Drapsmenn, bankranere, advokater, sykepleiere, politifolk, postmenn, rørleggere… spiller ingen rolle hva du har drevet med i livet, mest sannsynlig så kan du nevne din favoritt Bob Dylan-låt uten å tenke deg om hvis du blir spurt. Noen sier fallhøyden er stor når man velger å utgi Bob Dylan tekster på nynorsk. Jeg sier at det er omvendt, med et utgangspunkt som Blonde on Blonde kan man i teorien ikke tråkke feil. Selv om dette er femti år gamle låter så passer de fortsatt rett inn menneskers liv. Selv om de siste femti årene har gjort oss mennesker til slaver av den teknologiske utviklingen, så er hverdagsfølelsene våre fortsatt de samme. Vi er ikke mindre forelsket eller mindre bekymret enn for femti år siden. Og vi er fortsatt avhengig av at noen kan forklare og fortelle oss om disse følelsene for å tilfredsstille et behov vi alle har.
Tom Roger Aadland oversetter disse tekstene til Dylan med største selvfølge. Han er ikke redd for å bruke dialekten sin og endre referanser til lokale forankringer som f.eks Strileland for Mobile og Jæren i stedet for Lowlands. Dette føles så riktig. Hvorfor skal man ikke kunne overføre disse følelsene og hendelsene inn i et lokalt univers? Når Aadland gjør dette med «Stuck Inside of Mobile with the Memphis Blues Again», og flytter alt ut til Strileland, bygdeområdene nord og sør for Bergen sentrum, så får vi kanskje det aller beste beviset på at dette fungerer helt utmerket. Avslutningen med «Sad-Eyed Lady of the Lowlands», der det handler om Jæren, er også perfekt håndtert, både geografisk, språklig og atmosfærisk.
Man kan selvsagt diskutere nødvendigheten av at en norsk artist skal oversette Dylan til norsk. Dylan har gjort sine egne tolkninger av sine egne låter opp igjennom de forskjellige fasene av karrieren hans. Det finnes utallige bootlegs og versjoner av disse låtene allerede. De såkalte «Dylanologene» løfter kanskje ikke øyenbrynet over denne platen? De er kanskje mer opptatt av om Dylan selv gjør en av disse låtene med en ny bandsammensetning eller på en ny scene han aldri har vært før eller at han tolker sin egen låt med nye øyne. Flott det også, men for 99,99% av alle som er glad i Bob Dylan og hans musikk, så er det originalalbumene som gjelder. Da er det bare et spennende tilskudd at noe tør prøve seg på å gjøre disse på norsk.
Aadland klarer med utgangspunkt i originalen til Dylan og en suveren oversetterpenn, det lille mesterstykket det er å gjøre disse låtene på nynorsk interessante for de alle fleste. Ikke bare kan man relatere til norske forhold i låtene, gjenkjennelsefaktoren er så stor, spesielt hvis man er spesielt Vestlending, at disse låtene fort kan bli allemannseie i landsdelen. Låter som de to jeg allerede har nevnt, “Før eller Seinare”, “Nett som ei kvinne”, “Absolutt vene Marie” og “tydeligvis fem truande” treffer alle klokkerent i det Vestlandske lynne.
Albumet er ikke bare en triumfferd i oversettelse av tekstene, men også musikalsk er det blitt gjort en fantastisk jobb. Det er heller ikke her en ren kopi av originalen, man har valgt å utnytte kapasitetene i bandet og studio til å lage et best mulig produkt, noe de også har lykkes med. Aadland og produsent Lars Voldsdal (Madrugada, Hellbillies) har fått med seg stjernemusikerne Erland Dahlen (Madrugada), Tor Egil Kreken (Shining) og Kjetil Steensnæs (Bjørn Eidsvåg) til å gjøre jobben. Alle deltok på det kritikerroste albumet Rapport frå eit Grensehotell. I tillegg har Aadland hentet inn Sigbjørn Apeland på harmonium og hammondorgel. Albumet er innspilt og mikset i ABC Studio i Etne av Kjetil Ulland (Vamp). Ingenting er overlatt til tilfeldighetene og resultatet er selvsagt deretter.
Aadland blir å på norske konsertscener utover høsten nå framover, spesielt Vestlandet får hyppige besøk av Aadland i løpet av oktober. Neste helg kan du se og høre Aadland i Halden, Ulvik og Stavanger. Sjekk ut konsertlisten på nettsiden hans for resten av høstprogrammet.
[…] – Anmeldelse – Kjøp Vinyl (Big […]
Flott anmeldelse av en knallskive. Du summerer opp akkurat det jeg tenker her, Jan.