Skoleferien er her, vi har nådd midtsommer, noe som betyr at vi omtrent halvveis framme på ferden gjennom 2023. Det har blitt ekstremt lite av de ukentlige plateomtalene her på Dust of Daylight dette året. Ikke fordi det ikke er noe bra, ny musikk der ute, men der var noe med tid og hverdag og livet sånn generelt som sluker oss.
Men som i gode gamle dager har vi bestemt dere for å gi alle våre lesere noen albumanbefalinger fra 1. halvår. Her får alle våre bidragsytere lov til å dele sine mest personlige favoritter så langt. Ikke nødvendigvis de platene som ender opp øverst på årslisten og ikke nødvendigvis alltid en plate og en artist man forbinder med americana-sjangeren. Som du sikkert vil skjønne etter hvert som du blar deg nedover listen, dette er en meget underfundig og snål gjeng med individer, men du kan stole på at musikktipsene holder høy kvalitet.
Så når du er klar for å stenge kontordøren eller lukke verktøykassen for en velfortjent sommerferie, så er dette noen av de platene redaksjonen anbefaler at du tar med deg på spillelister rundt i verden denne sommeren. Nyt ukene med frihet og fred, livet blir aldri det samme etter ferien. Vi ønsker alle sammen en perfekt musikalsk sommer, enten det er vinyl, strømming, festivalliv eller øvingslokalet som lokker og frister. Enjoy every sandwich!
Nick Waterhouse – The Fooler
Vi starter med Nick Waterhouse. Hans nye album The Fooler er nok en reise i tiden tilbake til tiden da musikk virkelig hadde personlighet og soul. Retro nytelse for late sommerkvelder. Valgt av: Terje
Hayden – Are We Good
En canadier som har vært med oss lenge er Hayden. På årets album har han fått hjelp fra noen av bransjens aller største, blant annet Feist, deler av The National og Big Thief. En solid porsjon melankolsk indie-folk og et album som smyger seg rolig inn under hjernebarken din og blir værende. Valgt av: Jan Kristoffer
Califone – villagers
Gode gamle Tim Rutili og hans Califone lever fortsatt. Fortsatt er det søken i de lett kryptiske og til dels forvirrende låtene om å finne ut hvordan alt henger sammen, men kanskje er dette hans mest tilgjengelige album så langt i karrieren. Valgt av: Knut André
Jason Isbell & The 400 Unit – Weathervanes
The king of americana er tilbake og det med et album som vi ikke helt så komme. Den vanskelige pandemitiden er forbi og problemer i ekteskapet synes også å være et tilbakelagt stadie nå. Låtene som har blitt til mens vi har ventet, de var definitivt verdt å vente på. Valgt av: Roald, Jan G., Rune T.
Jess Williamson – Time Ain’t Accidental
Jess Williamson utvikler seg stadig og årets album, som egentlig er et break-up album, utmerker seg som et stort steg videre på låtskriverstigen. Albumet har et stort roadtrip potensiale og selv om hun eksperimenterer med litt nye lyder, så løfter det hele prosjektet opp til hennes fineste album så langt i karrieren. Valgt av: Jan G.
Roger Græsberg & Foreningen – Blomsterspråk
Roger Græsberg har etablert seg som en av Norges aller beste låtskrivere og Blomsterspråk bekrefter bare dette. Som Rune skrev i sin anmeldelse da platen kom; Blomsterspråk fortsetter på mange måter der Årringer sluttet, om mulig enda mer melodiøst og enda mer rom til Græsbergs aldeles uovertrufne tekster. Valgt av: Rune L.
Andrew Gabbard – Cedar City Sweetheart
Trenger du litt westcoast, Laurel Canyon og countryrock denne sommeren? Da er det en overhengende stor fare for at Andrew Gabbard har akkurat det du trenger. Alle ingrediensene er på plass, det er bare å suge til seg atmosfæren og nyte et glass god fruktvin i fluktstolen. Valgt av: Rune T.
RVG – Brain Worms
Australsk postpunkband med sitt tredje album, Brain Worms. Det blir ikke mye mer sommer enn når vi hører disse gitarlydene, i hvert fall ikke for oss som var tenåring en gang på 80- eller 90-tallet. Valgt av: Arnulf
Iris DeMent – Workin’ On A World
Hun har den fortsatt, den fantastiske og unike stemmen som skjærer seg gjennom hva det måtte være og som alltid når helt inn til kjernen i oss mennesker. På Iris DeMent sitt første album med originalmateriale på over et tiår leverer hun et tidløst musikalsk dokument. Valgt av: Terje
Say Zuzu – No Time To Lose
Et band fra New Hampshire som har forelsket seg i lyden av altcountry. No Time To Lose har egentlig alt en ordentlig altcountry plate skal ha. Dette minner om en tid vi trodde var forbi, men som vi får lov å nyte med Say Zuzu i høytaleren denne sommeren. Valgt av: Roald
Fruit Bats – A River Running To Your Heart
Eric D, Johnson har hatt noen veldig aktive år i det siste med både Fruit Bats og samarbeidsprosjektet Bonny Light Horseman. Årets album er tydelig preget av en Laurel Canyon/So-cal sound, noe låten “Waking up in Los Angeles” er et godt eksempel på. Hva passer vel bedre til årstiden enn akkurat det? Valgt av: Knut André
Marty Stuart & The Fabulous Superlatives – Altitude
Marty Stuart lager countryplater som ingen andre gjør den dag i dag. Han dykker enda mer ned i westcoastcountryens historie, samtidig som han sammen med sitt strålende backingband rocker avgårde. Dette er rett og slett countrymusikk med fagbrev og påbygning. Valgt av: Jan G.
Robbie Fulks – Bluegrass Vacation
Vår gode venn Robbie fyrer løs med Bluegrass Vacation. Han har over årene forelsket seg mer og mer i den gamle autentiske bluegrassounden, samtidig som han fortsatt lager brilliante melodier. Synge kan han også fortsatt og stemmen hans går som hånd i hanske med stilen han leker seg med. Valgt av: Rune L.
The National – First Two Pages of Frankenstein
Et band som får hjelp av Sufjan Stevens, Phoebe Bridgers og Taylor Swift har en brukbar standing i musikkbransjen. Årets album fra The National er på alle måter mye mer enn bare et brukbart album og fremstår som et av årets aller fineste album. Valgt av: Knut André
Abe Partridge – Love In The Dark
Abe Partridge er sikkert et nytt bekjentskap for mange. En singer-songwriter og kunstner fra Mobile, Alabama, med et kreativt talent som overgår det meste og minner oss litt om Prine og Guy. Skeivt og ekte, slik en ekte sommer er ment å være. Valgt av: Rune T.
Ola Børke – Memories From The Past
Ola Børke har levert et rykende ferskt album denne sommeren. Memories From The Past har engelske tekster og melodier som flyter og svever et sted i det musikalske landskapet mellom pop og country. Valgt av Rune L.
boygenius – the record
Superdupergruppen boygenius med Lucy Dacus, Phoebe Bridgers og Julien Baker er ute med sitt første album etter den kritikerroste og geniale selvtitulerte EP’en fra 2018. the record får frem det beste fra de tre hovedpersonene og spesielt Bridgers med sin unike fløyelsstemme står fram som en yogatime for hjernen mellom de mer intense øyeblikkene. Valgt av: Roald og Arne
The Hold Steady – The Price Of Progress
Bandets niende album, The Price of Progress, gjør akkurat det som det skal. Driver avgårde i karakteristisk stil med Craig Finn sine dramatiske fortellinger fra livets skyggeside som hovedrolleinnehaver. Valgt av: Knut André og Arnulf
Pony Bradshaw – North Georgia Rounder
Pony Bradshaw har etablert som en av de aller fremste låtskriverne og artistene i den litt mer ukjente americanaatmosfæren. Men det er der gullet ligger begravet og North Georgia Rounder viser oss veien. Valgt av: Jan G.
Paul Simon – Seven Psalms
Paul Simon viser seg fra en svært så spirituell side på Seven Psalms og gir oss et album med ett eneste langt spor på 33 minutter. Dette er et album for de ekstra harmoniske og fredfulle sommerkveldene. Valgt av: Arne
Sunny War – Anarchist Gospel
Gospel, blues, soul, americana, folk, dette albumet har i grunnen det meste og Sunny War sørger for å holde deg underholdt gjennom hele kvelden med albumet Anarchist Gospel. Gode hjelpere som bidrar på låtene er blant annet David Rawlings, Jim James og Allison Russell. Valgt av: Terje
Luke Elliot – Let ’em All Talk
Melankolsk, trist, rocka, tungt og seigt, men aller mest et brilliant album fra den utvandrede amerikaneren Luke Elliot. Let ’em All Talk er produsert av Freddy Holm, som gir oss en garanti for vellyd. Elliots livsopplevelser danner grunnlaget for et mørke som få andre har vært i nærheten av i norsk musikksammenheng. Valgt av: Roald
Cowboy Junkies – Such Ferocious Beauty
Legendene i Cowboy Junkies med evigunge Margo Timmins i spissen er tilbake. Pandemitiden gav bandet tid til å komponere og skrive nye låter og Such Ferocious Beauty føles enten som en ny start eller at ringen er sluttet. Valgt av: Arne
Yo La Tengo – This Stupid World
This Stupid World fyller luften med en forventningsfull summing i starten av albumet før den plunker i vei. Yo La Tengo er indierockens svar på en Volvo Penta snekkemotor. Den tøffer stille avgårde og gjør ikke alltid så mye ut av seg, men får deg alltid dit du skal. Valgt av: Jan Kristoffer
The Tallest Man On Earth – Henry St.
Svenske Kristian Matsson har fått med seg fullt band på sitt nye album, men har ikke mistet seg selv. Han skriver fortsatt låter som treffer deg i hjertet og han synger fortsatt med en innlevelse som få kan matche. Valgt av: Rune T.
Ward Hayden & The Outliers – South Shore
Skal du først fylle luften med vellydende americana på en lat sommerdag, så er Ward Hayden & The Outliers siste album et trygt valg. Musikalsk befinner dette bandet seg noenlunde midt i mellom Dwight Yoakam, Eagles og Old 97’s. Hvem kan motstå en slik cocktail i sommervarmen? Valgt av: Rune L.
Jeffrey’s Reverie – We Shall Dance Again
Jeff Wassermans historie er alt for omfattende og full av opplevelser til å kunne beskrive det på et par linjer. Da anbefaler vi heller å ta med deg We Shall Dance Again til en stille stund helt for deg selv og suge til deg alle inntrykkene fra tekstene og låtene. Valgt av: Rune L.
Lucero – Should’ve Learned By Now
Aaaaaaaahhh!!! Rock. Sommer. Varme. Festival. Øl. Lucero. Memphisbandet briljerer på sitt nye album, Should’ve Learned By Now. Har de noen gang fremstått friskere enn de gjør nå? Hvordan har Ben Nichols klart å bevare stemmen si alle disse årene? Det er bare å ta av seg hatten for et av årets aller beste album. Valgt av: Jan G. og Arnulf