fbpx

Todd Snider – Agnostic Hymns & Stoner Fables

Vår gamle venn Todd Snider er her igjen. Sist vi hørte noe fra den kanten så kom han med liveplaten “The Storyteller”. Denne gangen får vi en plate fullspekket av nye låter og Sniders unike tekster, under tittelen “Agnostic Hymns & Stoner Fables”.

Og jeg tror tittelen kan være ganske så betegnende. Som en mann som har et ganske så lemfeldig forhold til så vel gud som lettere narkotiske stoffer, så gir han gjerne inntrykk av at inspirasjonen er hentet både herfra og derfra.

Todd Snider har fått hjelp av både Jason Isbell og Amada Shires på denne platen, og det kan virkelig merkes. Det er fetere gitarer og mer rockeøs enn vi har hørt fra Hr. Snider siden de riktig gamle dager når Dan Baird fra Georgia Satellites var med i backingbandet hans The Nervous Wrecks.

Platen er akkurat passe skeiv, der vokalen ikke alltid henger på takten – og fiolinen og koringen til Amanda Shires trykker oppunder Snider og gir den en helt ny dimensjon omtrent som Scarlett Rivera og Emmylou Harris gjør på Dylans “Desire”.

For oss som bor i trygge, lille Norge – forholdsvis forskånet for finanskrise, 99% movement, søkkrike banker som velter både eget og andre lands økonomi mens vanlige mennesker mister hus, hjem og familie – så er det vanskelig å sette seg inn i grunnlaget og bakgrunnen for mye av musikken som kommer fra USA i disse dager.

Eksempelvis kan vi se på Springsteens siste plate, der en ganske så sint Bruce forsøker å si sitt om situasjonen. Og for folk i USA så er det viktig at de som gir ut musikk og kommer ut til folket på den måten faktisk ER sinte og forteller verden om hvor urettferdig samfunnet oppleves.

Den som mer enn noen andre har gjort den jobben i mange år, om enn godt skjult bak humor og morsomme tekster, er Todd Snider. Og der jeg på mange måter mener Springsteen feiler på sin nye plate, så treffer Snider den amerikanske folkesjela på absolutt alle punkter.

På “Agnostic Hymns & Stoner Fables” tar Todd Snider steget frem i rampelyset som en av de viktigste forkjemperne for rettferdighet for den vanlige mannen i gata. En av de 99%. Som ikke skal la Mr. Big Shot 1% slippe unna. Humoren er fortsatt på plass, men Snider er hakket kvassere i pennen, og litt mer direkte i sine meldinger. Vi ante det ville komme. Etter de siste platene “The Devil You Know”, “Peace Queer” og “The Excitement Plan” så har han blitt stadig mer politisk. Men ikke på sammen måte som f.eks Steve Earle. Han forkynner ikke den “rette oppfatning”, derimot gir han oss et litt skeivt bilde på situasjonen og lar oss tilsynelatende komme opp med vår egen oppfatning av situasjonen.

Jeg har forsøkt å IKKE skrive dette, av frykt for å stemple Snider som protestsanger, men han fremstår for meg mer og mer som Dylan gjorde tidlig på 60-tallet, når folk trengte et forbilde som turte å si ifra, og det de fikk var “Blowin’ In The Wind”. For dette er egentlig ikke protestsanger, dette er en slags samfunnskritikk, men samfunnskritikk som ikke er direkte sint – kanskje mer skuffet. Men samtidig veldig veldig rett på sak.

Det beste eksemplet er kanskje “New York Banker”, en fantastisk historie om hvordan “good things happen to bad people”. En krass og bitende fortelling om hvordan flertallet har et helt annet syn på rettferdig fordeling enn det rike mindretallet. Og den nevnte tekstlinjen kan gjerne bli 99% organisasjonens mantra.

“In Between Jobs” er også et godt eksempel, der han gjør en talkin’ blues som er noe av det mest sjarmerende Snider har i sin katalog til dags dato – humoristisk levert men med et tema som samtidig er veldig alvorlig.

Vi må også nevne coveren av Jimmy Buffets “West Nashville Ballroom Gown” som virkelig svinger, selv om den samtidig ikke henger på greip taktmessig. Det er på en måte akkurat slik det SKAL låte… vindskeivt og samtidig med et trøkk og en intensitet og ikke minst en gjennomført ro som bare Snider klarer å mønstre når det er snakk om et såpass alvorlig tema

Til slutt så trekker vi frem platens bestelåt, “Brenda”. Fantastisk vindskeiv i harmoni med Amanda Shires, og en fengende melodi som tilsynelatende går litt utenom Sniders samfunnskritiske tekster. Eller… gjør det egentlig det ? Lytt, og gjør deg opp din egen mening.

Platen finnes både på cd og vinyl, og bestilles hos Todd Snider (eller kjøpes i en hvilken som helst butikk – da Hr. Snider har det som så fint kalles distribusjonsavtale)

Hør “Brenda”:
[media id=630 width=650 height=20]

Hør “New York Banker”:
[media id=629 width=650 height=20]

Siste artikler

Lest dette?