fbpx
Forsiden Alle poster Americana Silver Lining – Heart and Mind Alike

Silver Lining – Heart and Mind Alike

Endelig er den her. Silver Linings debutplate. En plate jeg har lengtet etter siden vi første gang stiftet bekjentskap med bandet via humpete Facebookvideoer og godt begravde YouTube-videoer tilbake i 2015 og 2016. 

Og hva har vi egentlig gjort for å fortjene alt dette som skjer rundt oss om dagen? Sydentemperaturer og ukesvis uten regn i Bergen, i juni. Sol, is, bading og over 20 grader i vannet før fellesferien i hele tatt har vurdert å starte. Og så krones ukesvis med tropevarme med årets sommerplate. Silver Linings Heart and Mind Alike har blitt alt jeg hadde håpet på, og alt jeg hadde lengtet etter. Alt vi drømte om etter å ha sett videoer, fått en EP-smakebit, og fått høre dem live der de presenterte kommende låter med sitt usedvanlig vakre lydbilde.

Jeg har sagt det før, og jeg gjentar det gjerne: Silver Lining er Norges aller beste countryband akkurat nå. Det er nok litt for smalt å plassere dem i en enkelt sjanger, for selv om lydbildet på mange måter har havnet i et litt 70-tallsk voksenpopcountry-landskap så er det så mange nyanser og sjangere her at det egentlig ikke er noen vits å definere en kategori.

Kjernen i lydbildet er naturligvis harmoniene til Stine Andreassen og Live Miranda Solberg. Pedal steelen til Bjørnar Brandseth er så overjordisk perfekt når den svinger innom at jeg til tider ønsker meg en instrumentalplate fra den kanten. Og Halvor Falck Johansen bidrar med gitarer, harmonier og vokal. Mellom seg deler bandet både akustiske og elektriske gitarer, dobro og altså pedal steel. 

Mange av låtene får et folkemusikkaktig preg, der trolske toner fra den norske fjellheimen kombineres med Simon & Garfunkelske harmonier, og drømmende vokalprestasjoner som kunne funnet plass på “O’Brother”-soundtracket. 

Tekstene holder det skyhøye nivået vi forventer fra Andreassen og Solberg, etter at de har imponert i sine henholdsvise band The Northern Belle, The Rattlers og Louien. Falck Johansen etablerer seg også som en dyktig låtskriver og vokalist med sine bidrag på denne platen. Melodiene og produksjonen bærer preg av det som man kanskje ikke skulle tro er det viktigste i musikk – luft. For det er på alle måter det de ikke spiller som er like viktig her som det de faktisk spiller. Både instrumentene og stemmene gis luft til å bygge seg opp, de gis rom å fylle – og den sparsomme instrumenteringen utfyller hverandre på en måte som gjør hvert instrument bedre. 

Hatten av til Silver Lining og Lars Voldsdal som har produsert Heart and Mind Alike, dette er gjort med omtanke, følelser og hjerte for musikken som det virkelig står respekt av.

Jeg har funnet meg noen favorittlåter, selv om det er vanskelig å plukke favoritter blant alle disse godbitene. Singelen “Week in Tennessee” er ikke bare platens åpningspor og platens beste spor, men også en av årets aller aller beste låter. Fortellingen om to forelskede unge mennesker som kommer hjem fra en roadtrip i USA som et nyforelsket par er en nydelig historie i seg selv.

Og når historien har rot i virkeligheten og det dermed er en låtskriver som viser frem sine innerste tanker og følelser i låtform så blir det enda vakrere. For de som har hørt The Northern Belles første album, så er det en viss overgang fra Stine Andreassens tekster på den platen, frem til denne teksten her. Jeg elsker progresjon i låtskrivernes tekster… og så er jeg jo en sucker for alt som skjer i Tennessee, 

Jeg er meget svak for Halvor Falck Johansens “I Can’t Shake It” og “She Won’t Realize”, som er en intens, hjerteskjærende ballade om god gammeldags hjertesorg. Akkurat slik vi elsker det. Sistnevnte er som plukket rett fra Dylans John Wesley Harding. Den er som en hittil ukjent krysning mellom As I Went Out One Morning, I Pity The Poor Immigrant og I Dreamed I Saw St. Augustine på én gang – og gir meg egentlig lyst til å gjenforente tributebandet Leopard-Skin Pill-Box Hat, og snike denne med på settlisten. 

Take Me If You Want Me er vel noe av det vakreste som er både skrevet og sunget her hjemme. Jeg falt pladask for låten da Silver Lining spilte den foran kameraene våre under sitt hittil eneste Bergensbesøk, og på plate har den enkelt og greit fått de vakreste harmonier, og et luftig, svevende lydbilde som bare bobler over av kraft og spilleglede. 

“Dying To Tell You” er en annen favoritt, med sine seige, syregitarer langt der nede i avgrunnen – under den svevende vokalen. 

Totalt sett så er Heart and Mind Alike intet mindre enn en imponerende maktdemonstrasjon på sin egen, lavmælte og luftige måte. Harmoniene, produksjonen, tekstene, melodiene, og aller aller mest måten de spiller SAMMEN på. Gir hverandre rom, utfyller hverandres instrumenter. Måten instrumentene støtter opp under vokalen, men også hvordan harmoniene gir bredde til instrumentene. Symbiose høres kanskje litt flåsete ut, men det er det Silver Lining er. Et band som er en sammenhengende og komplett organisme av lyd. Akkurat slik vi elsker hos Cordovas. 

Darling West har begynt å finne et marked i USA, det ville ikke forundre meg om Silver Lining er vår neste utenlandseksport.

Denne kjøper du hos Big Dipper (vinyl), og så stikker du ut og ser dem live. Bedre band finner du ikke her hjemme.

Lørdag (9. juni) spiller de minikonsert på Big Dipper

20. juni spiller de releasekonsert på Postkontoret i Oslo. Det går du ikke glipp av!

Og til høsten forventer vi å se dem på scener over hele landet. Det har Norge fortjent.

Forrige artikkelAmerican Aquarium – Things Change
Neste artikkelDi Derre – Høyenhall
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

NO COMMENTS

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here