I fjor høst ble et lite frø sådd da redaktør Rune møtte Eliot Bronson i Nashville og de innledet et vennskap i forbindelse med innspillingen av Dust of Daylight – Front Porch Session. Det ble snakket løst om en norgesturne og utover høsten spiret dette frøet plutselig og ble til en livskraftig ide som skulle settes ut i livet.

Da Rune og meg skulle finne steder for Eliot i Norge i løpet av den perioden han skulle være her, så fulgte vi den vanlige ruten, pluss at vi etterlyste folk rundt i Norges land som kunne tenke seg å arrangere huskonserter eller konserter på lokale kroer eller lignende. Etter å ha gjennomgått listen og avklart med en del av arrangørene om tidspunktet passet, satt vi igjen med en liste på 11 konserter på like mange dager. En fin blanding av huskonserter og noen på litt mer tradisjonelle steder.

Det som kanskje var aller mest spesielt var at han var sterkt ønsket i Sunnfjord. Florø Filmklubb, Fjorden Filmklubb og Svanøy Folkeakademi ønsket å arrangere konserter med Eliot Bronson. Vesle Kinn i Florø ble første stopp, deretter fulgte Svanøy Kro og til slutt Galleri Rintler i Stongfjorden. La meg bare sette dette litt i perspektiv, det vil trolig gå lang tid igjen før noen av de stedene får besøk igjen av en artist med hele to Dave Cobb produserte plater i bagasjen.

Ruten ble lagt opp slik at Bronson skulle fly tilbake til Oslo fra Bergen etter endt rundtur i Sunnfjord og det var behov for litt transport og hjelp underveis. Undertegnede ble av sjefen kommandert ut som tourmanager for Eliot Bronson disse fire dagene. Det var umulig å si nei til en slik oppgave. Jeg hadde tross alt oppdaget Eliot da hans selvtitulerte album kom i 2014 og oppfølgeren James fra 2017 er jeg fortsatt overbevist om at var det årets aller beste utgivelse.

Etter fulle hus og to fantastiske huskonserter i Bergen, var vi klar for å legge ut på det som skulle bli fire legendariske dager i norsk natur og kystlandskap i Sunnfjord.

Det startet rolig på vei nordover fra Bergen, vi ordnet oss litt kaffe langs veien, fylte diesel, og lot bilen gjøre jobben mens vi sakte men sikkert begynte å finne tonen og praten gikk løst om turen så langt, om hverandres bakgrunn og oppvekst og om så mye annet to mennesker som ikke kjenner hverandre, trenger å vite før de skal tilbringe fire dager sammen.

Florø

Det ble naturlig nok et par stopp langs veien for å ta obligatoriske bilder til venner og Instagram. Da vi ankom Florø ble vi møtt av initiativtaker Arne Hjorth Johansen, aka Hjorthen, rett utenfor Vesle Kinn. Vesle Kinn åpnet dørene for et par år siden og har vært en suksesshistorie i Florø sentrum med sine konserter og quiz-kvelder. Vi møtte også stedets innehaver, Eirik Villand, som møtte opp med smørbrød og drikke til et sultent reisefølge. Soundcheck gikk kjapt unna, lokalet har gode egenskaper for konserter.

Før vi dro fra Vesle Kinn fikk vi opplyst at det trolig ville bli publikumsrekord i kveld. Kvelden før 1. mai og det var altså venteliste på å komme inn på Eliot Bronson konsert i Florø. Arrangøren hadde hatt så stor pågang at vi var enige om å selge ekstra billetter i døren hvis det bare var plass.

Så gikk turen til kollega Roald Hansen for å avlegge et besøk hos den mannen i DoD redaksjonen som både har aller mest musikkunnskap og aller mest plater. Det ble en hyggelig visitt for alle sammen, med kaffe og musikk som hovedingredienser.

Deretter bar det ned til verten vår for oppholdet i Florø. Der vi ble innlosjert og fikk litt tid til å forberede oss til kveldens konsert. Det vil si, jeg skulle jo ikke opp på den scenen, så det var lett for min del. Verten vår viste seg å være av den hyggelige sorten, slik alle vi møtte langs veien på denne turen. Kaja var vant til å ha gjester i huset og hadde lagt alt til rette for at oppholdet skulle bli best mulig for oss.

Vi ankom Vesle Kinn i god tid før konsertstart og ble vel mer eller mindre litt satt ut at det allerede var ganske så fullt i lokalet. Det strømmet på med folk den neste halvtimen og fem minutter før start fikk vi opplyst at det var ny rekord i antall solgte billetter på et arrangement på Vesle Kinn. Over 90 betalende hadde funnet veien hit denne siste tirsdags kvelden i april 2019, for å se og høre en singer songwriter fra Nashville og USA, som de aller færreste nok hadde et nært forhold til. Allerede da visste jeg at dette var en suksess uansett hva som hendte etter dette.

Det var en rolig artist som gikk på scenen sammen med Hjorthen som gav en fin introduksjon og som oppfordret folk til å benytte tiden til å lytte godt etter, noe de aller fleste tok veldig seriøst. Etter to strålende huskonserter i Bergen trodde jeg at visste hva jeg var i ferd med å få oppleve, men jeg tok grundig feil. Den måten Eliot tok publikum på og fanget de i sin verden av triste låter og morsomme historier er ubetalelig. Det må oppleves. Allsangen på «Rollin’ Down The Line» var av the gåsehudfremkallende slaget da over 90 personer stemte i.

Hele konserten på Vesle Kinn opplevdes for meg som et helt spesielt øyeblikk. Eliot var på tå hev hver eneste kveld av turneen og var selv veldig fornøyd med de to siste kveldene før hjemreise, henholdsvis i Tromsø og Hølen, men som han leverte på Vesle Kinn. Folk storkoste seg fra start til slutt og når vi snakket om konserten i etterkant kjente vi på følelsen av at publikum var med hele veien, lo av spøkene til Eliot og var oppmerksomme og lyttet nøye når det var tid for det.

Svanøy

Vi startet dag 2 i Sogn og Fjordane med en rolig frokost og kaffe hos husverten vår. Deretter ble det god tid til litt avslapping, en dusj og litt lesing på senga, før turen gikk videre til Svanøy senere på dagen.

Svanøy er en øy med rundt 40 innbyggere og som ligger plassert helt ytterst der Førdefjorden starter. Øya har Svanøy Kro og en hyggelig liten nærbutikk kombinert i samme bygning på kaien og det var også her konserten skulle holdes. Her er også en lakseforedlingsbedrift, Svanøy Røkeri, som produserer en røkelaks som har funnet veien til kvalitetsforretninger langt utenfor øya. På øya finner vi også Norsk Hjortesenter og flere steder er det spor etter vikingtiden, blant annet vokste den senere vikingkongen Eirik Blodøks opp her som barn. Det er en frodig og grønn øy som inneholder så mye natur og historie at man blir helt overveldet av bare et kort besøk her.

Båtturen ut tar omtrent en halvtime og foregikk for vår del i småsurt vårvær, med kun en kopp automatkaffe å varme seg på. Mottakelsen vi fikk av vertene og arrangørene våre på Svanøy Kro var også av det varme og gjestmilde slaget. Her satt smilene og latteren løst og selv om vi nå stod der helt isolert fra sivilisasjonen på fastlandet, var det noe sjeldent befriende ved å være her.

Hallvard, Leni og Lisa gjorde sitt aller ytterste for å gjøre livet på Svanøy til en stor opplevelse for det lille reisefølge fra Bergen og Nashville. Husverten Lisa åpnet sitt hjem for oss og serverte oss mat av både laks, hjort, ramsløk og sopp, alt hentet lokalt fra øya. At drikken vi fikk servert var brygget på fastlandet gjorde ingenting, vi fikk tross alt rikelig av den.

Det å selge godt over 30 billetter til en konsert med en amerikansk singer songwriter på en øy der det bare bor drøye 40, må sies å være veldig sterkt. Sterk er også drivkraften som finnes i disse menneskene som bor og lever der ute hver dag hele året. De finner stor glede i å holde liv i dette samfunnet som har slik en sterk kystkulturhistorie å ta vare på og ikke minst en slik vakker natur å vise fram.

Denne kvelden opplevdes konserten naturlig nok annerledes enn på Vesle Kinn kvelden før, det var færre folk, et annet lydanlegg og en helt annen akustikk og atmosfære i rommet. Eliot gjorde sitt ytterste for å fange øyfolkets oppmerksomhet og folk sang med og fant både glede og ro under konserten. At Eliot fikk stående applaus da han avsluttet konserten gjorde inntrykk, forteller litt om hvilket dedikert og takknemlig publikum vi hadde der ute.

Denne kvelden gjorde Eliot sin eneste versjon av låten «Rough Ride» på turneen, til ære for tourmanageren som hadde ønsket seg akkurat denne. At tourmanageren var på toalettet da denne ble introdusert og Eliot fant ut at han skulle vente til han var tilbake, hører også med til historien. Til stor underholdning for alle andre som ventet tålmodig til jeg dukket opp igjen. Det er nok ikke ofte det blir sunget sanger om politivold i Baltimore ute på Svanøy, men de storsinnede menneskene taklet dette også.

Siste båten til fastlandet gikk i nitiden på kvelden, noen av publikum skulle dra tilbake med denne, mens vi hadde god tid til å hygge oss utover de sene timer hos vår husvert. Det ble lange musikkdiskusjoner i godt selskap og kanskje burde enkelte ha sovet et par timer mer før vi skulle på sightseeing neste dag.

Lisa tok med seg Eliot og meg ut på kjøretur på øya og vi fikk se store deler av en øy de færreste har besøkt eller kommer til å besøke. Været vekslet mellom snøbyger, regn og sol sånn omtrentlig hvert femte minutt, men vi kom oss ut og fikk sett på både dyre- og planteliv, samt den gamle kirkegården med den neste tusen år gamle Olavskrossen med runeinnskrifter på. Vi fikk også med oss den fantastiske utsikten fra steder Treet, der man ser langt ut i Stavfjorden som starter langt ute i Nordsjøen. Etter en underholdende og innholdsrik dag rundt på øya, fikk vi satt til livs en veldig lokal og hjemmelaget hjorteburger til lunsj da vi kom tilbake. Tiden nærmet seg raskt avgang for båten til fastlandet og et farvel til et sted det var lett å bli glad i.

Stongfjorden

Vi er kommet til dag 3 av turen og vi har forlatt Svanøy for å reise til Stongfjorden. Turen dit ble en politisk reise gjennom Norge. Eliot var levende opptatt av å finne ut hvordan politikk fungerer her i Europa og spesielt i Norge. Vi snakket igjennom partirekka fra Rødt til FrP og vi sammenlignet hvordan våre respektive land utøver sine politiske gjøremål. Vi snakket om hvor makten ligger og hvor mye makt en norsk statsminister har. Og hva gjør egentlig en statsminister? Det var nok vanskelig å forstå at makten og rollen ikke er definert tydeligere enn at denne har øverste lederansvar for regjeringen. Det ble uansett en interessant diskusjon som nok var like lærerik for begge parter.

I Stongfjorden skulle Eliot spille på det gamle Losjehuset, nå kjent som Galleri Rintler. Johan og Charlotte var utmerkede verter og tok godt imot oss da vi ankom. Her fikk vi en følelse av å dra tilbake i tid i det gamle losjehuset. Interiøret var tradisjonelt med benker og gamle stoler og det var høyt under taket og det luktet slik som bare gamle trebygninger gjør.

Her ble det servert kaker og kaffe, blant annet Bronson Brownies, og ikke minst Twisted Lemon Shitbird Muffins, til ære for det lokale bandet Shitbird som åpnet for Eliot denne kvelden og som gjorde en god figur. Lydmessig var kanskje denne kvelden den aller beste på hele turen. Her hadde vi egen lydmann som styrte spakene og et anlegg som fikk frem det beste i musikken til Eliot. Totalt fikk mer enn 50 mennesker med seg denne konserten i en liten bygd, men noe av den mest spektakulære naturen man kan tenke seg. Den lunefulle fjorden og de høye fjellene, de omfavnet oss der vi etter konserten kjørte ned til vannkanten og til leiligheten vi skulle tilbringe resten av kvelden og natten i.

Vertene våre, Charlotte og Johan, stilte opp tidlig neste morgen for å servere oss kaffe og gi oss litt niste på veien videre. Det var snø på veiene og det er smalt rundt svingene på vei til Bringeland flyplass der Eliot skulle dra videre fra til resten av norgesturneen sin. Der vi egentlig skulle dra tilbake til Bergen og Flesland, sørget SAS-streiken for at vi måtte finne alternativ reiserute den dagen.

Det ble en helt spesiell kjøretur til flyplassen. Det var to forholdsvis trøtte menn som la ut tidlig den dagen. Det hadde snødd på morgensiden og bjørketrærne som var blitt grønne noen dager tidligere, var nå helt hvite igjen med et lite grønnskjær som lyste opp når solstrålene traff fjellene. Men turen forbi Dale og fram til flyplassen var også vemodig. Jeg visste at Eliot skulle reise videre uten meg og jeg skulle hjem til Bergen.

Vi hadde rukket å bli gode venner på disse dagene. Vi hadde ledd av dårlige vitser og av gode vitser, vi diskuterte praktiske ting og upraktiske ting, mennesker, politikk, livet, verden, musikk…, med et åpent sinn går man aldri tom for emner. Vi hadde solgt t-skjorter og cd’er og Eliot signerte villig til alle som ønsket det. Vi knyttet vennskapsbånd underveis, vi møttes som fremmede og skiltes som gode venner. Det er ikke alle forunt å få oppleve at slike vennskap gror fram på så kort tid og jeg er evig takknemlig for at våre to verdener møttes. 

SHARE
Forrige artikkelCaroline Spence – Mint Condition
Neste artikkelSpilleliste – Mai 2019
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here