Caleb Caudle – Crushed Coins

Et av årets mest etterlengtede album er Caleb Caudles Crushed Coins. Etter at han i fjor reiste på kryss og tvers av USA sammen med konen, der de kombinerte turné med sightseeing og et ønske om å finne… noe, så skrev Caleb låtene som skulle bli til Crushed Coins. 

Og la det være sagt med det samme – dette er en triumf av en plate. Caleb har laget en enda bedre samling låter enn han gjorde på utsøkte Carolina Ghost. Stemmen hans kan nesten beskrives som fløyelsmyk, men er samtidig så full av kraft at den spikrer deg til veggen når han forteller sine historier.

Der Carolina Ghost var en countryplate, så lener Crushed Coins seg mye mer på det som nå engang kalles Americana – med et bredere spekter av innfallsvinkler. Jeg ville nok kalt det alt. country, slik den en gang låt, bare med en mer melankolsk vokal – ispedd litt 70-talls popmusikk. Produsent Jon Ashley – som har jobbet med Dawes og War on Drugs har satt sitt preg på lydbildet, og det låter til tider som noe vi kunne hørt på radio i 1978. Lydbildet sitter så utrolig behagelig i øret, og gir stemmen til Caleb enda mer styrke og mulighet til å komme gjennom. 

Crushed Coins har blitt en melankolsk plate, spekket med utsøkte tekster der Caleb tar opp savn, sorg og en følelse av å være på drift i en verden der man ikke helt har fotfeste. 

Lytt til vindunderlige “N.Y.C in the Rain”, og minst like vakre “Headlights” – der Caleb virkelig viser hva som bor i ham som både låtskriver og vokalist. Deilige “Love That’s Wild” er en perfekt liten kjørelåt, og oppveksthistorien i tittelsporet “Crushed Coins” er verdt platen alene. 

Det er ingen svake sport fra Caleb Caudles hånd på denne platen, og den er noe så spesielt som en lykkepille av et melankolsk mesterverk. Lytt til teksten på “Six Feet From The Flowers”, så skjønner du hva jeg snakker om. Det er så hjerteskjærende i sin enkelhet, måten han maler bildet av et kjærlighetsforhold som ble avbrutt på den mest brutale måte.

Caleb Caudle er mer enn noen gang en novelleforfatter, der han serverer sine historier på knappe 3 minutter, satt til musikk. La oss håpe Norgesturnéen blir en realitet i år, det har Norge fortjent!