Det er fredag, og i singlebunken har det hopet seg opp noen godbiter som vi må dele med dere.
Anana Kaye – My Last Dream of You
David Olney gikk jo plutselig bort i fjor, midt i sin egen konsert. Før han gikk bort, så skrev han og spilte inn et helt album sammen med Anana Kaye og Irakli Gabriel – som var planlagt å bli et duettalbum. Siden Olneys bortgang, så har Anana og Irakli fullført albumet – som selvsagt også inkluderer vokal fra Olney. Anana og Irakli bor i Nashville, og Irakli forteller meg at han for noen år siden var utvekslingsstudent i Trondheim – og fortsatt husker og snakker en del norsk.
Albumet kommer ut 26. mars, og har fått tittelen Whispers and Sighs, og måten de tre blander sine musikalske røtter – fra Irakli og Ananas europeiske røtter til Olneys røtter som utgjør grunnfjellet i moderne americana – så har det blitt et spennende samarbeid. Vi deler videoen, for den er knakende fin!
Platen bestiller du hos Anana Kaye (kun CD), og følg dem gjerne på Facebook for mer info.
LeonIII – Skeletal Pines
Våre venner i LeonIII er ute med nok en single fra den kommende Antlers in Velvet (limited vinyl i salg nå). Andy Stephanian og Mason Brent fra Wrinkle Neck Mules smelter sammen WNM, LeonIII og Pink Floyd på denne låten, som i det ene øyeblikket låter som Bonnie “Prince” Billy, og det neste som broren til Comfortably Numb. Intet mindre enn deilig å lytte til.
Den kommende platen finner du hos LeonIII.
Asbjørn Ribe – Hold det på avstand
Asbjørn Ribe slipper single#2 fra sitt kommende album, og denne linjen fra “Hold det på avstand” oppsummerer vel egentlig alt fra det vi har opplevd det siste året.
“Hold det på avstand. Ta det med ro” sier Ribe. Jeg tenker som så at den eneste måten vi kommer oss gjennom disse vaksine-vente-månedene på er å faktisk lytte mer til Asbjørn Ribe, ta det med ro og holde det hele på avstand. Som lovet så bråker Ribe litt mer enn før på den nye platen, og vi hører også et snev av det på “Hold det på avstand”. Vi gleder oss til platen kommer!
Jeg så det på tv. Eller det var noen som sa.
At alt skal gå over, og at alt skal bli bra.
Olav Larsen – Misdefined
Låtskriveren Olav Larsen er en godbit så utsøkt at vi vel strengt tatt ikke fortjener det i dette landet. Han har omfattende utgivelsesplaner fremover, og frister oss nå med duetten “Misdefined” der han har med seg Marte Aarseth som utsøkt duettpartner og (deler av) sitt faste backingband Alabama Rodeo Stars. Larsen skriver bare bedre og bedre låter, og til tross for at han på Facebook sterkt undervurderer sin egen sangstemme – så leverer han alltid produkt til øverste hylle. Takke meg til en stemme med egenart og innlevelse som du hører mener det han synger, fremfor nok en polert autotunet perfekt pitchet stemme som leverer en låt skrevet av 37 godt betalte “låtskrivere”. Uten sjel og uten hjerte.
Hans videoserie “Olav Larsen & Friends” har vært en fryd å følge – men likevel er det Larsens egne låter, fremført med Larsens egen stemme som treffer meg best. Tidligere i dag diskuterte jeg en annen anmelders tydelige preferanse for unge, lyse jentestemmer – og konkluderte med at min preferanse heller lå i kategorien “Litt tjokke menn med skjegg og kassegitar”. Uten sammenligning forøvrig. Eller, Larsen har skjegg da. Og kassegitar. Samma kan det være, egentlig. “Misdefined” er en nydelig duett, en vakker låt og nok en sterk tekst fra Olav Larsen. Jeg vil bare ha mer, mer mer.
I feel like a stranger
I’m lost in my own mind
Stephen Simmons – Us
Den nye låten til Stephen Simmons er ute på Spotify, etter å kun ha vært tilgjengelig på Bandcamp. Og jeg har blitt så inderlig glad i denne låten at jeg tar den med denne uken også. Deal with it!
Taylor Swift – Love Story (Taylor’s Version)
Altså jeg driter i hva folk tenker. Taylor Swift er bare helt herlig. Og hennes kamp mot eierne av hennes tidligere katalog er grunn god nok til å sette denne låten på repeat i ukesvis. Det hjelper selvsagt at det er typisk Swift-fengende og helt snaskens. Men det å spille inn alle sine gamle plater og gi det ut på nytt for å suge livsgrunnlaget vekk fra råtne, onde blodsugere har min fulle og hele støtte.
The Northern Belle – No Rush
Og apropos Taylor Swift. Skal vi først snakke om fengende, velspilt og velprodusert norsk americana så er jo Northern Belle øverst på listen.
De har fått besøk av Louien og Siv Jacobsen på låten “No Rush”, som bare understreker det Asbjørn Ribe snakket om litt lengre oppe i denne artikkelen. Ta det med ro, og ta vare på hverandre – så ordner det seg til slutt. Flotte harmonier, og velspilt som alltid – men kanskje litt tam sammenlignet med nivået på den forrige platen. Likevel en fin låt å ta med seg inn i helgen.
