Etter et par strålende album tidlig i dette tiåret forsvant litt av magien på forrige albumet til Joe Pug. Han var smertelig klar over det selv. Studiotiden ble for lang, detaljene ble for mange, skriveprosessen i forkant alt for hektisk og stressende. Etter å ha intervjuet et trailerlass av låtskrivere og artister i sin egen podcast «The Working Songwriter» de siste fire årene, har Joe kommet til at det er et hav av forskjellige måter å utøve yrket låtskriver på. 

Joe opprettet kontakt med Kenneth Pattengale fra Milk Carton Kids og engasjerte han som produsent på sitt kommende album. Etter dette var gjort tok Joe seg tid til å leve det livet han ønsker seg, et vanlig liv med familien, der han kunne lese bøker og gjøre andre ting, men også skrive ny musikk når det falt naturlig for han. Helt til han hadde de låtene som var nødvendig for å lage The Flood In Color. 

Denne gangen har studioprosessen vært effektiv uten mer tweaking på detaljer enn det som strengt tatt var nødvendig. Denne gangen skulle ikke hensynet til radio eller andre kommersielle hensyn veie tyngst, men det å gjenskape gleden av å være sammen i et studio og den musikalske intimiteten og fellesskapet som de selv kunne føle på kroppen underveis. Denne strategien har de lykkes godt med, for å hele albumet er gjennomsyret av en lekenhet og en musikalsk økonomi som må kunne karakteriseres som sparsommelig og som kler Pug sine låter på en utmerket måte. 

Joe Pug er vanskelig å sette i bås. Han opptrer i høst på Americanafest, men det er ikke et utpreget lydbilde og sound vi kjenner fra tradisjonell americanamusikk. At han er en singer-songwriter er det ingen tvil om, men musikalsk er han flere knepp nærmere en folksinger enn countryartist.

Tekstene til Joe Pug er noe for seg selv. Han er en lyriker og en poet som ofte forteller en historie ved hjelp av til dels krevende bildebruk. Han poster alle tekstene sine på nettsiden sin og ved å lese teksten, og lese mellom linjene, forstå bildebruken og metaforene, så kan man skrelle frem lag på lag med historie i hver låt. 

Det er definitivt en enda mer poetisk Joe Pug vi møter på The Flood In Color enn tidligere, og selv om albumet musikalsk er mer sparsomt bygget opp, så finner man noen av hans aller fineste øyeblikk på denne plata. Spesielt åpningssporet «Exit», «Long MIdnight» og tittelsporet «The Flood In Color» er alle minneverdige stunder i karrieren til Joe Pug.

Etter hvert som man gir albumet tid finner man at hver låt har kvaliteter som er gull verdt. Musikalsk oppleves albumet ytterst behagelig i en tid der alt støyer og bråker og vi merker stress og press på kroppen hver dag. Da er det mye trøst og glede å finne i The Flood In Color. Joe Pug sitt vakre låtunivers fungerer som poetisk farmasi og sørger for at pulsen senker seg og hjernen stenger ute all unødvendig støy. Kan man ønske seg mer?

KJØP VINYL

 

 

Forrige artikkelTyler Childers – Country Squire
Neste artikkelPremiere: Mighty Magnolias – Restless
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here