I 2014 tok Eliot Bronson mot til seg og sendte en e-post til superprodusent Dave Cobb med en vedlagt låt og spørsmål om Cobb kunne hjelpe han med finne den lyden han ønsket for sitt neste album. Bronson hadde den gang, som mange andre, latt seg imponere av hva Cobb gjorde for Jason Isbell sin Southeastern året før. Heldigvis for både Bronson selv, og for oss, fikk han napp hos Cobb og debutalbumet var et faktum i oktober samme år.

Albumet er det selvtitulerte Eliot Bronson og er tilgjengelig på alle plattformer. Et strålende album som jeg den gang plasserte på min liste over årets beste album 2014.

Der kunne historien om Bronson gjerne ha stoppet for min del, det er ikke så rent sjelden at neste album fra ukjente artister blir litt tilsidesatt. Internasjonalt oppnådde ikke Bronson spesielt stor oppmerksomhet med sitt debutalbum, men de litt større publikasjonene innen musikk i USA mente at Bronson var en skjult juvel og en up-and-coming songwriter innen sjangeren.

Oppvokst i Baltimore, med noen år i Atlanta i starten av karrieren og deretter ved hjelp av pågangsmot og hard jobbing fant han seg til slutt til rette i Nashville sitt låtskrivermiljø og jobbet videre med karrieren fra den rette siden av byen.

Eliot jobbet fram låtene til albumet James i løpet av et par år, for deretter nok en gang å benytte seg av Dave Cobb sin eminente produsenthånd. De to albumene ligner ikke så veldig mye på hverandre, James overlater mer til sine lyttere for tolkning og forståelse. Det er et lite steg bort fra den rene americana og folky stilen på Eliot Bronson. James kommer stemmen til Bronson enda mer fram i låtene og det hele føles enda mer intenst enn tidligere. Det er som om den klassiske Times They Are A-Changin’ påvirkningen er i ferd med å mikses med Bronsons helt egen låtskriverkunst. Denne gangen oppleves det som han har virkelig truffet den berømte spikeren på hodet, både med tekst, sound og melodier.

Albumet hadde sin release i USA helt tilbake i august 2017 og til min store fortvilelse var det ikke mulig å få spredt musikken i Europa. Helt fram til nå har albumet vært utilgjengelig for vår del av verden, men nå er som kjent Bronson klar for en lengere rundreise i Nederland, Tyskland og Norge med en blanding av huskonserter og vanlige konserter. Og da må man ha alle album tilgjengelig, så James er i dag ute blant folk, til stor glede for alle som er glad i musikk. Sånn ordentlig musikk som rører litt ved sjel og sinn.

I årsoppsummeringen fra 2017 skrev jeg følgende:

Stjerneprodusent Dave Cobb har for andre gang latt supertalentfulle Eliot Bronson få utløp for sine kreative musikalske ideer i sitt studio i Music City. Resultatet er albumet James, et album som overgår det meste som av melodiøs americana som ble utgitt i 2017. 

Selv om albumet er litt sparsommelig i et kvantitetsperspektiv med kun åtte låter, så tar Bronson det igjen på kvalitetsfronten. Det er melodier som bryter seg vei inn i sjelen og det er tekster som fungerer som en gammel lysbildefremviser. Hver linje er et nytt bilde som forteller en egen historie. 

Absolutt alle låtene på James står fram med en kvalitet vi sjelden hører gjennom et helt album uansett sjanger. Og det har resultert i noen små drypp av kommersiell suksess, blant annet er avslutningssporet, «Mercy», blitt brukt i en episode av CBS serien «Criminal Minds». 

When words I use

To soothe, don’t work no more

When I’m pushing bruises

Just to feel a little more

When the broken pieces

All are shattered on the floor

And I feel like I’m at war

 

Oh Mercy

En annen av låtene, «Rough Ride», var en av de sterkeste låtene som ble gitt ut i 2017. Historien forteller om hans hjemby, Baltimore, og om Freddie Gray som dør i politiets varetekt. Ikke en særlig vakker historie akkurat og ikke spesielt fordelaktig for Baltimore politiet.

James er fylt med låtperler som vi endelig skal få lov til å kose oss med på strømmetjenestene. I 2017 kåret jeg James til årets album og modningen fra da til nå har bare gjort låtene og sounden enda finere. Om bare få uker skal mange av oss få oppleve Bronson live på en scene eller i en stue rundt forbi i Norge. Vi gleder oss, Eliot gleder seg og det kan alle dere andre også trygt gjøre. 

#Sjekk ut turnelisten til Eliot Bronson

Forrige artikkelSingel: Kenneth Norum – Throw Your Arms Around Me
Neste artikkelUp On The Ranch 2019, Norges nye Americanafestival
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here