Ta en kikk på headeren vår. Forestill deg ørkenstøvet. Det ruller en ball med tumbleweeds sakte over bildet. Du kjenner den tørre lukten av ørken. Legg til en toglignende rytme, gjerne likt det Johnny Cash og The Tennessee Three leverte fra slutten av 50-tallet. En sterk, utrykksfull kvinnestemme kommer inn fra sidelinjen – gitarene leverer noen riff som høres ut som en blanding av ørkenvinden og coyoter i det fjerne…
Benedicte Brænden åpner sin nye plate med låten “Prairie Storm”, og man skulle tro hun hadde tilbrakt hele sin oppvekst på den åpne, amerikanske prærien – for så å skrive en hyllestlåt til Dust of Daylights logo…
Forrige platen fra Brændes side het Doghouse Rose, og var en utmerket countryrock-plate i retning av Kasey Chambers. Nå har hun turt å slippe seg løs og utforske et bredere spekter rundt de sjangrene som på komplisert vis utgjør Americana. Støttet opp av rytmeseksjonen fra The Lucky Bullets – Stian Nybru og Svein Åge Lade Lillehamre, samt gitaristene Stian Jørgen Sveen (Lucky Lips) og Ian Johannessen (A-11) og gjesteopptredner fra blant andre Malin Pettersen (Lucky Lips), Signe Marie Rustad og Simen Mølmen (Bendik Brænne), så har Brænden etablert et lydbilde som etter mine ører kler stemmen hennes enda bedre enn den forrige platen.
Roughly halvparten av låtene er skrevet av Benedicte Brænden, og den andre halvparten er skrevet i samarbeid med Martin Hagfors eller Christopher Bricknell Lindahl. Alle konstellasjoner må anses som vellykket, selv om jeg nok synes låtene hun har skrevet på egenhånd er et strå hvassere enn resten. Tekstene er uansett jevnt over sterke, og et tema som går igjen flere steder er kjærlighet av den mer intense sorten – besettelse er kanskje et mer riktig ord. Sterke – og til tider temmelig skremmende – kvinner dukker opp i låter som “Panther” og “Black Widow Spider”.

Det er mye bildebruk i tekstene til Brænden, der hun bruker gitte situasjoner eller bestemte elementer for å beskrive en situasjon eller en følelse. Det gir det et universalt preg, som gjør at nedslagsfeltet for det hun synger om er ganske så bredt og vidtfavnende. Et grundig håndverk ligger til grunn for tekstarbeidet, og for min del så er det viktig i musikk som dette.
Det er helt klart musikken, melodiene, stemningen – enkelt sagt lydbildet, som skal sette følelsene i sving på denne platen. Gi deg en følelse av å bli lokket med på en temmelig skitten og tildels farefull reise gjennom en av Cormac McCartyhs bøker. Eller som et lydteppe til en av Choen-brødrenes filmer. For det låter mørkt og mystisk, uten at det blir dystert, trist eller depressivt. Det er bare kraftfullt og intenst.
Platen bør nytes som en helhet, det er ingen låter som virkelig står ut og roper “jeg er singelen”. Låtene er en helstøpt enhet som tar deg med på en indre reise av stemninger krydret med ørkensand, og med coyotene halsende like bak.
Sett deg ned sammen med Benedicte Brænden og Blood On Your Hands, gi den litt tid til å snike seg inn under huden – og du kommer til å kose deg like mye som jeg gjorde når jeg stupte ned i denne platen.
Besøk Benedicte Brænden. Følg på Facebook. Kjøpes f.eks hos Big Dipper. (Merk: finnes i Limited edition på hvit vinyl, og vanlig svart vinyl).
Foto: Christine Skilhagen
[…] Vasquez – Does What He Wants Jason Eady – Jason Eady Hannah Aldridge – Gold Rush Benedicte Brænden – Blood On Your Hands Robyn Hitchcock – Robyn Hitchcock Ron Sexsmith – The Last Rider Lillie Mae – […]