtskriverkunsten til Eliot. Det er absolutt ikke en ny og revolusjonerende sound her, men små tekniske detaljer og alternativ instrumentbruk som gir små, men viktige øyeblikk underveis.
Avslutningslåten “What I’ve Done With My Life” er en Eliot som reflekterer over livet som artist og hva han har bidradd med. Han forteller om seg selv, at alt han synger om er hva han har gjort med livet sitt og grunnen til at han synger er slik at han kan leve med hva han gjort med sitt liv. Det er en ærlig historie i låten, om Eliot selv, som er mye mer komplisert enn man først antar og det krever et lyttende hode for å få med seg de små tvistene underveis.
Som låtskriver og artist er Eliot Bronson moden for et langt større publikum enn det han allerede har. Han er en visesanger som skriver om de aller mest intime tankene rundt det å være menneske og det vi opplever på vår vei gjennom livet. Han har en evne til å trøste når man trenger det. En evne til å få deg til å smile når du ikke visste at du trengte å smile litt. En som oppriktig bryr seg om hvordan fansen sin har det og som deler villig av sine egne feil, sin egen sorg og glede og hans egne betraktninger og filosofier for å bidra til å gjøre gleden ved musikk til noe ekstra.
Talking to Myself er et perfekt eksempel på at det er mulig å lage noe eksepsjonelt vakkert med noe så enkelt som tre akkorder og en notisblokk med spesielt utvalgte ord på. Eliot Bronson er en av de aller beste til akkurat dette og Talking to Myself har ti eksempler på hans lidenskap for å skape disse øyeblikkene.