Av en eller annen grunn lytter verden når Todd Snider prater. Selv om han er åpen om sin kjærlighet til dop og at han ganske så ofte viser seg høy på et eller annet hallusinogen, så har denne formen for mytebygging paradoksalt nok gjort mannen til en respektert ytrer av ord blant folk. Og Todd Snider er jo en historie- og ordkunstner, de legendariske historiefortellingene i løpet av konsertene hans, har nærmest blitt en attraksjon som trekker like mange til konsertene som musikken gjør.

Men det har skjedd en del endringer i livet til Todd Snider det siste året. Han har sluttet å drikke alkohol. Han er blitt skilt fra sin kone. Han har flyttet fra East Nashville til Hendersonville. Og han har tatt opp igjen kontakten med deler av sin egen familie, men har rukket å falle ut med sin gamle mentor, Jerry Jeff Walker. Det aller viktigste er allikevel at han har samlet og skrevet en bunke tekster som han har tatt med seg til de andre i HWA og at de sammen har laget den bunnsolide plata, Rest In Chaos.

Etter forrige album med bandet Hard Working Americans fryktet nok jeg, og sikkert flere med meg, at dette bare var et kortvarig supergruppeprosjekt. Men denne gjengen mente faktisk alvor, Rest In Chaos er akkurat den oppfølgeren vi etterspurte da vi omtalte det selvtitulerte debutalbumet til bandet. Det som for to år siden var et coverband, har transformert seg selv til et rullende på veien, ekte turnerende band som skriver sine egne låter. Den eneste coverlåten denne gangen er Guy Clark’s «High Price Of Inspiration», og med den gamle mannen selv med på gitar. Trolig det aller siste han gjorde i et studio.

#Tilbakeblikk: Hard Working Americans – S/T 

Bandet består av den samme gjengen som sist gang, og det må være lov å bruke en slitt klisje som at medlemmene utfyller hverandre. De har spilt sammen ukentlig i snart tre år og de har blitt et fryktelig godt band, slik alle som øver og som spiller sammen ofte blir. I tillegg så er selvsagt bassist Dave Schools en formidabel produsent og når bandet nå i større grad lar alle medlemmenes talenter skinne, så kan det virke som de er i ferd med å finne sin egen form på saker og ting.

hardworkingamericans_RICDet er et kjempestort album, det klokker inn på nærmere sytti minutter på de tretten låtene, noe som nærmer seg det dobbelte av de aller fleste album gitt ut av andre artister i både americana, rock og andre sjangere. Utfordringen til HWA er at de er like mye, og kanskje aller mest, et jam-band og et bunnsolid liveband. Alle konsertomtaler levner liten tvil om akkurat dette, publikum møter et mer erfarent og hardt arbeidende band enn de aller fleste andre som står på en scene. Men det er krevende å få den oppmerksomheten albumet fortjener blant et stort publikum med denne jam-band/live-rock stylen.

Med all respekt å melde for et ellers aldeles utsøkt band som Hard Working Americans er, men uten Todd Snider sin kreativitet, skriverier og tilstedeværelse kunne nok dette blitt et merkelig anonymt prosjekt. Uansett hvor mange nydelige og unike stillehavstoner verdens mest undervurderte gitarist, Neal Casal, klarer å presse ut av gitaren sin. Uansett hvor fantastisk timingen til bassist Schools og hans øvrige produsentegenskaper er. Uansett om trommeslageren heter Trucks til etternavn. Todd er den livsnødvendige margen i et ellers solid bein.

«Opening Statement» er kanskje det aller beste eksempelet på Snider sin ekstreme kreativitet og hans totale mangel på å følge de vanlige normene for låtskriving. Teksten er basert på argumenter fra en personlig konflikt, en tale president Ronald Reagan en gang holdt og et kurs i fysikk som Snider deltok på. Selv er han usikker på hva teksten betyr for han, men håper at folk finner en mening som passer til deres eget liv. Låten glir avgårde som en sommervarm og tilbakeskuende rockelåt som får tankene over på Tom Petty og California og andre hyggelige ting.

Noen av låtene på albumet inneholder historier som Snider har fortalt på et eller annet vis tidligere. «It Runs Together» er historien om hans kone Melita og hvordan han møtte henne på en rehabiliteringsklinikk for alkoholikere i Arizona. Denne historien finner vi igjen i boken fra 2014, «I Never Met A Story I Didn’t Like», i kapittelet Hugs and Drugs. «Dope Is Dope» husker vi fra en scene i den totalt fjerne filmen «East Nashville Tonight» fra 2013, en film vi også har skrevet om her på Dust of Daylight.

Rest In Chaos er et album man ikke er ferdig med etter en gjennomspilling. Langt som det er, så finnes det selvsagt så mye å fordøye her at man er nødt å ta det gradvis. Det at dette også er et typisk vokse-seg-stort album over tid, gjør det heller ikke enklere. Men det er noen ekstremt flott umiddelbare øyeblikk på albumet også, i tillegg til de låtene jeg allerede har nevnt. Man er for eksempel helt nødt for å få med seg pedal steelen til Jesse Aycock på «Massacre», for ikke å snakke om gitararbeidet til Neal Casal på den smellvakre «Roman Candles».

Høydepunktet på albumet for de aller fleste vil nok allikevel være den ene coveren som bandet gjør. Guy Clark sin «High Price Of Inspiration» gir akkurat like mye mening når Snider synger den som når Clark gjorde det på sitt siste studioalbum fra 2013. Og Snider gjør vokalen sin live over Clark sin egen gitarspilling. Enkelt, sågar simpelt, men akk så effektivt. Hadde den berømte nålen falt i gulvet så hadde man hørt det, så intenst føles dette øyeblikket.

Rest In Chaos trenger mye oppmerksomhet for å gi tilbake det man ønsker seg av et album, og kanskje får man aldri fullt utbytte av Hard Working Americans på plate, men må oppleve disse eminente gutta i levende live for å hente ut den siste delen. HWA har gitt karrieren til Todd Snider en ny dimensjon, for mannen som lever uten bil, klokke og lommebok, så finnes det nok ikke bedre alternativ til sine egne soloshow, enn det å kunne gå rett på scenen, opp til mikrofonen, foran et band med noen av verdens beste musikere, og bare vrenge sjela si fullstendig og stole på at det er det folk er kommet for å høre.

Kjøp Hard Working Americans – Rest In Chaos som CD/Vinyl/Bundle

 

 

 

 

Forrige artikkelAleksander S. Nilsen – Lead Me
Neste artikkelFredagsvideo: Silver Lining – Don’t Belong
Kontakt: jan@musikkbloggen.no Southern man. Født på samme dag som Hank Williams, dog ikke samme år. Har hørt på musikk daglig siden 1981. Jobbet på 90-tallet i Flekkefjords største platebutikk. Oppdaget alt.country og bandene Whiskeytown, Uncle Tupelo og Jayhawks på denne tiden. Skriver mest om nye utgivelser innen americanasjangeren. Hører mest på Drive-By Truckers, Son Volt, Steve Earle, Townes van Zandt, Jason Isbell, Neil Young, Guy Clark, John Prine, Warren Zevon og Jason Molina.

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here