Vår gode venn Todd Snider og hans alltid blendende vakre muse, Elizabeth Cook, spiller seg selv i hovedrollene på Barnes Brothers sin film “East Nashville Tonight” fra 2013. Eller gjør de egentlig det? Spiller seg selv altså. Spiller de eller er de faktisk slik i virkeligheten? Og hva slags type filmsjanger er egentlig dette? Dokumentar, mockumentary, komedie, satire, stonerflick…? Etter å ha sett filmen ble jeg bare enda mer forvirret enn det jeg trodde var mulig.
Hovedstoryen er at Elizabeth Cook en gang ble utfordret av David Letterman til å gjøre talkshowvertinnerollen på egen hånd. Noe hun gjorde en test-audition på, i Ed Sullivan Theatre, en gang etter at hun hadde deltatt på showet hans. Etter dette er det blitt lagt et stort press på Elizabeth om å gjøre innspillinger av et fullt show i både California og New York, noe som stresser Cook så voldsomt at hun aller helst bare vil trekke seg fra hele greia.
Vår venn Todd Snider, som er langt ute på “shrooms” gjennom store deler av filmen, overtaler henne til å la han arrangere talkshowet og ta det opp i nabostrøket i East Nashville, sammen med lokale komikere og artister. Veien fram til dette showet er ikke helt problemfri og Snider og Cook gjør sitt beste for å snakke så mye “baloney” og røyke så mye grass, at selv om du konsentrerer deg svært intenst om filmen, så kan jeg garantere at du faller helt ut innimellom.
Det er som en evig lang bohemsyretripp inn i en verden av galskap, vennskap og musikalsk forbrødring. Det er om mulig noe av det mest surrealistiske jeg har sett. Åpningen føles som en blanding av “Deliverance”, “Heartworn Highways” og “Searching For Wrong Eyed Jesus”, men fortsettelsen er en huskestue som ikke ligner på noe du har sett tidligere.
Historien forteller at Barnes Brothers skulle i starten av 2013 forsøke å lage en dokumentar om Snider og Cook, to av de mest kjente musiker og bohemskikkelser som bor i East Nashville, en del av Nashville som må kunne sies å være countrymusikkens svar på Montmartre i 20-åra. De hadde nok ikke sett for seg hvor krevende denne oppgaven var og det kan virke som den egentlige planen druknet i sprit og dop, samtidig virker det som storyen til det surrealistiske lavterskel talkshowkonseptet “East Nashville Tonight”, har vokst fram som en bieffekt av all galskapen.
En av de aller mest crazy scenene i filmen er når Snider besøker den sleske og styrtrike drugdealeren Pattoneè i Disgraceland med den lengste narkohandlelisten noen har sett. Han blir sittende å vente i timevis, hele tiden mens det dukker opp andre “kunder” som får det de skal ha, blant annet Cook som får påfyll i den største pilledosetten verden noensinne har sett. Hele scenen er så malplassert og urealistisk og mentalt forstyrrende at det trolig vil gnage store hull i hjernebarken hvis jeg ser scenen flere ganger.
Skal man nevne noe som er positivt med filmen sett med musikalske øyne, så er det veldig fint å se flere fine singer/songwriters, folk som vanligvis ikke er for mye i rampelyset, tre fram og gjøre en låt sammen med Snider eller på egen hånd i filmen. Kieran Kane, Tim Carroll, Jeff Austin, Chuck Mead, Tanya Coe og Kevin Gordon er noen av de som deltar.
Filmen avsluttes selvsagt med at Snider og Cook setter opp talkshowet “East Nashville Tonight”. Om det blir en suksess trenger vi ikke røpe hvis det er noen som har lyst til å se hele filmen, men vi kan si at legendariske Phil Kaufman er en av gjestene og at komikeren som opptrer i showet har verdens desidert dårligste humor. Om det var ironi eller ikke, men vi kan ikke la være å sitere Elizabeth Cook mot slutten av showet;
“I can’t wait to show this to David Letterman.”
En film med flere referanser til uvøren omgang med narkotika og psykedelika skal man lete lenge etter. Så gjenstår det å gjøre seg opp en mening om dette kun er snakk om skuespill, et spill for galleriet eller at alle bare er så hinsides far out som det kan virke som til tider. Jeg vet ærlig talt ikke om jeg hadde vært klokere om jeg hadde visst den hele og fulle sannheten.
Filmen leier eller kjøper du direkte fra siden www.eastnashvilletonight.com
PS: Låten “Dope is Dope” kan man høre og se i filmen i en scene der gjengen sitter rundt pokerbordet og alt stashet flyter rundt helt åpenlyst. Låten blir også å finne på Hard Working Americans sitt nye album Rest In Chaos som kommer i platehyllene 13.mai.
