Gårsdagen var en slik dag som det blir skrevet bøker om. Eller i hvertfall himmelstormende bloggartikler.
Bloodshot Records inviterte til hagefest hos The Groove, en platesjappe i East Nashville.
Disse hagefestene er stedene det virkelig skjer under Americanafest, der alle er tilstede og treffer og snakker med alt og alle. I går traff vi vår gode venn Otis Gibbs og Amy Lashley, snakket om den nye platen, podcasten og la planer for et kommende Norgesbesøk. Robbie Fulks dukket opp, med kommentaren “What are YOU doing HERE?”.
Det lover også godt for et kommende Norgesbesøk, bare han blir “ferdig” med å turnére USA.
PR folk vi bare har snakket med via mail stod i kø for å si hei, og det vrimlet av artister. Og Torbjørn fikk møte Mojo Nixon, så dagen var komplett allerede før middag.
Lydia Loveless og Cory Branan leverte hver sine gode, akustiske sett, før vår gode venn Robbie Fulks leverte et herlig sett, backet av bassist Todd Phillips, felespiller Shad Cobb og utrolige Robbie Gjersoe.
Rainmakersbassist Rich Ruth kom for å henge med oss, og vi fikk med oss nok en konsert med The Bottle Rockets. De var rett og slett enda tightere og enda bedre enn i fjor, og hadde Eric “Roscoe” Ambel som gjesteartist på et par låter. Det var ikke feil, for å si det slik.
Gjengen stupte i bilen, og flerret mot Cannery Row og kveldens happening; Aaron Lee Tasjan i enorme Cannery Ballroom. Ballsalen var staura full av forventningsfulle folk når Tasjan inntok scenen i sin diskokule-jakke i full Cosmic Cowboy persona.
Og du slette tid som den mannen leverte. Bandet øste op, og det regelrett lynte av en opptreden som alle vil snakke om i ettertid som “det øyeblikket Tasjan virkelig slo gjennom”. For her har vi Den Neste Store på Americanahimmelen. Aaron Lee har alt som trengs. Låtene, melodiene, personligheten, ydmykheten og innsatsviljen. Avslutningen, med to dragartister utkledd som det vi kan omtale som “Nashville royalty” uten å fornærme noen… det er så tøft gjort, så outert og så genuit ekte i ønsket om å både underholde OG fortelle sin historie, at du kan ikke unngå å bli sjarmert og revet med.
Låter som “Memphis Rain” og “Silver Tears” fra den nye platen, samt “Lucindas Room” fra den forrige var noen av høydepunktene i en konsert som kun bestod av høydepunkter.
Oppe i Mercy Lounge fant vi Jack Ingram i gang på scenen, og han fikk publikum til å gå helt av skaftet med gode låter, ærlig innstilling og et tight og saftig rockeband som fyrte på absolutt alle sylindere.
The Secret Sisters gjorde seg klare i High Watt, og det var tid til å låne et øre til Wynonna & The Big Noise – som låt surt og fislete i store Cannery Ballroom. Underlig, men mange band har med egen lydmann – og Wynnonas mann skrudde dem bort. Det samme skjedde i samme rom med Lee Ann Womack denne kvelden. Det ble dessverre et sett stort sett overdøvet av uforståelig feedback.
The Secret Sisters ga oss som vanlig nydelige harmonier og et sett fullt av herlig humor og vakre låter. De spilte flere låter fra sitt kommende album, som lover godt for det Brandi Carlile-produserte albumet. Etter konserten la vi inn gode aksjer for Norge som potensielt konsertland, og de jobber akkurat nå med å bekrefte en festival i Danmark – så her må norske konsertarrangører bare hive seg rundt.
Robbie og bandet gjorde seg klare i High Watt, mens vi sjekket ut Lee Ann Womacks sett i Cannery Ballroom, som nevnt ble det helt ødelagt av feedback – som etter rapportene fra gårsdagens team bestod gjennom hele settet. Vi klatret opp trappene igjen til High Watt, og Robbie var klar.
Rommet var fullt av folk, og Robbie fikk enorm feedback fra publikum. Bandet låter kuler og krutt, og Robbie kommer virkelig til sin rett som bandleder. Han spiller veldig på Robbie Gjersoe, som han har spilt med i over 20 år – og de to utfyller hverandre som gitarister. Gjersoe er vel nesten like bra som Robbie på gitar, så det blir lange og ufattelig gode soloer av det. Hele bandet briljerer i hver sine solopartier, og Robbie forteller historer og slipper seg selv løs med soloer på en helt annen måte enn når han spiller alene. Med et band i ryggen så er det alltid noen til å fylle tomrommene, og hele bandet er bare ett stort glis denne kvelden på High Watt. De har med egen lydmann, noe som viser seg å være et sjakktrekk. For det er perfekt lyd i det lille rommet, før første gang denne uken…
Etter konserten må de bare styrte avgårde for å rekke frem til Charlotte i tide, der de spiller lørdag kveld. Det er beinharde krav for turnerende musikere…
Så… Buddy Miller. Jeg sverger på at jeg så flere personer rett og slett smelte i rein beundring i Cannery Ballroom. Det er trolig ikke lov å være så talentfull, og levere et sett av en slik kvalitet som det Buddy gjorde med sitt utrolige band. Trommis Brady Blade er rett og slett hinsides god, og var oppe fra trommestolen og sang duett med Miller som fikk ballsalen til å gå av skaftet. Selv ikke en gjesteopptreden fra karnevalsfiguren Jim Lauderdale fikk noen til å gå derfra med et dårlig inntrykk.
Kvelden ble avsluttet på Mercy Lounge, der Reverend Payton and his Big Damn Band bokstavelig talt satte fyr på omgivelsene. Det er altså ikke tøft før det brenner av vaskebrettet, og publikum elsket det. Det var høyt, det var vilt og det var direkte ellevilt.
De er det eneste bandet jeg har sett denne uken som har fått lov å spille ekstranummer, etter at publikum rett og slett nektet dem å gå.
Resten av troppen kan melde om følgende fra gårsdagens maratonrunde:
Willy melder at gårsdagens favoritter var The Bottle Rockets og Jack Ingram. Og selvsagt Buddy Millers konsert i Cannery Ballroom. Torbjørn klarer ikke plukke favoritt, men Buddy Miller stiller høyt. Bluesmann Harald klager på alt for mye country, hestejazz og triste menn med gitar på festivalen generelt. Buddy Miller, Bottle Rockets og Baskery var gårsdagens favoritter. Petter er strålende fornøyd med hele dagen, og trekker frem Will Hoge som en av favorittene fra i går. Han er mest overrasket over Jack Ingram, som imponerte stort. Leslie vil ikke snakke om andre enn Baskery, som imponerte på City Winery – selv om settet i følge ham selv føltes litt for kort.
Det var en utrolig dag for musikk i Music City, og trøtte nordmenn stupte i seng etter en velfortjent hamburgerkvelds.
I dag venter nye hagefester, både hos Last Chance på Fond Object, og på The Groove. Deretter er dagens mål Jon Lathams showcase på 5 Spot, der Aaron Lee Tasjan stiller som gitarist i bandet.
Følg oss gjerne på Facebook og Instagram om du ikke får sove, det kan fra tid til annen dukke opp litt livevideoer og diverse fra festivalen.
