Etter to album produsert av stjerneprodusent Dave Cobb og med påfølgende oppmerksomhet på grunn av det, bestemte Eliot Bronson seg i fjor at hans neste album skulle han produsere selv. Ikke fordi han var misfornøyd med jobben som var gjort, men fordi han hadde et knippe veldig personlige låter som han ønsket å ha full kontroll på selv. Begge hendene på rattet, med mulighet til å dra i bremsen eller gi gass når hans eget instinkt fortalte han det. Empty Spaces er Eliot Bronson sitt helt eget produkt og er spilt inn og produsert i samarbeid med sin gode venn og bandkollega Will Robertson i sistnevntes eget kjellerstudio.

Da Eliot besøkte Norge i 2019, på den nå legendariske norgesturneen som redaktør Rune i Dust of Daylight satte sammen for han, var han på en reise i sjelen i tillegg til å fysisk bevege seg rundt i verden. Det handlet om å finne den seg selv, den eventyrlystne og nysjerrige, den morsomme og sosiale, den lykkelige Eliot. I så måte var det en opplevelse av de sjeldne å få lov til å være med Eliot på deler av turen i Norge. Personlig fikk jeg oppleve fem konserter på fire forskjellige steder på Vestlandet. I løpet av den korte tiden fikk jeg oppleve et nydelig menneske og artist. En som elsket hvert øyeblikk av opplevelser langs veien og var villig til å kaste seg ut i livet med åpne armer.

Det handlet også om å starte på ny den gang, det var ikke så lett å se, men det er det vi hører igjen nå i låtene på Empty Spaces. Låtmaterialet er skrevet i etterkant av et ti år langt forhold og forlovelse som endte i et vondt brudd. I etterkant av bruddet flyttet Eliot fra Atlanta til Nashville for å restarte selve hverdagslivet. Måten Eliot håndterte følelsene sine i etterkant var ved yoga og meditasjon og med å skrive de låtene han selv trengte å høre. De nye låtene og europaturen i fjor var en restart av seg selv, en søken etter den ekte Eliot.

Foto: Jan Eiesland/Dust of Daylight

Låtmaterialet omhandler selvsagt bruddet. Alle følelsene, lengselen, sorgen og sinnet. Det er mye refleksjon og tanker som kommer til overflaten, og ved å skrive helt uten filter og begrensninger har Eliot klart å skrive sine ærligste og mest kraftfulle låter i karrieren.

Empty Spaces åpner med «The Visitor». En låt som forteller oss om et forhold der det har gått opp for den ene parten at han kun har vært på besøk i mange år. Lydbildet er dempet og perfekt skrudd sammen. Låten setter på alle måter stemningen for albumet, den spesifikke tematikken, et lydbilde der produsent og artist har klart å begrense seg til det aller mest nødvendige og ikke minst de gjennomgående smellvakre melodiene som gjennomsyrer albumet.

Neste låt på albumet ble sluppet som single og video tidligere denne uken og var en av Rolling Stone sine ‘ukens utvalgte’. «Let Me Go» handler om å prøve å lykkes, selv om begge to vet at det ikke er noe mer å hente i forholdet. En følelse som sikkert mange vil kjenne seg igjen i. Eliot drar fram de vanskelige situasjonene i et kjærlighetsforhold i hver eneste låt på Empty Spaces. 

If this is a game then I think I forfeit, It’s hard to give love to someone begging for it…

«Atlanta» handler om å bryte opp fra et sted man elsker. Et sted der man har opplevd det meste i livet, et sted der minnene sitter som spikret i hukommelsen og der man føler på kroppen hvordan livet går sin gang hver dag.

Det handler mye om fjell i låtene til Eliot. Flere av låtene har referanser til fjell og til hvordan han sakte, men sikkert har mistet sin utkårede til fjellene. I «She Loves The Mountains» synger han endog om hvordan hun traff en annen mann som fikk henne til å se ting på en annen måte og hvordan han lot være å ta telefonen da hun ringte, fordi han allerede hadde innsett at kjærligheten vokste i forskjellige retninger. I «Montana» lar han ærligheten ta overhånd og anklager fjellene i Montana direkte for hans tap. Han innser at han ikke har noe å stille opp med sammenlignet med den friheten fjellene kan tilby. I den korte, men besynderlig enkle og vakre «Mountain In My Mind» hører vi kun Eliot og gitaren hans. Dette er en sang om å klatre oppover igjen. Etter tunge stunder trenger man å finne nye holdepunkter og nytt håp, det finnes det mye av her.

Låtrekkefølgen virker nøye planlagt og forteller en historie om alle følelsene som oppstår under og i etterkant av et brudd. Det handler allikevel mest om å komme over denne perioden og tilbake til et normalt liv. I tittelsporet «Empty Spaces» hører vi om hvordan det er å vende tilbake og bli vant med å leve et liv alene.

I’m getting used to living alone, I’m getting used to doing it all on my own, it’s getting better having time to kill, i’m getting used to the empty spaces, that you used to fill

Eliot har laget en plate akkurat slik han ville den skulle være. Han hadde behov for å skrive disse låtene og han har ikke holdt igjen på noe. Melodiene til Eliot er som vanlig ekstremt melodiøse og vakre, men denne gangen er de tillegg ladet med ekstra melankoli og lengsel. Svært få artister skriver så personlig og intimt som Eliot gjør på Empty Spaces. Man blir kjent med store deler av historien hans og mange har kjent på tilsvarende følelser eller opplevd lignende i kjærligheten.

Empty Spaces er Eliot Bronsons beste album så langt i karrieren. Han trenger ikke stjerneprodusenter for å få fram det han har behov for å fortelle. Han bærer budskapet alene med låtene sine og med en sparsommelig og melankolsk instrumentering og låtoppbygning som tillater at ordene får spille hovedrollen. Det er til tider trist, men alltid vakkert, av og til lengtende, men ikke uten håp, noen ganger drømmende, men aldri virkelighetsfjernt. Empty Spaces er virkeligheten slik den kan være, brutal og sårende, men Eliot forteller oss at vi er sterke nok til å komme over et hvert hinder livet gir oss.

Om du ikke har deltatt på Kickstarteren til Eliot, så kan du bestille vinyl og CD fra nettbutikken hans. Eliot Bronson – Nettbutikk

Forrige artikkelRocktor Hagefest 2020
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here