Banditos fra Birmingham, Alabama tok med all sin hjemlige varme og fuktighet inn i Magic Mirrors, hvor et telt fylt til randen ønsket å se hva den hårete gjengen hadde å by på.
Det er jo ikke til å stikke under en stol at den selvtitulerte platen fra i fjor er en temmelig ujevn affære, og det bar vel konserten litt preg av også. Men der det skorter på låtmaterialet, det tar bandet igjen i rein energi og spilleglede. For det var livebandet Banditos som holdt hoff i Magic Mirrors. Et fulltallig og svett publikum satte tydeligvis enorm pris på besøket, som nådde frem i tide til tross for at bandbussen i går havarerte bare noen få meter fra der denne skribenten trådte sine barnesko. Effektiv problemløsning fra Vibeke hos Rootsy og Terje, vår mann i Gudbrandsdalen, sørget for transport videre til spillejobb på Lillehammer – før de toget til Gardermoen og tok flyet til Bergen for å svette i teltet.
Det tøffeste med Banditos er banjolyden til Stephen Pierce. All ære til resten av bandet, og særlig vokalist Mary Beth Richardson, men det er Pierce som er drivkraften og bærebjelken. Til tider høres det ut som om han spiller piano, og han flerrer de heftigste lyder ut fra banjostrengene. Det er soul, rythm’n’blues, southern rock og bluegrass smeltet sammen i en steikandes heit musikalsk gryte.
Banditos ga alt, og det ble satt pris på av et klappende og jublende publikum. Som nevnt har de en utfordring på låtsiden, og det ble noen dødpunkter innimellom – men sjarm og energi dekket effektivt over og sørget for at konserten på Bergenfest ble en suksess.
