Silver Tears
er oppfølgeren til fjorårets In The Blazes, og i perioden mellom disse to platene har Aaron Lee Tasjan tatt Americanaverden med storm. Og på Silver Tears har han tatt akkurat de stegene vi håpet, etter at New West Records fikk ham inn på klientlisten tidligere i år.

Redaktør Eiesland var, som mange andre, vilt begeistret for forrige plate, men jeg må innrømme at jeg hele veien har følt den har manglet noe.

Låtene er gode, tekstene er sterke – et par av dem helt enorme, men det finnes ikke sprut og trøkk noe sted i produksjonen. Det låt flatt og manglet «noe» som gjorde at jeg trigget på den.

På årets Americanafest i Nashville så var Aaron Lee Tasjan festivalens konge. På samme måte som en Jason Isbell pre-superfame for tre år siden, så var Tasjan overalt. Han spilte med alle, overalt. Hele tiden. Og overalt hvor du traff ham, så var han verdens mest jordnære og hyggelige mann.

ALT_ST_Cover_Final_3000pxMen FOR noen konserter han leverte. Foran 1500-2000 i Cannery Ballrom, foran noen få utvalgte hos Jack White, som gitarist hos Jon Latham eller foran 100 soloppvarmede bakhagelyttere på Fond Object. Det var fullt øs, intens gnist, fullt av selvtillit og en artist som virker å ha funnet seg selv på dette året. Låtene fra In The Blazes var nesten ikke til å kjenne igjen, så bra var de.

 

Som Petter i turfølget bemerket; «han her har kommet seg siden jeg så ham mutters alene foran nesten ingen på en liten pub i Austin for 5-6 år siden…»

Og det er merkbart på Silver Tears at Tasjan er hjemme nå. For selv om åpningslåten fortsetter omtrent der In The Blazes startet – med et sideblikk på eget forbruk av prestasjonsfremmende (eller prestasjonshemmende) midler, så slår han liksom på superkreftermotoren, og ut på scenen trår Aaron Lee Tasjan – The Cosmic Cowboy. ALT.

Hakket mer voksen, litt mer moden. Fylt opp av livsvisdom som han så gjerne deler, der han på forrige plate brukte overdrevent mye tid på å snakke om weed. Og han deler så veldig gjerne.

Noen av høydepunktene er «Little Movies» – som høres ut som et outtake som med tungt hjerte ble droppet fra Sgt. Pepper fordi platen ble for lang.

ALT+couch-CURTIS-WAYNE-MILLARD-WEB_0006«Memphis Rain» er en av årets, kanskje verdens, aller fineste låter. Vokalen er som en inspirert Roy Orbison på en perfekt dag – backet av brødrene i Traveling Wilburys. Vi føler at vi ER i Memphis. Regnet høljer ned, men solen stråler likevel. Innenfra. Akkurat der og da er det Tasjan i den glitrende dressen sin som er solen. Lyset som bryter seg vei fra bak regnskyen.

Groovet på «Dime» er en saftig rocker som henter alt vi elsker fra 60-tallet og lager en moderne låt komplett med deilig «ooooo»-ing. «Ready To Die» er en livekiller uten sidestykke i Tasjans katalog, og på plate funker den så det griner. Han er tøff som toget han sang om på forrige plate når han growler:

I’m ready to die,
for a worthy cause.
It’s ’cause I’m tired,
of living bad.

«Success» er en annen av livekillerne som har fått plass på Silver Tears, der Tasjan deler livsvisdom som kommer rett fra hjertet. Og tro meg når jeg sier at denne er sånn rundt regnet 600 ganger tøffere live…

Success ain’t about being better than anyone else,
success is about being better than yourself

Og akkurat der tror jeg Tasjan peker på sin egen karriere. Når han under Americanafest kunne stått alene og briljert foran tusenvis av tilhørere og vært egoistisk stjerne, så er han mannen som bruker all sin tid på å løfte opp og fremheve sine talentfulle venner, som brukte Americanafest på å støtte andre og spille på venners konserter. Og skal man dømme etter fremgangen fra forrige plate, så følger han sitt eget motto. Suksess handler om å bli bedre enn seg selv.

La meg også trekke frem «Where The Road Begins And Ends», som er en direkte nydelig ballade der Tasjan crooner seg i mål i en følelsesladet tekst om begynnelser og avslutninger.

ALT+PRESS+PIC+1+WEB+RES-CURTIS+WAYNE+MILLARD

Ved siden av de seks jeg har uthevet, så består Silver Tears av ytterlige seks utsøkte låter – som ikke et sekund står tilbake fra de nevnte. Låter som alle vil gjøre dagen og livet ditt akkurat det lille hakket bedre, akkurat slik Aaron Lee Tasjan håper på. For han gjør dette for at vi alle skal være venner, så lykkelige vi klarer, og ha suksess – hver for oss og sammen.

Mine venner; Aaron Lee Tasjan has arrived. Han er heldigvis den nye Cosmic Cowboy, for denne planeten blir raskt for liten..

Kan kjøpes hos Aaron Lee Tasjan eller fra Rune Hallands Cruisin’ Records (som uansett anbefales på det aller sterkeste)

 

Forrige artikkelOliver Hohlbrugger – The Choirboy
Neste artikkelReckless Kelly – Sunset Motel
Jeg mener at livet er for kort til å høre på dårlig musikk. Og vil heller anbefale GOD musikk, og har som mål å anmelde musikk jeg LIKER, istedenfor å skrive slakteanmeldelser for å få ut innestengt aggresjon over egen utilstrekkelighet. Noenlunde fast plass på spillelista: Elvis, Bob Dylan, Neil Young, Reckless Kelly, The Rainmakers, American Aquarium, Sons of Bill, Lars Winnerbäck, Tom Petty, Todd Snider, Son Volt, Ryan Adams, Drive-By Truckers... Topp 3 på spillelista: Bob Dylan, Elvis, Lars Winnerbäck. Faller alltid tilbake på disse når jeg går lei av å prøve å finne diamantene i kullbingen. Noen favorittskiver: Son Volt - Trace Bob Dylan - Blood On The Tracks Neil Young - Ragged Glory Lars Winnerbäck - Södermarken Chip Robinson - Mylow Kasey Anderson - Nowhere Nights Paul Simon - Graceland Drive-By Truckers - Dirty South Ryan Adams - 48Hours The Backsliders - Throwin' Rocks At The Moon

1 COMMENT

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here