Det er to år siden Odd-Erik Lothe og Mighty Magnolias slo seg sammen og laget albumet Rust. Undertegnede var mildt sagt entusiastisk. Ideen om en av våre beste låtskrivere og et av våre aller beste band ga oss sommerfugler i magen av rein forventning, og konstellasjonen innfridde.
Det eneste jeg hadde å utsette var følgende: «Jeg kunne nok ønske meg litt mer trøkk her og der, noen av låtene blir litt for likt i uttrykket som det tidligere solomaterialet – og med det bandet i ryggen føles det av og til som et potensiale som ikke helt blir innfridd.»
I mellomtiden har Mighty Magnolias blitt et enda saftigere rockeband enn de noen gang har vært, Odd-Erik Lothe har sittet innendørs og ikke fått slippe rockeren i seg løs på scenen. Og dermed har de også innfridd akkurat det håpet. For på Jaguar låter det som en flokk ville ulver på jakt etter rock’n’roll.
Forrige plate ble produsert av Bendik Brænne, men nå har Odd-Erik Lothe og Emil Nordtveit tatt full kontroll, og produsert plata som er innspilt i Havnelageret og i Laidback studio.
Tekstene til Lothe er på det skyhøye nivået vi forventer derfra, og har skrevet majoriteten av låtene på platen. Og samtidig imponerer Emil Nordtveit på norsk. Han er hovedvokalist på «Flakse gjennom sola», som har blitt en av årets mest fengende låter på norsk. Dette er en låt som er selvskreven på enhver roadtrip-samling og spilleliste. Teksten er meget god, og dette kunne Tom Petty fint gitt ut som et outtake fra Full Moon Fever.
Jeg nevnte trøkket og rockefoten som har måttet være mer i ro enn ønsket. Og Lothe synger om akkurat det i den utsøkte åpningslåten «Endeleg ute».
Her setter han ord på følelsen musikere over hele verden opplevde når verden gjenåpnet, og man endelig kunne oppleve live musikk igjen.
Faranda fanta som spela og rangla te måragry
musikken som banka, og svirra i tanka og blir ei ny
fortelling vi tar med te neste bygd, te neste by
«Engel» har blitt en låt som Delbert McClinton kunne utgitt uten å blunke, blåserne er aldeles deilige, Ine Tumyr løfter refrengene så til de grader med sin koring – og dette er jo en verdenshit.
Jeg må trekke frem «Va det sånn det skulle bli?». Særdeles velskrevet tekst fra Lothe, om planer som ikke ble som man hadde tenkt. Om livet som plutselig gikk, mens vi stod og så på. Herlig duett med Ine Tumyr, og med noen enkeltlinjer som frembringer rein gåsehud.
va det sånn det skulle bli?
du ser åra som alt e forbi
gjorde det du va heilt sikkert på
då du språng rundt i brennande sko
kjennes det godt, har du nått fram dit du ville,
kor e du no?
«I mine stengte rom» låter som Calexico møtte Lothe i et veikryss i New Mexico, og du kan formerlig lukte ørkenen rundt dem. Lothe synger om de av oss som gjerne tilbringer litt tid inne i eget hode, med å dikte og skrive litt uten at andre får tilgang. Mighty Magnolias låter som en million dollar, og stort tøffere kan det vel egentlig ikke bli.
Det er flere låter jeg burde nevnt her, for platen har hverken kjedelige øyeblikk eller svake spor – men jeg sparer litt til dere som skal nyte platen for første gang. Likevel må jeg si noen ord om perlen «Liten gut».
En tilsynelatende rolig ballade, der Lothe trekker det litt videre fra «Va det sånn det skulle bli?», og utforsker det med at livet kanskje ikke helt ble det man hadde tenkt. Og halvveis får vi en aldeles herlig overraskelse, og Erik Rolland viser seg frem fra sin aller beste side…
men eg laug då eg sa at eg e meire voksen no
Kort oppsummert – Jaguar er et av årets aller beste album.
Lothe og Magnolias er ute på turné, og du kan treffe dem her:
16. september – Vesle Kinn, Florø
18. september – Lille Ole Bull, Bergen
28. oktober – Herr Nilsen, Oslo
29. Oktober – Slemmestad MEK
