Du vet liksom at du har noe godt i vente når Asbjørn Ribe slipper ny plate. 
Blått & grønt og gult er «den vanskelige tredjeplata» fra sørlandets basun, selv om det er hans femte soloplate, og sikkert tiende om man legger til platene han har gjort med Jim Stärk og Number Seven Deli. 

Det tok litt tid før han fant seg selv, men når han nå slipper den tredje plata som nettopp seg selv, så er det en moden, nesten voksen Asbjørn, som har fått kjenne på livet som småbarnsfar – og hvor inspirerende det er med minimalt med søvn, bleier med helt ufattelig innhold (hvor kommer det fra, egentlig? babyer er BITTESMÅ), og alt det fører med seg. 

Men oppe i alt dette har Asbjørn ryddet tid til å besøke Rune Berg og Lydbroderiet. Der har de laget Asbjørn Ribes hittil beste album. Pressekrivet nevner at Ribe har blitt kalt en sørlandsk mix av Randy Newman og Paul Simon. Jeg tror de er inne på noe der. 

Det er en tilbakelent bedagelighet over Blått & grønt & gult. Asbjørn Ribe leverer med ro og overblikk. Som Kjetil Rekdal på landslaget i sine beste dager. Et hovmesterblikk som norsk fotball har savnet siden. Som norsk musikk nyter godt av på et uttall plater hvor han bidrar. 

Samtidig så er han mer utforskende på denne platen enn på de to forrige. Mer utfordrende. Jeg skal være varsom med å trekke jazz-kortet, men jammen meg er han villig til å prøve seg frem og lage lydmalerier som understreker stemningene i låtene på helt andre måter enn vi tidligere har fått fra den kanten. 

Ribe kunne falt i fellen om å bli den P1-vennlige, joviale sørlendingen som leverte nok et knippe hitlåter skreddersydd for Nitimen og Norgesglasset. Men istedenfor har han tatt de like hitpotensielle låtene og tøffet seg litt. På en låt er det til og med litt småfrekk Beatles-strykere anno Sgt. Pepper. På en annen er det en gitar som virkelig knurrer til oss. 

Og på samme tid som lydbildet ypper seg og krever akkurat det lille ekstra av lytteren, så sørger Ribe for at tekstene hele veien er i sentrum. Platen er spekket av ypperlige små vinklinger på daglige observasjoner, snedige setninger som vi tenker litt ekstra på i etterkant. 

Hør på den vidunderlig vakre «Nå er jeg elsket», som jo er en reinspikka kjærlighetserklæring til sin utkårede og det faktum at han fant kjærligheten når han tydeligvis minst ventet det. Han beskriver følelsen av hvordan dette plutselig snur opp ned på innsiden av kroppen. Og teksten er full av små, fantastiske linjer som beskriver det hele perfekt.

Nå er jeg elska, ikke spør åssen det gikk til

Marvin Gaye høres fornuftig ut
….
Og hvem er han som gliser sånn i speilet til meg?
….
Jeg griner av Celine DIon

Jeg har spilt «Forsiktig» en del ganger. Enkel, stilltiende, og samtidig en låt som sier så mye med så enkle midler. Han er en ordkunstner, den godeste Ribe – og her briljerer han virkelig.

P1 skal likevel ikke være redd for at de ikke får materiale til å fylle sendeflatene, for selv om Ribe tøffer seg litt hist og her, så er det et par låter i umiskjennelig Ribe-stil, spesielt tittelsporet «Blått & grønt & gult» er vel en innertier når man først skal kombinere gode tekster, melodier og radiopotensiale. Intet mindre enn deilig. Det samme kan vi vel si om «Siste gang», selv om teksten er temmelig hjerteskjærende. Det er en bragd å skrive så oppløftende om noe som ikke funket, og det uunngåelige bruddet kommer.

Sørg for du lener deg godt tilbake og nyter denne platen. Det fortjener den virkelig. Og skru lyden litt ekstra opp når «Slutten» byr på et monumentalt kirkeorgel som bare klistrer deg til veggen. 

Blått & grønt og gult er en bunnsolid plate fra Asbjørn Ribe, der han virkelig viser hva som bor i ham som musiker. Han skriver bedre enn noen gang, og utfordrer sitt eget lydbilde akkurat i tide – og lykkes så til de grader.

I mars drar han ut på Grønn Turné, med bil, buss og el-bil. Med fokus på miljø og bærekraft. 

7/3 – Ski, Rådhusteatret
9/3 – Oslo, minikonsert Big Dipper
9/3 – Oslo, Kafe Hærverk
14/3 – Mandal. Sjøboden
15/3 – Kristiansand, Håndverkeren
16/3 – Flekkefjord, Spira kulturhus
17/3 – Birkeland, Valstrand kulturarena
20/3 – Ålesund, Teaterfabrikken
21/3 – Bergen, Madam Felle
22/3 – Bømlo, Musikkfabrikken
23/3 – Stavanger, Blyge Harry

Følg Asbjørn Ribe på Facebook.

Forrige artikkelSingel: Son Volt – Reasons
Neste artikkelKyle Daniel – What’s There To Say? (EP)
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here