Av og til undrer jeg på om det finnes en hemmelig låtskriverbrønn i Sverige, voktet av en tekstfetisjist som kun har tillatt et lite knippe mennesker å drikke fra det magiske vannet som gjør den tørste låtskriveren i stand til å sette sammen ord til fraseringer og setninger som beskriver komplekse følelser på tilsynelatende enkle måter. Det virker så enkelt, men det er så ubeskrivelig komplisert.
Den svenske brønnvakten har i sin tid sluppet inn blant andre Evert, Cornelis, Ulf, Stefan og Lasse. Og han har sluppet inn Charlie Engstrand Sommar. Ute med sin fjerde plate, så har han aldri fått den posisjonen noen av sine kolleger har fått, hverken i Sverige eller i Norge. Med mindre man er låtskriver selv, for blant kolleger i Sverige skattes han høyt. Noe som ikke er så vanskelig å forstå, om man gir “Bortom Orden” litt tid til å synke.
For Charlie Engstrand Sommar skriver så hakesleppet er et faktum allerede fra første låt. Blodfansene i Dead Microphone Records etablerte sitt eget plateselskap når de hørte at Charlie hadde en plate klar som ingen ønsket å gi ut. Bakmennene har hentet ham til Oslo flere ganger, og forstod at dette måtte ut til folket der ute.
Forbi eller bortenfor ordene, kan tittelsporet oversettes med. Beyond er nesten et bedre ord. For Charlie har en unik evne til å å si så utrolig mye med så lite.
Ordene hans beskriver livserfaring, og han spinner fortellinger rundt liv der ute som på en eller annen måte er berørt av omstendigheter de ikke helt kan kontrollere. Gjerne i retning av ensomhet, desperasjon eller tungsinn – men alltid med en utvei…
Du är for ung för memoarer,
du är for gammal for Club27.
Det finns en nödutgång,
i varje kärlekssång.
Blant mine favoritter er “Skorstensblick”, om et forhold som gikk i filler – og hvor vi finner linjene over. “Långsam song” er en vakker, duvende vise om nettopp det. Langsomhet.
“Död åt var poet” er en uhyre aktuell låt, i Sverige så vel som i et kulturnorge underlagt antikultur-partiet FrP. En kampsang for kunstnere verden over, som blir kneblet og fjernet og fra sine myndigheter får beskjed om at det de gjør er uten verdi, da det ikke gir umiddelbare klingelyder i kassen. Medfører det ikke reine inntekter så er kultur overflødig og unødvendig. Et lite slag mot et ensidig fokus på kommersiell verdi…
Platens sterkeste spor heter “Allting faller”, der en ung jente sitter på jernbanesporet og venter på toget, siden alt har ramlet i grus rundt henne og veien opp igjen fra grøften føles uoverkommelig og så alt for bratt…
“Spöke” er en snedig måte å skrive en låt om ensomhet og behovet for å finne seg selv, kamuflert som en spøkelsesang.
Slipp Charlie Engstrand Sommar inn i livet ditt. Det vil ta litt tid å fordøye alt dette, men jeg lover at det er verdt innsatsen. Maken til låtskriver og visesanger skal vi lete lenge etter her hjemme – så da er det så fint at han har fått drikke av den svenske låtskriverbrønnen og velger å dele det med oss.