Hold dere fast, kjære musikkvenner, vi har en real bunke singler å komme gjennom idag – både fra USA, England, Sverige og Norge. Det er så mange gode låter at jeg måtte droppe artistene i tittelen, så her må vi bare kjøre i gang. Vi starter hjemme i Norge.

So Are We – Better Safe Than Sorry

Duoen So Are We består av Guro Vikingstad fra Stavanger, og Stian Haslie fra Jessheim.
De laget låten «Better Safe Than Sorry» før pandemien, men føyer seg inn i rekken av musikere som har tatt pulsen på samfunnet og på en måte forutsett hvordan verdenssamfunnet knaker i sammenføyingene. Der vår neste gjest Jay Farrar kikker på protestene som pågår, så fokuserer låten «Better Safe Than Sorry» på mellommennesklige holdninger. Et viktig tema før alt dette skjedde, men enda viktigere idag.

De to har laget en låt med tydelige southern gothic-vibber, godt hjulpet av en slidegitar som bringer tankene til grensetraktene i USAs ørkenstater på grensen til Mexico.

Platen «Piece of the Puzzle» kommer 9. oktober.

Følg dem på Facebook.

Son Volt – The Globe

Jay Farrar er født og oppvokst i en blue collar familie, og har vært kritisk til retningen det Amerikanske samfunnet har tatt i sine tekster i en årrekke. Men med «The Globe» slipper han en regelrett protestsang. Han oppfordrer til å protestere og gi beskjed om at nok er nok. Jay bruker karantenetiden til å skrive og lage musikk, er godt i gang med nye plate. Han sier følgende om «The Globe»:

«I wrote «The Globe» a few months ago just thinking about people joining together across borders internationally and that the most resonant voice is going to be an international voice. I felt like the song had something to say and now is the time to say it.»

People all around the world
Just doin’ what they should
They know what it’s all about
Now’s the time to make it count

You can sense it on the street
Pushing back at authority

Låten er så langt bare tilgjengelig via Bandcamp (som, i motsetning til Spotify og lignende, jevnlig har avstått fra sin andel av salgsinntektene og gitt alt til artist).

Lytt, kjøp og last ned : Son Volt – The Globe

Zephaniah OHora – All American Singer

Zephaniah OHora er en av disse unge musikerne som låter som han har fått en blodoverføring fra Hank Williams. Han spiller tradisjonell country så det er en fryd, og er straks klar med ny plate. Den har fått tittelen Listening To The Music, og kan forhåndsbestilles på OHoras Bandcamp. Platen er produsert av Neal Casal, og ble ferdig mikset rett før Casal så tragisk tok sitt eget liv i fjor. Casal er med og kore på låten, og høres flere steder på platen. OHora har også fått med seg Legenden Mickey Raphael på munnspil på denne låten, som er en kommentar til dagens situasjon i USA. Skremmende nok (igjen) skrevet før verden kollapset ned i kaos og raseri.

They’re rolling out big plans today
Passing laws that change what you can say
And at home we’re fighting in the streets
over politics and the way things used to be
It’s not about who’s right or wrong
cause they’ll defend their right to being free
I’m not building walls by singing songs
so I’m proud to be an all American singer

 

India Ramey – King of the Ashes

Låter skrevet før corona, Floyd og USAs forestående sammebrudd har vist seg å bli skremmende aktuelle. India beskriver denne låten, som hun skrev i 2016 på følgende måte: «an apocalyptic story about standing up for what is right in the face of tyranny.»

Indias kommende plate Shallow Graves kommer ut i høst, og med denne singelen som smakebit så vet vi at vi har noe herlig i vente. Det dystre, apocalyptiske lydbildet som skapes på denne låten – som ligger under Indias fantastiske stemme, er nok til å gi en stakkar gåsehud av glede. Låten er ute på digitale plattformer idag, men vi deler videoen, som India laget midt i den verste isolasjonstiden ved hjelp av innsendte videoer av mennesker som lytter på radio. Det skulle ikke forundre meg om du ser noen kjente i videoen…

Følg India på Facebook.

Emily Barker – Return Me

Emily har vært relativt stille en lang stund, siden hun slapp mesterverket Sweet Kind of Blue i 2017. Det vil si, helt til i fjor, da hun slapp to album. Samarbeidsprosjektet A Window To Other Ways med Merry Waterson, og Shadow Box, som i hovedsak er en samling låter hun spilte inn med sitt gamle band Red Clay Halo. Noen studioinnspillinger, et par coverlåter og noen liveopptak.

Men nå er singelen «Return Me» klar, og den overjordisk vakre stemmen til Emily gir denne låten luftige vinger. Det å lytte på denne låten er som å se på en liten fjær som sakte svever mot bakken – det er noe helt spesielt luftig ved stemmen hennes som gjør dette ekstra vakkert. Teksten er en fundering over hva som er hjemme, om det er et fysisk sted eller om det er en følelse som følger stedet man til enhver tid oppholder seg.

Come with me to another land
Our skin can thin together hand in hand
I’ve been gone so long
Tell me will you come?

Diskografien til Emily finner du på Bandcamp. Følg henne på Facebook.

 

The Northern Belle – Late Bloomer

28. august slipper The Northern Belle den etterlengtede oppfølgeren til Blinding Blue Neon, og skal vi dømme etter singlene som har kommet så langt så har vi en virkelig kremplate i vente. Singelen «Late Bloomer» som slippes idag, er Stines kommentar til sin egen forsiktige venting med å satse fullt og helt på musikken.

Som vi vet fra de foregående singlene, så er låtene på den nye platen delvis skrevet i East Nashville under et lengre opphold der borte – og lydbildet er et hakk mer 70-talls amerikansk vestkyst enn vi har vært vant til.

Følg The Northern Belle på Facebook.

Benedicte Brænden – Raging River

Benedicte Brænden forteller i presseskrivet at det har stått litt stille på låtskriverfronten i etterkant av albumet Blood on my Hands. Men etter den første singelen begynte det løsne, og låtene, lydbildet og planen for det kommende albumet Raging River tok form.

Tittelsporet handler om å miste noen du trodde alltid ville være der, en nær venn som forsvant når det virkelig var behov for å være der.

Følg Benedicte Brænden på Facebook.

 

Mighty Magnolias – Time Ain’t a Friend

Våre venner fra Os lager bare bedre og bedre låter. Her blander de sitt særegne sound med uskyldig 60-talls popmusikk. Jeg får en Everly Brothers vibe av duetten mellom Emil og Ine, og beskrivelsen fra presseskrivet sier egentlig alt som trenger å sies om livebandet Mighty Magnolias: «Hadde Mighty Magnolias vært en bil, ville aldri flere enn to av hjulene hatt kontakt med asfalten samtidig. Minst to av dem er langt ute i grøfta og hvirvler opp støv og grus, og det er bare lyktestolpene og trafikkskilt som holder dem på veien.»

For dette er en perfekt bil-låt, og skal rett inn på sommerens «kjøre bil i Norge» soundtrack. Teksten er ikke like lystig som melodien og lydbildet skulle tilsi, men et dykk ned i sinnets mørke irrganger – der protagonisten gjerne vil ta kontakt med en tidligere flamme, men telefonrøret er for tungt og tankene som holder ham igjen er særdeles negative på egne vegne.

Følg Mighty Magnolias på Facebook.

The Bills – Till The Blues Have Gone

Bill Booth og Bill Troiani er av amerikansk avstamming, men har bodd i Oslo i en årrekke.
Bill Booth er kjent for de fleste, han var en stor del av den forrige «Rootsbølgen» tidlig på 90-tallet, og en del av kollektivet Roots Writers. Som tilfeldigvis spilte konsert den kvelden jeg ble sammen med min tidligere samboer. Jeg må innrømme at jeg ikke fikk med meg så mye av det Bill Booth, Henning Kvitnes, Hilde Heltberg og hvem nå fjerdemann den kvelden var, presenterte den kvelden. Men jeg så dem både før og etter, og maken til konsept har vi sjelden sett maken til her hjemme. Den sammenlagte låtkatalogen de kunne by på stod det fjellmassiver av respekt av. Jeg husker spesielt fela til Bill Booth imponerte. Oppvokst i gammeldansland, så var det en fryd å se felespill gjort på amerikansk vis. Det var ingen her hjemme som spilte fele på den måten.

Troiani har spilt bass med de fleste og de beste – blant annet i bandet til Amund Maarud, og er dessuten frontmann i Billy T Band, som mange garantert har sett live.

Nå har han og Bill Booth slått sine musikalske pjalter sammen som The Bills, og etter flere år med spredte duo-turneer så har de endelig spilt inn plate.

Den første singelen heter «Til The Blues Is Gone», og er like sjarmerende som sola er varm ber i Bergen når dette skrives (og akkurat nå er det innigraderstokken varmt her).

Jeg får en skikkelig vintage Delbert McClinton feel, og de to Billene synger jo aldeles gnistrende godt. Perfekt låt til sommerspillelisten din. VI gleder oss til albumet.

Nisse Hellberg – Vilken tur att vädret finns

Vår svenske helt Nisse Hellberg har nettopp gjort unna to fantastiske turnéer med Wilmer X, og spilte en av koronaperiodens aller beste livestreamer. Nå er han litt plutselig klar med nytt soloalbum, som har fått tittelen Goda tider rullar in, som slippes 28. august. Etter sigende påvirket av lyden i Louisiana. Og tilgjengelig på rød vinyl på RS Day i august, for de som bryr seg om slik.

Og nå er altså singelen her, «Vilken tur att vädret finns». Og akkurat idag, da graderstokken viser 20 grader klokken 7, og solen skinner i landets vakreste by. Så er dette en nok en perfekt låt til sommerspillelisten.
Og som Nisse sier – hva hadde vi ellers snakket om, om det ikke hadde vært for været?
Det er temmelig forfriskende med den heftige fela han byr på denne gangen – som minner mer om Bakersfield enn Lousiana, spør du meg. «Vilken tur att vädret finns».

 

Forrige artikkelMichael McDermott – What In The World
Neste artikkelLady Couch – Foolish and Blue (single)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here