Silver Lining – I’ll Be Waiting For You (In The Grey) (EP)

Norge har fått sine Secret Sisters. Det er bare at de ikke er hemmelige. Eller søstre. Ta stemmene til Laura og Lydia, Paul og Art. Legg til harmoniene til Don og Phil, Kenneth og Joey. Snik inn Hank Devitos mest inspirerte pedal steel øyeblikk bak Emmylou. Daves vakreste akustiske gitarøyeblikk ved siden av Gillian. Og så er det så mye Emmylou her. Og Gillian. Og Patty Griffin. Og Iris DeMent. Og… det er bare så mange nydelige stemmer som har vært inspirasjon her, men det er egentlig ikke så viktig – for dette er rett og slett Silver Lining.

Men det gir deg kanskje en viss idé om hvilket lydbilde vi befinner oss i. Det befriende her, det som virkelig gjør det spennende – er at det er unikt, det har egenart og er så utrolig mye mer enn det kunne blitt om de bare forble “gjengen som skulle covre Gillian Welch”.

For det var utgangspunktet for Silver Lining. Stine Andreassen og Bjørnar Ekse Brandseth spiller sammen i The Northern Belle. Live Miranda Solberg og Halvor Falck Johansen spiller sammen i The Rattlers. Sammen ville de tolke Gillian Welch sin legendariske Soul Journey på henfarne Crossroad Clubs “Sunday Classics”. Musikkelskere i hovedstaden forsto raskt at de hadde hørt noe helt spesielt, og det gjorde heldigvis også de fire som utgjorde Silver Lining.

De har brukt de tre årene siden debuten i 2014 på å finne frem til sitt eget lydbilde. Sin egen måte å gjøre det på. Sine egne harmonier. Både mellom de to overjordisk vakre, nesten sakrale stemmene til Stine og Live Miranda – og koringene fra de mannlige stemmene. Men minst like viktig – harmoniene mellom stemmene og de skjøre og så så respektfulle instrumentene som flyter i bakgrunnen.

Enkelheten er det som gir dette liv. Stemmene og harmoniene. Tre akustiske gitarer, Brandseths perfekt balanserte Dobro og så dette helt udefinerbare “noe” som gjør at gåsehuden sprer seg og smilet er umulig å stoppe og plutselig føles verden i tretten minutter og sytten sekunder helt perfekt.
Låtene “Don’t Belong”, “The Chain”, “Grey” og “Last Time” er skåret over samme lest – der harmoniene utgjør ryggmargen og fokus i sangene. Dobroen og en lidende el-gitar gir det hele liv, balanserer lydbildet og gir låtene en edge – der de kunne blitt kjedelige eller ensformige om de hadde gått i fellen så mange snubler oppi, der de håper på at unike stemmer og et par akustiske gitarer skal være nok.

Det hele hadde ramlet fra hverandre om ikke tekstene hadde vært gode. Harmoniene og stemmene kan være så vakre som dagen er lang om ingen tror på det de synger, eller tekstene ikke treffer noe hos lytterne.

“Don’t Belong” er kanskje den mest Gillian Welch-ske låten, og handler som tittelen antyder om å ikke helt føle at man hører til. I verden generelt, og i et forhold spesielt. “The Chain” kommer som en sval vind fra Appalachiene, og kunne sklidd rett inn på en av de T-Bone Burnett-produserte platene til Secret Sisters. Det er en nydelig tekst om tap av en kjær og lengsel etter det som en gang var.

I’ve lost my ways, now you’ve left this place.
But I will follow you soon enough.

“Grey” hadde ikke gjort seg bort på Simon & Garfunkels Bookends. Tekstlinjen “To you, now the world’s in black and white / But I’ll be waiting for you in the grey” sier vel egentlig alt om forholdet det synges om. “Last Time” tar et oppgjør med et forhold som ikke helt går den veien man skulle ønske, og den litt dystre stemningen gjør låten til min favoritt på EPen, tett fulgt av “The Chain”.

Silver Lining jobber med plate, så hold et øye med dem på Facebook.

Silver Lining reiser ut på turné, og du kan (og bør) få dem med deg på følgende steder:

27/1 – Gamla, Oslo (support for Promised Land Sound). Facebookevent.
16/2 – Kampen Bistro, Oslo – Releasekonsert. Facebookevent. 
17/2 – Union Scene, Drammen. Facebookevent.
18/2 – Siste Reis, Halden. Facebookevent.
24/2 – Victoria, Bergen. Facebookevent.
25/2 – Tre Brør, Voss. Facebookevent.
11/3 – Martinique, Stavanger. Facebookevent.
29/4 – Bastard, Tromsø. Facebookevent.