Sadler Vaden, en formidabel gitarist kjent fra to andre band, Jason Isbell’s 400 Unit og Drivin’ N Cryin, nå også med et nytt soloalbum med et knippe egenkomponerte låter og han viser seg absolutt også som en habil vokalist. Albumet er ikke kontroversielt eller revolusjonerende på noen måte, men det er et album som treffer Dust of Daylight sitt kjernepublikum, i det minste de som er over gjennomsnittet opptatt av hva som kommer ut av ny musikk nedenfor the Mason-Dixon line.
Vaden oppdaget som 8-åring rock på alvor da foreldrene hans tok med seg på Farm Aid i 1996. Gutten kastet seg over sin fars gamle el-gitar etter dette. Som 15-åring var Sadler en av vinnerne i en skrivekonkurranse om musikk, der premien var å få møte Little Steven og jamme med han. Hans første band Leslie, holdt det gående i syv år hovedsaklig på hjemlige trakter i South Carolina, før Sadler tok mot til seg og flyttet til Nashville.
Historien har tatt med seg Sadler inn som gitarist i Kevn Kinney sitt legendariske Drivin’ N Cryin’ og etter det plukket Jason Isbell han opp til sin 400 Unit når hans forrige gitarist gikk til St. Paul & The Broken Bones.
Dette selvtitulerte albumet er Vadens andre soloplate, hans første kom i 2012 og var kalt Radio Road. Dette albumet definerer enda sterkere enn det første hvor Sadler Vaden er på den musikalske stigen som artist. Han viser seg som en gitarist som ikke har latt seg affisere av alskens nymotens stilarter. Sadler Vaden handler i all hovedsak klassisk rock fra 70- og tidlig 80-tall. I tillegg er han av og til countryrock fra de samme tiårene og noen ganger skinner også southern rock referansene til band som både Skynyrd og Black Crowes tydelig igjennom. Sjekk for eksempel “End of the Road”. I låten “Land of No Refuge” minner han mest om The Waterboys og bittelitt om Tom Petty. Som man forstår er alle referanser i orden.
Hans gnistrende versjon av John Morelands “Nobody Gives A Damn About Songs Anymore” er intet mindre enn en bekreftelse på at det er nye tider i amerikansk rock og americana nå. Det er låtskriverne som vinner nå, endelig får de den anerkjennelsen som låtskrivere alltid har strevet etter å oppnå. Vaden er også en solid låtskriver, åpningskuttet “You Can’t Have It All” med sine herlige 70-talls riff og sin refsende tekst til alle som ikke er fornøyd med livet er intet mindre enn en forfriskende rockelåt av ypperste merke.
Rockefesten fortsetter med “Get You High” og den nevnte Moreland coveren. Det er en helstøpt rockepakke unge Sadler har levert fra seg, med fengende låter og krystallrene arrangementer. Et solid album i fra start til slutt og med ti låter som enhver musikkelsker med hjertet bankende spesielt for klassisk rock vil like. Hva framtiden vil bringe for Sadler Vaden er umulig å si, men at siste ord er sagt med dette albumet tviler vi sterkt på.
Kjøp digital, CD og vinyl på Sadler Vaden Bandcamp
[…] slapp sin selvtitulerte debutplate i 2016, til stor begeistring fra redaktør Eiesland og et samlet […]
[…] #Sadler Vaden – Sadler Vaden […]